NIDAROS
1-5 41'

IL TEMPO
0-1 E. Hoff str 12' (Larsen)
0-2 Eikebrokk 19' (Preller)
0-3 J. Rønning 26'
0-4 Larsen 31' (Preller)
0-5 E. Rønning 38' (Olsen)

Sjansestatistikk: 6-19
Forhold: Det var festfotball i samtlige minutter og folk lurte på hvor de brasilianske strendene, det lettkledte damene og den stekende sola var blitt av. Konklusjon: IL Tempo svikter aldri, selv om sola gjør det. Tidlig summerparty på Lade kunstgress. IL Tempo er og blir herskere av Lade FK sin hjemmebane.

Jada, gutta! Nå slipper vi heldigvis å se drømmende oppover på tabellen og sikle på 1. plassen, for i skrivende stund har vi den endelig igjen. 1. plassen er som en softis, den smaker best i starten, men den kan bli kvalmende i lengden, og spiser du for mye, er det ikke noe igjen av den og du må kjøpe en ny. Ja, livet i seg selv er på mange måter som en soft-is.

Nidaros stod med 0 poeng før dagens kamp, men har rykte på seg for å ønske å slå IL Tempo ned i støvlene, gjerne med skitne midler og ufine metoder, men kampen i dag skulle etter hvert vise seg å bli en hyggelig sammenkomst, men med enkelte verbale og fysiske sammenstøt underveis. IL Tempo tok slagplanen underveis i oppvarminga, mens Nidaros valgte den tidligere IL Tempo-strategien å komme rett til kamp og kutte ned på oppvarming. Planen var såre enkel egentlig, press høyt, jobb til krampa tar deg og ha det morsomt ellers. Ikke Rosenborg-artig, som har så masse "uflaks," men mer sånn IL Tempo-ha-det artig. Dra heller en tuttis for mye enn en for lite, legg gjerne en skru ekstra i ballen, spill gjerne 40 trekk på egen banehalvdel, gjerne på en-touch osv...

Nidaros hadde på mange tapt kampen på forhånd. IL Tempo tok ledelsen da den utleide(?) IL Tempo-keeperen Andreas Bjørnhaug såvidt var borti Steinar Larsen, som gikk i bakken så det sang og rullet nesten ut av banen. Budskapet fra Larsen var enkelt, han ville ha straffe - og fikk det. Eksekutør var Erik Hoff, som misset sist lagene møttes på Lade kunstgress, men gjorde heldigvis ingen feil denne gangen og smalt ballen nådeløst i nettaket.

Joakim Rønning lovet på forhånd scoring og misset håpløst på et par "sitters" tidlig i kampen, men skulle slå tilbake senere. Erik Eikebrokk besørget ny scoring få minutter da han la inn en gratis og høyst ufrivillig bananskru på skuddet som sneik seg forbi en knestående Bjørnhaug. IL Tempo var inne i en utrolig god periode og koste seg tydeligvis på banen. Variasjonen var enorm og kombinasjonene var mange. Alle gikk i angrep, men heldigvis ikke alle på én gang, sikringsspillet fungerte og ikke minst var det en enorm aggressivitet i gjenvinningsfasen ledet av Steinaldo, Jokka og Robert Preller.

3-0 var et perfekt bevis på ovennevnte da Joakim Rønning kriger til seg ballen, drar noen ukonvensjonelle og til nå ukjente sålefinter før han bredsider ballen forbi Bjørnhaug helt nede ved stolperota. Kampen virket kjørt for Nidaros, som nå var mest opptatt av å ta tunneler på hverandre og kjefte på dommeren. Nidaros' eneste sjanse i kampen kom da IL Tempo stod litt for høyt med for mange folk og Nidaros' sympatiske kapteni kom alene med Ove, som avverget med et tigersprang. Dette var det eneste Nidaros hadde å by på i 1. omgang, som ble regelrett avkledt på midtbanen - en midtbane som fikk terningkast 6 på IL Tempos "Under Lupen" før sesongen.

Eikebrokk gikk ut med skade kvarteret før pause, og vrakede Nils Dalehaug kom inn som stopper, flyttet Eivind Bjaaland ut på venstre back og Eirik Rønning opp i en slags fri rolle på midtbanen - i noe som skulle minne om en 4-4-2 formasjon. Utrolig morsomt at også spillerne begynner å forstå seg på de taktiske momentene ved angrepsspill og omstilling til forsvarsspill. Spillerne flyter rundt omkring offensivt og bytter posisjoner over en lav sko, men omstiller seg på utmerket måte og går rett i press på motspiller. IL Tempo har garantert aldri tidligere vunnet ballen så ofte i guntige posisjoner. Dog ville Drillo og Rosenborg-fanatikerne sikkert blitt sinna, ettersom vi etter deres mening vant ballen for høyt i banen og ikke hadde noe bakrom å utnytte.

4-0 kommer etter et av kampens beste angrep, ingen telte antall trekk, men de fire siste var i alle fall av det nydelige slaget. Preller ble spilt fri av Hoff sr. på høyre, som slo videre på første til Larsen som vendte innover og dunket ballen i hjørnet keeper kom fra til stormende applaus fra innbytterbenken. 5-0 ble besørget fullt fortjent av Eirik Rønnig som jobbet knallhardt hele kampen og bød på en hel rekke tunneler og finesser. Nidaros reduserte rett før pause da IL Tempo satte linja nesten på målllinja foran Ove Hoff og lot Nidaros nærmest dytte ballen i mål.

Likevel var det aldri fare på ferde og til tross for en hel rekke bytter, debut for Thomas Eriksen og sesongdebuter for Joakim Rønning og Eivind Bjaaland fylte alle spillerne sine roller og gjorde en enorm jobb. I 2. omgang la IL Tempo seg lenger bak for å utnytte det enorme bakrommet og la Haaken fråtse, men sistnevnte slet med å få timingen til å stemme og mistet etter hvert mye av selvtillitten etter to misser på gode sjanser og en hel rekke offsideavblåsninger. Steinar Larsen og Ove Hoff byttet plass, mens Ørjan Antonsen foretok sesongens første rambukk på sin ving og fikk en rambukk tilbake. Kun Ørjan fikk gult kort dog, mens Ove greide å snakke på seg et kort og Haaken fikk kort for å bælme bort ballen.

For moro skyld avsluttet vi kampen med Joakim Rønning og Vidar Jenssen aka. "Helan og Halvan" på midtbanen, uten at det så ut til å svekke laget spesielt. Vegar Olsen begynte etter hvert å bli lei av å puffe på Nidaros-spissen og satte kursen mot Nidaros-målet. IL Tempo spilte stor fotball med kunstnerisk frihet de siste 5 minuttene og Olsen kom til to fete muligheter, men traff tverrliggeren to ganger etter at ballen gled av hans blonde isse, trolig som resultat av for mye gelé og en dårlig glattetang.

PS: IL Tempo satte i dag rekord med 5 kamper på rad uten tap. Thomas Eriksen debuterte. Tor Haakon Bjørgum gikk av banen for første gang siden 2003-sesongen uten å score.