ÅFJORD
1-1 54'

IL TEMPO
0-1 Johnsen 15' (Jenssen)
1-2 Bjørgum 59' (Johnsen)

Sjansestatistikk: 8-6
Forhold: Sommerlig temperatur på sommerhalvøya i Åfjord. Veiene gikk veldig fort å kjøre på og det var ingen problemer å rekke ferja.

Etter intens forhandling natten gjennom kom Tor Haakon Bjørgum endelig til enighet med IL Tempo-styret angående kontingenten for denne og tidligere sesonger, slik at 14 "Giganter", og ikke ulykkestallet 13, reiste utover til Åfjord grytidlig lørdag morgen. Ja, onde tunger hevder det var så tidlig at Robert Preller knapt hadde lagt seg før han måtte opp igjen. Vegar Olsen og Kenneth Aalbu forsøkte så godt de kunne å ikke bli sett sammen med sine groupies, og dro tidlig i forveien for å operere som sporhund, med Erik Hoffs sorte Audi i hælene.

Under parolen "henger det kroker på veggen, er det neger i huset" tråkket "Biff" klampen i bånn og kom som vanlig først frem etter en hasardiøs forbikjøring på oppløpssiden. Vidar Jenssen på sin side hadde med seg vaselin, men måtte til sin forferdelse innse ved kampslutt at Haaken ikke skulle dusje likevel.

Mange ristet på hodet i forbindelse med laguttaket, men det hadde sine taktiske årsaker. Berg skulle bidra med løpskapasitet og sikringsjobb for en offensiv Eirik Rønning, mens John Johnsen skulle opererer i Bekken-rollen. Ellers var planen at Vidar Jenssen skulle slå tidlige innlegg fra sin høyre back-posisjon, og fortsette de flotte trekantkombinasjonene med Kenneth Aalbu, som Charlottenlund fikk lide under i mars.

IL Tempo tar grep om kampen og spiller fri Vegar Olsen gang på gang fri i midtbaneleddet. Eirik Rønning får mye rom på venstresiden, men IL Tempo blottlegger seg altfor mye bakover. Begge backene og begge indreløperne gikk samtidig, slik at kun Eikebrokk og Dalehaug stod igjen bakerst. Åfjord greide ikke å utnytte dette, men det var nære på noen ganger. Ledermålet kom veldig tidlig, kanskje for tidlig. Jenssen, Aalbu, Preller og Johnsen kombinerte på høyresiden, ballen spratt ut igjen via Prellers skulder til Jenssen som la inn på dirra. Johnsen vippet ukontrollert, og alt annet enn spektakulæert, ballen over sin oppasser og dunket ballen, alt annet enn hardt, inn ved nærmeste stolperop. 1-0, men uten at IL Tempo tok seg fornøyelsen av å feire målet i spesielt stor grad.

Et videre kampforløp var nå ett av to. IL Tempo overkjører Åfjord og avgjør kampen i løpet av omgangen, eller IL Tempo slipper Åfjord inn i kampen igjen grunnet dårlig jobbing og få gjenvinninger. Det siste skjedde. Åfjord har fortsatt ikke så mye å komme med, men det har ikke IL Tempo heller. Åfjord stenger mye av bakrommet og oppspillene bakfra er ikke presise nok, det blir bare nesten. På slutten av omgangen greier IL Tempo til og med å kludre det til flere ganger på høyresiden med slurvete pasninger og elendige valg. Spesielt Jenssen og Dalehaug virket overmåtes sløve en periode.

Jenssen gikk ut ved pause, Sarheim inn, mens Bjørgum og Hoff hadde kommet inn for Johnsen og Larsen litt før. Med Sarheim og Bjørgum på banen var det duket for flere baller i bakrom, noe som var fornuftig nok mot Åfjord, som hadde fått beskjed om å stå høyere i pausen. Trekker var ikke spesielt vellykket for Åfjord, men det førte til at IL Tempo fikk mye strekk i laget pga. mange bakromsforsøk fra IL Tempo. Åfjord jobbet bra og kom i en periode vinnende ut av nærmest alle dueller. En slik duell får de også utligningsmålet på, når en Åfjord-spiller på midten takler ballen til en medspiller som står flere meter i offside. Dommeren vinker ikke og ballen havner etter hvert til Åfjords innbytter som plasserer ballen under en ellers prikkfri Ove Hoff.

"Hva nå?" tenkte nok de overraskende mange tilreisende IL Tempo-supporterne. Var det et slikt spark i stetten IL Tempo trengte, eller var dette starten på slutten for opprykkssesongen? Selv om diagonalpasningen ble kritiserte hyppig underveis i 2. omgang, var det nærmest bare den som skapte muligheter. Overgangene til IL Tempo var tragiske i dag, men med det store bakrommet var det intet annet enn fornuftig av IL Tempo å forsøke å gjennomføre noe vi vet vi er gode på. Haaken slet lenge med timingen i løpene sine og førstetouchen, men lykkes endelig rett etter scoringen når han demper seg forbi oppasseren på førstetouchen og plasserer ballen i langhjørnet.

Fortsatt var det 30 minutter igjen og IL Tempo legger seg nå i en flat firer på midten for å ri av stormen og vinne flere dueller på midtbanen. Indreløperne hadde store tendenser til å ligge for bredt og gi Åfjord overtall sentralt i banen. 4-3-1-2 formasjonen fungerte ikke spesielt godt verken offensivt eller defensivt i dag, men det er en tilvenningssak for nye spillere i nye posisjoner. Vi vet alle hvor godt den fungerer og hvor effektiv den er når flyten og kjemien er til stede. Det er enda tidlig i sesongen og med noen flere treninger og kamper i beina er det hevet over tvil at den vil fungerer minst like bra som i fjor.

Bortekamp mot Åfjord var ikke noe vi så på som en enkel oppgave og til tross for stor misnøye med egen underholdningsverdi og få sjanser, er det likevel godt å vinne på en dårlig dag. Åfjord stengte av bakrommet og var disiplinerte hjemover og en anelse forsiktige fremover. Det kan bli mange slike kamper denne sesongen og derfor er det viktig å ikke miste tålmodigheten for tidlig, noe vi hadde tendenser til i denne kampen. Dessuten er det godt å se at spillerstallen er så bred at alle 14 bidrar og at flere av innbytterne er med på å avgjøre kampen til vår fordel.

Nå er det uvisst når neste kamp er, men høyst trolig blir den satt opp mellom 3. mai og 13. mai en gang, alt ettersom hva Bjørgan bestemmer seg for, ettersom IL Tempo har ytret ønske om å spille bortekampen først grunnet problemer med hjemmebane.

Alle kom seg velberget hjem fra Åfjord denne gang, men til neste tur håper vi alle at Nils Dalehaug glemmer å ha avføringsmiddel i før kamp-maten.

PS: Tor Haakon Bjørgum spilte sin 50. kamp for IL Tempo. Nils Dalehaug debuterte for IL Tempo i offisiell sammenheng.