|
Sjansestatistikk:
9-11
Forhold: Flatås forsøkte
å skape Rosenborg-stemninger
denne tirsdagskvelden med flombelyst
gressmatte som de vannet behørig
før kampen, glisne tribunder
og 4-3-3 formasjon, med et låst
spillemønster. IL Tempo møtte
opp med dirkesett og Fredrik Lamøy,
men måtte løfte døra
av hengslene for å komme inn
i kampen igjen. Da var det nesten
for sent...
IL Tempo stod før denne kampen
med tre strake tre-poengere og gikk
hele august måned uten tap.
Likevel var det mange såkalte
eksterne skeptikere som viftet med
pekefingeren og brummet med frådend
kjeft. IL Tempo vinner aldri fire
kamper på rad, er mer regelen
enn unntaket og de skulle vise seg
å få rett igjen. Til tross
for at laget befinner seg en hel evighet
unna opprykksklare Ørland,
skal det ikke mer til enn 3 seire
mot middelmådige lag før
IL Tempo oppfører seg som en
eplekjekk keiser uten ferdigheter
og moral. Oppmøtettidspunktet
blir glatt oversett av flere og pengene
som burde vært investert i nye
leggskinn, skruknotter og pannebånd
blir i stedet lagt igjen i pølseboden
utenfor stadion eller i kassa på
Shell. De såkalte stjernene
dukker opp et par minutter før
kampstart, jogger et par lette strekk
over matta for å vise hvor gode
de er. Så blåser dommeren
i fløyta og IL Tempo-spillerne
har mer lyst til å lage sandslott
enn å jage revansjelystne Flatås-spillere.
Det gikk som det måtte gå,
det skjønte jo alle. Et totalt
sviktende kollektiv med enorm mangel
på taktiske ferdigheter, selvinnsikt
og vilje taper de fleste fotballkamper.
Likevel viser IL Tempo både
titt og ofte frem sine iboende ferdigheter,
spesielt indiviuelt, men også
kollektivt. Men det er de dårlige
periodene man husker best fra slike
kamper. At IL Tempo aldri kan lære.
Starten på omgangen åpnes
litt usikkert. Flatås virker
bedre enn forventet, noe IL Tempos
generelle holdning til reflekteres
klart gjennom Rønning jr. sin
kommentar etter kampen: "De må
ha fått mange nye spillere -
de var jo mye bedre enn i vårkampen."
Selvsagt har ikke Flatås blitt
det spor bedre siden sist, men de
har lyst til å vinne. IL Tempo
har lyst til å bygge sandslott.
Flatås tar initiativet fra start
av og spesielt midtbanen sliter med
å henge med hjemmelagets hyppige
ballforflytninger. Flatås angriper
tilnærmet likt hele kampen.
Spiller fri høyre midtsopper
som dryler ballen i retning motsatt
cornerflagg. Her dukker det opp et
par kjappe jævler som løper
fra Sarheim og Jenssen kampen igjennom,
utenom når Jenssen sparket dem
ned innenfor 16-meteren og skylder
på teatralske ferdigheter. Derimot
kommer ledermålet på høyresiden,
når Erik Hoff for n'te gang
gambler på at Olsen skal vinne
en 1 mot 2-situasjon og lar sin spiller
løpe upresset mot vår
bakerste firer. Olsen blir rundet
og Hoff uffer seg og får strekk
i nakke, skinke, lår og pupp.
Tjukken.
På dette stadiet i kampen har
fortsatt IL Tempo selvtilliten fra
den siste tids gode resultater innad
og fnyser av målet og ser fremover.
Laget skaper et par halvsjanser, men
det er tydelig at Flatås virkelig
har bestemt seg for å vinne.
Spillerne løper og løper,
takler og takler. Ja, faktisk får
de hele 6 gule kort, uten at IL Tempo
får et eneste et. Larsen viser
seg frem ved et par anledninger når
han legger et par motspillere å
ryggen og fyrer av et skudd som keeper
får slått til en corner
som det ikke blir noe ut av. Første
og siste gang denne kampen at Larsen
angriper målet, resten av kampen
vender han stort sett hjemover og
slår støttepasninger
med både sprett og skru i mens
han filmer og kjekker seg og skulle
ønske han hadde vært
med i The Apprentice.
Til tross for sin sjikanerende veltrenthet
er Larsen mannen bak utligningmålet.
