SVERRESBORG 2
1-0 18'

IL TEMPO
1-1 R. Preller 27' (Bjørgum)

Sjansestatistikk: 7-16
Forhold: Forferdelig forhold som vanlig på Havstein kunstgress, men garderobene var pusset opp siden sist, selv om Rønning jr. utviste misnøye med flisleggingen. Resten av IL Tempo utviste misnøye med kunstgressmatta, men i klokkesvingen ble det etter hvert folksomt.

14 mann stilte til dyst på Havstein kunstgress i ubehaglig temperatur på en langt fra kvalitetstemperert kunstgressmatte, og vi husket tilbake til barnehagen da vi konkurrerte om hjørnene i sandkassa, der hvor det var mest sand og spaden fikk briljere med sitt volum. Uvisst hvem som benyttet seg av fasilitetene best, men Eirik Rønning så i alle fall ut til å få hetesjokk allerede etter 2 minutter da han kom alene med keeper etter en serie frekke finter og tunneler, men valgte å droppe avslutning og heller løpe hjemover.

Sverresborg 2 på sin side hentet som ventet inn en rekke feterte stjerner til sesongens høydepunkt for deres del, samt egen heiagjeng. Ingen hørte dem, ingen så dem, men de skal ha befunnet seg opp i en av gressbakkene rundt stadion der deres Sverresborg-effekter gikk i ett med agronomien. Sverresborg kom seg etter hvert av Eirik Rønning-sjokket og presset hele 1. omgang med 3 spisser som merkelig nok greide å hindre IL Tempo å spille seg fri rettvendt rundt midtlinja. Behovet for en ballmøter foran spissene var markant og Erik Eikebrokk kom altfor lavt i banen, i sterkt kontrast til det Geir Bekken og Joakim Rønning ville gjort i samme rolle.

Hjemmelaget tok også ledelsen tidlig kampen da en lompe av et skudd sneik seg inn helt oppunder tverrliggeren og Ove Hoff viste prov på dårlig spenst da han bare greide å fiste ballen enda lenger opp i krysset. Sverresborg-spillerne kysset på hverandre og klasket hands med dommeren, som forøvrig dømte en prikkfri kamp. IL Tempo lot seg ikke affisere i større grad, laget har tross alt blitt ganske vant til å ligge under denne sesongen, for så å heve seg og komme sterkere tilbake, så også nå.

Vidar Jenssen, som åpnet kampen usedvanlig uryddet og knotete, begynte å utfordre vingen sin og kom seg fri utallige ganger høyt opp i Sverresborgs banehalvdel. Her skulle selvsagt Eikebrokk vært og satt opp en vegg eller lignende, men han stod igjen i midtsirkelen sammen Hoff. Dermed hjalp det ikke så mye at Preller og Johnsen kom på gode løp, de ble nemlig aldri frispilt rettvendt. Heller ikke Larsen og Bjørgum viste seg spesielt gode i frispillingsfasen feilvendt, noe som er tankevekkende tatt deres størrelse og muskuløse volum i betraktning. "Kjerringer," ropte Sarheim fra benken og dunket neven i veggen så det knaket i innbytterboksene.

Den neste ti minuttersperioden skulle bli et vedvarende bombardement av Sverresborg-målet etter en rekke utmerkede dødballer. Eikebrokk, Olsen, Larsen og flere til fikk avslutet fra innenfor 5-meteren, men et vell av Sverresborg-spillere formet en fleretasjes vegg på mållinja og fikk avklart på høyst spektakulære måter. Men intet kunne de gjøre da Tor Haakon Bjørgum flikket et oppspill i rommet foran Robert Preller, som kjempet seg foran sin oppasser og bredsidet ballen i lengste hjørne. 1-1 og IL Tempo hadde virkelig markert seg. Og det skulle fortsette.

Det ville stått 2-1 bare minutter senere da Steinar Larsen stormet fri fra høyre, skyter en pasning til en umarkert Bjørgum som bredsider ballen i mål fra 4 meter. Men dessverre hadde kampens utmerkede dommer, i dette tilfellet Geir Amundsen, sett en forseelse et eller annet sted som kvalifiserte til offside. Synd for Bjørgum som var flere meter onside til og med i det øyeblikk han scoret.

Pause og Sverresborg-spillerne tusler svette og fæle til sin trener Buhaug, som kaster siggen i bakken og ytterligere manifesterer sin posisjon i laget. "Hør her gutter," sier han, før han ikke kommer på mer og si og stirrer apatisk ut i lufta med et lurt blikk. Så sette alle seg ned på ræva og slukker tørste med Buhaugs høyst ukonvensjonelle styrkedrikker.

IL Tempo på sin side blir enig om å utfordre mer på flankene, spille fri backene og få igang kortpasningsspillet. Dette fungerer til en viss grad, men fortsatt står Eikebrokk med hendene på ryggen innenfor midtsirkelen og rommet foran Sverresborgs stoppere blir ikke brukt i det hele tatt. Ikke før Johnsen og Hoff flytter seg en etasje høyere i banen etter at Antonsen og Eriksen kommer inn, men dette fører mest til at midtbanen blir underbefolket og hjemmelaget tar sitt første grep om kampen. IL Tempo blir upresise i pasningsspillet, slår mye langt og kreftene ebber etter hvert ut. Sverresborg kommer på en håndfull kontringer på slutten, som faktisk burde ha gitt tellende resultat, men det ville vært høyst flatterende om Sverresborg skulle tatt alle tre poengene i denne kampen.

Kampen sett under ett, burde IL Tempo selvsagt vunnet. Haaken ville i form puttet på flere gode muligheter i 2. omgang, men det er liten tvil om at samme mann ble snytt for straffe 10 minutter før slutt. Sverresborg-stopperen vingeklipte Haaken bakfra og det er en prestasjon at kampens utmerkede dommer står 4 meter unna og sier at spilleren legger seg. Til og med Sverresborg-spillerne måtte trekke på smilebåndet og riste lattermildt på seinem grosse dumbkopf.

Konklusjonen får være at IL Tempo er relativt fornøyd med 1 poeng, selv om vi burde vunnet, akkurat som mot Bjørgan/Fosen. Likevel er det en god følelse ikke å ha tapt enda, men det fører forhåpentligvis ikke med seg at laget knyter seg offensivt og blir redde for å gå i angrep. Forsvaret spiller en ny god kamp og det bør gi laget en enda større hunger etter å gå i angrep. Nå har tunga slått seg vrang og det er intet mer å si enn at allerede i morgen venter en minst like tøff kamp mot tabellnabo som også er ubeseiret så langt. Med seier leder IL Tempo igjen serien og to uavgjort på rad spiller IL Tempo aldri. I morgen er forresten også dommeren forventet å møte opp...