|
Sjansestatistikk:
13-6
Forhold: Årets første
og eneste hjemmekamp på Terra-banen
og tidenes beste hjemmebane for IL
Tempo. Skulle savnet av en skikkelig
hjemmearena vise seg som et godt omen
eller skulle de dårlige relasjonene
til Heimdal medføre negative
følger for seierssugne "Giganter".
For lagene spilte verken om 3 poeng,
opprykk eller noe annet. Lagene spilte
om en kasse pils. Og da er IL Tempo
kjent for å gi alt.
Game, set, pils. Robert Preller hevdet
i ettertid at var det en kamp IL Tempo
skulle vinne denne sesongen, så
var det denne. Da fikk det ikke bety
så mye at Ørland er suveren
seriemester og forlengst er klare
for opprykk og comeback i 4. divisjon
neste sesong. For 3. kamp på
rad for IL Tempo den verst tenkelige
starten på en fotballkamp. Kaptein
Hoffs oppvarming er som vanlig under
enhver kritikk og varme tanker går
tilbake til gamle dager, da Morten
Berg kjøre militær oppvarming
og virkelig satte standarden for god
arbeidsinnsats og blødende
knær.
Lamøy gjorde en av sine velkjente
late entrances og IL Tempo var klar
til å vinne. Med suppekameratene
Johnsen og Jenssen ute dannet Lamøy
midtbanesentral sammen med comeback-kid
Kenneth Aalbu og Erik Hoff startet
sin første kamp denne sesongen
som høyre back. En plass han
til tider behersket til fulle og gjorde
stas på tilnavnet "Spasma."
Begge lagene virket like sløve
i starten, men IL Tempo var endelig
sjef over ballen igjen, noe laget
ikke har vært siden 2-1 seieren
over Øya FC. Når Ørland
klinket sine utallige drylere i retning
vårt bakrom og Bjørn
Flyen i målet, var det ingen
som så for seg at det skulle
resultere i scoringer imot. Men det
var altså det som skulle skje.
Den første muligheten avverger
Flyen mesterlig til corner, men Ørland
får helt utpresset stange inn
hjørnesparket fra høyre.
Sarheim virker paralysert og man kan
mer enn antyde at man virket redd
for å skitne til sin nypussede
isse. Samme mann stod for dagens brøler
ikke mange minuttene etterpå,
når Ørlands bakre firer
på fjerde forsøk får
klinktreff og kyler ballen i vei i
retning Ørlands hengslete,
men gode, spiss. Sarheim ser ut til
å ha en enkel jobb og lader
volley-kanonen, men misser. Faktisk
misser han totalt og Ørland-spissen
får komme helt alene med Flyen
og gjør ingen feil.
IL Tempo-forsvaret virker nå
en smule skakkjørt og Eirik
Rønning på venstrebacken
gjør også en rekke defensive
feil som følge av dårlig
konsentrasjon og vilje. Larsen virker
lite behjelpelig fra sin venstre kant
og byr Eirik ofte på 2 mot 1
situasjoner i mot. Heldigvis er Bjørn
Flyen på alerten helt bakerst
og skilter med en rekke feberredninger
som holder IL Tempo inne i kampen.
IL Tempo har vært veldig gode
på faste situasjoner etter sommerferien
og det var også disse som skulle
vise vei når laget kjemper seg
inn i kampen. Kanskje litt overraskende
da Ørland har massevis av duellstyrke,
man kan likevel stille seg spørsmålet
om de har tilstrekkelig med kløkt
da de virker lette å vippe av
pinnen med fyord og sjikanering vi
ikke ønsker å gå
inn på i detalj her.
Erik Hoff slår en rekke gode
frispark fra midtbanen og det er en
av disse som Erik Eikebrokk ruver
høyest på i kamp med
keeper og en hel rekke Ørland-kjemper.
Ballen havner i nettmaskene og IL
Tempo er tilbake i kampen med et smell.
2-2 følger ikke lenge etterpå,
på en ny fast situasjon, denne
gang på et frispark fra høyre
på høyde med 16-meter
som Vegar Olsen lurer inn kjøkkenveien
etter først å ha dunket
ballen i stanga. Eikebrokk har nå
blod på tann i kampen om poengplukkern,
toppscorern og servitæren. Larsen
og Preller har mye jobb å gjøre,
men Larsen blir av taktiske årsaker
byttet ut og plassert på stopperplass
i pausen for å ha mindre muligheter
til å knappe innpå.
Aalbu og Lamøy løper
og løper på midten og
Olsen ser ut til å ha fått
kontroll på forsvaret til tross
for Sarheims tidligere blemmer. Flyen
står bak en ny redning og legger
med det grunnlaget for en god kontring
fra IL Tempo. Sarheim utnytter det
tidlige bakrommet som Joakim Rønning
jager i. Jokka tar med seg ballen
med en flott touch og stormer mot
keeper med to Ørland-spillere
hakk i hæl. En tidlig avslutning
setter keeperen totalt ut av spill
og ballen ruller pent og pyntelig
inn i lengste hjørne. Herlig
at Joakim endelig scorer etter en
rekke misbrukte muligheter tidligere
i kampen.
Rett før pause kom aviskjendisen
Bruno Coelho inn for Steinar Larsen,
sistnevnte kommer i pausen inn for
Sarheim for å nøytralisere
Ørlands kjappe spiss. Larsen
har stålkontroll i 2. omgang
om man ser bort ifra en skandaløs
pasningsfeil etter 10 sekunder i 2.
omgang. En omgang som skulle vise
seg å bli ganske tam og kjedelig.
Begge lagene virker å ha løpt
fra seg og til og med Ørland
virker litt lei av å slå
alle de spekulative langballene i
retning angrepet. Derfor har de nå
begynt å slå høye
baller i stedet, gjerne rett oppover.
Litt molboaktig, spør du oss.
IL Tempo ler og koser seg og er på
alerten defensivt. Offensivt er det
lite som skjer og mot slutten av kampen
rettes fokus mot å holde Ørland
på avstand, noe laget greier
relativt fint. For første gang
på ganske mange år kontrollerer(!!)
IL Tempo inn en et-målsledelse.
Kampen summerer opp sesongen på
en ganske så god måte.
IL Tempo slår serielederen og
spiller godt og sjanseskapende perioder
og utviser kontroll defensivt. I andre
perioder virker nærmest alle
spillerne sløve og ukonsentrerte
og viljen til å vinne virker
fraværende. Likevel får
denne kampen stå som et eksempel
til etterfølgelse foran neste
sesong. For da...ja, da skal IL Tempo
rykke opp slik at laget endelig får
spise kirsebær med de store.
I 4. divisjon. Vi ønsker Ørland
lykke til, dere kan nok trenge det.
Neste år, gutta! NESTE ÅR!
Denne sesongen er game, set, pils.
Vi avventer avlevering fra Ørland. |