Eikebrokks frispark blir i blinde
flikket til Vegar Olsen, som takler
ballen i mål fra 6 meter. Forøvrig
ikke den eneste taklingen til Olsen
denne kampen. Lysluggen pådro
seg alle Flatås-spillernes vrede
etter denne scoringen og taklet etter
det alle sammen - flere ganger. 1-1
og IL Tempo virket passe fornøyd
med å kvittere forholdsvis enkelt.
Forøvrig den fjerde kampen
på rad IL Tempo scorer på
dødball.
Dessverre varer ikke gleden, da en
plutselig treg Vidar Jenssen blir
fraløpt. En ting er å
bli fraløpt av antilopen John
Johnsen, men når alle Flatås-spillerne
gjør det må man begynne
å lure på hva førerkort-tilværelsen
har gjort med den tidligere så
lettbeinte jævelen fra Fossegrenda.
Flatås går rett i angrep,
men sitt enmannsangrep, som tidvis
overbefolker IL Tempos banehalvdel,
og Jenssen ser sitt snitt til å
spenne bein på stakkaren som
går i bakken som en Flatås-spiller.
Dommeren blåser straffe og det
er 2-1 bare sekunder etter utligningsmålet.
IL Tempo-spillerne uffer seg litt
igjen og setter pånytt igang
med å jakte utligning og grep
om kampen. Igjen er det på dødball
laget gjør det og både
Preller og Olsen fyrer løs
fra 5-meteren, men kommer ikke forbi
Flatås-muren, som har hele laget
plassert på mållinja.
Flatås virker med ett mer nervøse
og virke ikke lenger like interesserte
i å gå i angrep. Problemet
er bare at IL Tempo ikke har noe som
helt flyt i det tradisjonelle kortpasningsspillet
og spissene jager heller ikke bakrommet
om ønskelig. Oppspillene bakfra
er stort sett dårlige og upresise,
mens mottakene er enda verre. Flatås
ser faktisk ut som et godt organisert
lag i vårt kreative fravær.
Ti minutter før pause er så
Vidar Jenssen på farten igjen.
Eller, farten, er kanskje ikke rett
ord å bruke for en som ikke
blir registrert i politiets radarkontroll,
verken med eller uten bil, men istedet
for å skyte ballen til en medspiller,
skyter Jenssen ballen rett i mål,
via en Flatås-spiller som står
i veien på cirka 16 meter. 3-1
til hjemmelaget og de har knapt skapt
sjanser på egenhånd. Lamøy
har byttet plass med Halvei og har
fått organisert pressleddet
i midtbanen og sideforskyvningen.
Flatås får ikke lenge
utnyttet rommet foran og bak vårt
stillestående forsvar. Men IL
Tempo skaper heller ikke stort og
omgangen ebber ut med 3-1.
I pausen forsøker IL Tempo
å stramme opp hverandre og mane
til innsats og villskap. Flatås
virker totalt uinteressert i å
angripe på noe annet enn med
Norge-metoder, Basma-pasninger i angrep
og Frode Johnsen-headinger fra bakken
og i mål. Bruno Coelho kommer
inn for Frank Halvei og tilfører
laget vilje og tenning, men virker
litt for opptatt av å sparke
bort ballen og hale bort tiden. Dessuten
har han lært seg et nytt banneord;
"asså" som ikke helt
gir den tiltenkte mening.
Eikebrokk kommer alene gjennom, men
bommer. Eikebrokk kommer alene gjennom,
og scorer. Eikebrokk står alene
på 2 meter, og lobber over.
Kjapp oppsummering av andre omgang.
IL Tempo tør endelig å
presse høyere og tvinger hjemmelaget
til panikkartede klareringer og vanskelige
oppspill. IL Tempo får tid til
å starte utallige angrep bakfra,
men greier ikke å få reduseringen
før det er snaut 10 minutter
igjen av kampen. Lamøy løper
og løper, Olsen takler og takler
og Smolan bytter bukse. Preller har
brukket lårhalsen, men løper
likevel fordi motspillere, 1-2-3,
det er bare minutter igjen av kampen
på stillingen 2-3 og Preller
sentrer inn foran mål. Der står
Eikebrokk og lobber. Kampen er over,
IL Tempo tapte for første gang
på 5 kamper og Flatås
har sikret seg en mulighet til å
ta 2. plassen i avdelingen etter Åfjords
tap for Øya. |
