IL TEMPO

ÅFJORD
0-1 22'
2-0 69'

Sjansestatistikk: 7-6
Forhold: Et vått Nissekollen-dekke skulle gi angrepskåte IL Tempo-kanoner alle muligheter til å skape lassevis med sjanser og hurtig pasningsspill. Dessverre tok fyllenervene overhånd for flesteparten og da hjalp det ikke at Vogel, Lamøy, Bekken og Ellingsen gjorde "comeback".

Til tross for at Smolan, Hoff, Olsen og Dalehaug var ute, stilte IL Tempo mannssterke til dyst opp til sesongens andre hjemmekamp på Nissekollen. Motstander var topplaget Åfjord som skulle få merke et revansjesugent IL Tempo-lag med klare ambisjoner om å melde seg på i toppen av tabellen igjen. Eikebrokk og Jenssen inntok et såkalt spillende midtstopperpar, Bekken inntok sin vanlige posisjon og Lamøy og Ellingsen skulle danne et særdeles løpssterkt angrepspar. Tanken var god, men det skulle vise seg at det var de små, helt avgjørende situasjoner som skulle vise seg avgjørende, gjerne med nevnte kvintett i hovedrollen.

Åfjord la seg som ventet bakpå, slik de gjør hver eneste kamp, også mot IL Tempo i sesongåpningen og satset på gjenvinninger og raske overganger. Med et ballsikkert IL Tempo i åpningen medførte ikke dette noen sjanser whatsoever for bortelaget, men det skulle igjen vise seg at tålmodigheten blir helt avgjørende for kamputfallet. IL Tempo slutter allerede halvveis i omgangen å rulle ball, gjøre seg flid i oppbygningen og pasningsspillet og trer seg etter hvert inn i floker det er vanskelig å komme ut av med ballen i beina. Åfjord begynner å vinne ballen høyere og høyere i banen og får etter hvert også ro i gjenvinningsfasen. Pressleddet til IL Tempo , i hovedsak midtbanen blir liggende mellom Åfjords forsvar og midtbane, noe som skulle vise seg å bli helt avgjørende.

Åfjord flytter opp sine indreløpere i angrepsrekka og vinner gjentatte ganger andreballene. Hverken Aalbu, Preller og Johnsen på midten faller langt nok ned og Sarheim velger å markere ut ving fremfor å gå i sikring. Dette medfører et nesten konstant overtall for Åfjords del og de tar også ledelsen på et hurtig tatt frispark når Eikebrokk snur ryggen til. Tommelfingerregel nummer 1: Snu aldri ryggen til ballen! Keeperdebutant Magnus Jystad avverger det første skudd, men returen faller dessverre rett i føttene på Åfjords spydspiss. Minutter senere er samme mann gjennom igjen, men Jystad avverger nå mesterlig.

Etter hvert oppstår den reneste bytteorgasme på sidelinja etter at Bekken tråkker over, Larsen får fylleknekk og Ove Hoff kommer etter hvert inn. Sistnevnte truer i kombinasjon med Ellingsen Åfjord-forsvaret flere ganger og det er bare millimetere om å gjøre at det ikke står 1-1. Lamøy har nå falt ned i Bekken-posisjonen og er titt og ofte spillbar og skaper igjen ro i IL Tempos pasningsspill. Dessverre mangler det en goalgetter på topp, en som kan gjøre det uventede, dra av to mann og dunke ballen i mål. Eirik Rønning kan det meste og dribler av horder av motspillere i perioder, men blir paralysert når han nærmer seg mål. Enten er pasningen til fri spiller for dårlig, eller så blir avslutningen preget av dårlig overblikk, lite konsentrasjon og manglende balanse.

Sistnevnte står for kampens prestasjon i 2. omgang når han på Henry-vis slår pasning til seg selv forbi hele Åfjords høyreside og kommer etter hvert alene med keeper fra skrått hold. Geir Bekken står på bakerste stolpe og hopper og skriker, mens Rønning har planer om å få gullfugel for seg selv og skyter et helt forferdelig skudd med utoverskru mange meter utenfor målet til medspillernes store forferdelse. Likevel skal det sies at det i 2. omgang ikke er stort mange andre enn akkurat Rønning som skaper sjanser.

IL Tempo begynner å presse litt høyere i jakten på en fullt fortjent utligning, mens akkurat når laget er i ferd med å sette et visst press er Jystad veldig uheldig i målet og mister en enkel ball til Åfjord-spissen som igjen er påpasselig frempå og ruller ballen i tomt mål. Synd for Magnus, som ellers spilte en prikkfri kamp med flere strålende redninger. Ellers skal sies at Jystad ble utsatt for en helt forferdelig takling av en Åfjord-spiller, uten at dommeren reagerer i det hele tatt. Ja, faktisk ender situasjonen opp med innkast til Åfjord etter en tofotsstempling i høy fart. Senere skulle det vise seg at ankelen til Jystad var i så dårlig forfatning at kampen mot Ørland en snau uke etterpå gikk fløyten.

Sarheim hadde en dårlig omgang på høyrebacken og Ove Hoff trakk ned som noe av en blanding av høyre back og stopper. "Elg" spilte trolig sin beste omgang i IL Tempo-skjorta noen sinne og selv om han var i konstant undertall og fikk lite hjelp av Aalbu på høyreside, som forsvant helt i 2. omgang, ble det knapt skapt en sjanse på IL Tempos høyre side. Også Englandsfarende Fredric Vogel kom inn ved pause og gjorde sine saker utmerket, med stor innsats og et hjerte dunkende for klubben og sine medspillere jobbet han til tider for to og satte inn en rekke viktige taklinger. Da er det ikke så farlig at touchen enda ikke sitter helt som den skal.

Etter Åfjords 2-0 scoring virker begge lag å være ferdige med kampen. Åfjord nekter å ta noen risker ved å sende for mange folk i angrep og IL Tempo innser at årets første hjemmetap er et faktum og at vi foreløpig kan se langt etter opprykket.