|
Sjansestatistikk:
6-7
Forhold: Igjen gode forhold i stabile
ABRA-hallen. En kjølig vind
fra nordøst, men den kunne
nesten ikke merkes. Overskyet.
Charlottenlund møtte opp enda
tidligere enn sist gang, mens IL Tempo
valgte å sette oppmøte
til ti minutter før kampstart.
Planene om lagbilde ble av demokratiske
årsaker kansellert og flere
av såkalte talentfulle unggutter
glimret med sitt fravær grunnet
billig øl på byen mens
de mer etablerte opererte med mer
solide unnskyldninger med alibi og
troverdighet. Sarheim, Halvei og Berg
henviste til legeerklæring og
kink i nakke, kne og hofteparti, mens
Robert Preller og Steffen Ellingsen
lot seg friste av rus i hyggelig lag.
Eivind Arne Bjaaland og Steinar Larsenvar
ute med feber, men sistnevnte ble
lurt til å spille etter lovnader
om kapteinsbind. Et bind som ikke
ble medbrakt til kjempens store frustrasjon.
Kenneth Aalbu og John Johnsen forsøkte
å prate seg inn på laget,
samt å slippe å spille
mer enn 1. omgang, grunnet diverse
sosiale lag og foreninger med ølen
som sentralt objekt i sin logo. Aalbu
spilte hele 1. omg, mens Johnsen takket
for seg kvarteret før slutt
i 2. omg. Begge forlot hallen til
trampeklapp fra et stort oppgulp av
tilskuere.
Charlottenlund åpnet som vanlig
kampen i høyt tempo, mens IL
Tempo måtte spille seg varme
ved å spille ball i hatt med
CSK-spillerne, alá sist kamp.
IL Tempo spilte seg frem til halvveis
innpå CSKs banehalvdel, mens
CSK ikke greide å bryte høyt
på IL Tempos banehalvdel. Dermed
ble det ikke mange sjanser i 1. omgang,
men etter mange flotte kombinasjoner
mellom Eirik Rønning og John
Johnsen på venstre, og Jenssen
og Aalbu på høyre, utnyttet
IL Tempo etter hvert overtallet sentralt
i banen. Rønning spilte gjennom
unge Hoff på blank goal, men
"Elg" skjøt hårfint
utenfor. Oppskriften var den samme
minutter etterpå, men denne
gangen fomlet Hoff med ballen for
lenge. Ove var forøvrig et
konstant uromoment til tross for sin
noe spede bygning og jobbet utretttelig
defensivt.
Scoringen skulle likevel komme, da
spillet ble omhyggelig bygd opp bakfra
med forløsningen på venstre
siden. Rønning jr. slo et par
tuneller for moro skyld og kombinerte
med Johnsen før ballen endte
hos Tor Haakon Bjørgum, som
havnet i en-mot-en med CSK-backen.
Bjørgum dro elegant av én
før han slo et flott innlegg
med yttersiden av venstrefoten rett
i mål. 1-0 til IL Tempo, noe
som på dette tidspunktet var
fullt fortjent. Faktisk var det ikke
før inntil et par timer før
kampstart at en hårsår
Bjørgum innfridde kravet om
oppmøte til tross for hekseskudd
etter et dårlig utført
markløft tidligere i uka. Ironisk,
ikke sant?
Med Erik "Biff" Hoff ute,
måtte Eikebrokk bekle ankerrollen
og mante til konsentrasjon i minuttene
etter scoringen. Derfor var det ikke
mindre enn fortjent at CSK scoret
etter at Eikebrokk klønete
mistet ballen på egen banehalvdel
etter forsøk på tunnelpasning.
Både Dalehaug og Smolan burde
avverget, men ballen smøg seg
uansett inn i lengste hjørnet.
Ledelsen var borte nesten før
den oppstod. For enkelt.
Heldigvis lot ikke IL Tempo utligningen
gå nevneverdig innpå seg
og spesielt Kenneth Aalbu tok tak
på midtbanen. Jenssen gikk på
utallige offensive løp fra
sin backplass, og ingen vet nøyaktig
hvor mange ganger CSKs venstreside
ble utspilt etter veggspill mellom
nevnte duo. Geir Bekken entret etter
hvert også banen for å
forvalte sin klokskap og årelange
oppbygde rutine, men måtte i
stedet bite i seg slengbemerkninger
om ny hårfarge og et noe uteknisk
løpesett. Bekken skyldte på
dårlige treningsgrunnlag, mens
Rønning skyldte på hårføneren.
Forsvaret spilte en utmerket kamp
og det var hevet over enhver tvil
at de opprettholdt konsentrasjon og
storspillet utover i 2. omgang. IL
Tempo-spillerne begynte å tære
på kreftene akkurat som sist,
men spilte denne gang en langt mer
fornuftig 2. omgang rent taktisk enn
sist. Charlottenlund ble tvunget til
å pumpe ballen inn i vår
16-meter, der Dalehaug, Olsen, Eikebrokk
og Smolan ryddet opp i det meste.
Charlottenlund kom kun til 4 store
muligheter i omgangen, en lobb i tverrliggeren,
et skudd som sneiet krysset, en redning
på streken og et skudd som ble
blokkert på 12 meter.
IL Tempo fulgte oppskriften til punkt
og prikke så lenge kreftene
varte, men da tok Joakim Rønning
ballen i egne hender, dvs. føtter.
Etter en langt innkast, til Jenssen
å være, mottok Joakim
ballen ti meter inne på egen
banehalvdel, tverrvendte i sålemottaket
og avanserte 20 meter langs sidelinje
med flere CSK-spillere på ryggen.
En tofotsfinte satte ytterligere to
motspillere ut av spill før
en skulderrykk og øyenbrynheving
forløste det nødvendige
rom sentralt i banen. Rønning
crosset over høyresiden av
CSK-forsvaret og satte opp Bjørgum
i en ny en-mot-en situasjon. Bjørgum
virket adskillig mer bestemt enn tidligere
i kampen og dro seg ut mot venstre
før han fyrte av et prosjektil
med venstra som ikke stoppet før
det fant nettmaskene.
Dette skulle vise seg å bli
kampens siste scoring, men ikke uten
dramatikk. Dommeren la til flere minutter
og IL Tempo opererte på slutten
i et taktisk virrvarr med brede spisser
og uten press på ballfører.
Formasjonen minte om noe alá
6-2-2, men uten at CSK greide å
benytte seg av kaoset. Stor ros til
Dalehaug og Olsen som virkelig viste
en kvalitetsmessig progresjon utover
kampen.
PS: Charlottenlund stilte med en rekke
spisser som scoret godt over 70 mål
hver forrige sesong. En av dem scoret
til og med flere mål sist sesong,
enn laget han spilte på. Men
det hjalp ikke mot IL Tempo-forsvaret... |
