IL Tempo (4-4-1-1):
<- 33. Magnus Jystad 45. min
5
-> 22. Stig Smolan 45. min
6
5. Magnus Sarheim
5
18. Vidar Jenssen
4
3. Vegar Olsen
6
11. Eirik Rønning
3
8. Fredrik Lamøy
7
2. Erik Hoff ©
3
<- 17. Frank Halvei 45. min
4
-> 14. Bruno Coelho 45. min
6
19. Robert Preller
6
0. Erik Eikebrokk
4
7. Steinar Larsen
6
Formasjon:

3 stjerner:
Børs-kriterier
Børsdebatten ser ikke ut til å ta slutt og det er jo vel og bra. For at diskusjonen skal få et mer håndfast og konkret preg over seg, legges her kriteriene for børspoengene ut.

1 -
Forsøkte ikke engang
2 - Forsøkte, men mislyktes
3 - Dårlig
4 - Underkjent
5 - Brukbar/godkjent
6 - OK
7 - Bra
8 - Meget god
9 - Strålende
10 - Gigantisk

Harde fakta:

FLATÅS
1-0 13'
2-1 23' str

3-1 34'
---

3
(3)

IL TEMPO
1-1 Olsen 22' (Larsen)
3-2 Eikebrokk 84' (Larsen)

2
(1)
Kampreferat:

Sjansestatistikk: 9-11
Forhold: Flatås forsøkte å skape Rosenborg-stemninger denne tirsdagskvelden med flombelyst gressmatte som de vannet behørig før kampen, glisne tribunder og 4-3-3 formasjon, med et låst spillemønster. IL Tempo møtte opp med dirkesett og Fredrik Lamøy, men måtte løfte døra av hengslene for å komme inn i kampen igjen. Da var det nesten for sent...

IL Tempo stod før denne kampen med tre strake tre-poengere og gikk hele august måned uten tap. Likevel var det mange såkalte eksterne skeptikere som viftet med pekefingeren og brummet med frådend kjeft. IL Tempo vinner aldri fire kamper på rad, er mer regelen enn unntaket og de skulle vise seg å få rett igjen. Til tross for at laget befinner seg en hel evighet unna opprykksklare Ørland, skal det ikke mer til enn 3 seire mot middelmådige lag før IL Tempo oppfører seg som en eplekjekk keiser uten ferdigheter og moral. Oppmøtettidspunktet blir glatt oversett av flere og pengene som burde vært investert i nye leggskinn, skruknotter og pannebånd blir i stedet lagt igjen i pølseboden utenfor stadion eller i kassa på Shell. De såkalte stjernene dukker opp et par minutter før kampstart, jogger et par lette strekk over matta for å vise hvor gode de er. Så blåser dommeren i fløyta og IL Tempo-spillerne har mer lyst til å lage sandslott enn å jage revansjelystne Flatås-spillere.

Det gikk som det måtte gå, det skjønte jo alle. Et totalt sviktende kollektiv med enorm mangel på taktiske ferdigheter, selvinnsikt og vilje taper de fleste fotballkamper. Likevel viser IL Tempo både titt og ofte frem sine iboende ferdigheter, spesielt indiviuelt, men også kollektivt. Men det er de dårlige periodene man husker best fra slike kamper. At IL Tempo aldri kan lære. Starten på omgangen åpnes litt usikkert. Flatås virker bedre enn forventet, noe IL Tempos generelle holdning til reflekteres klart gjennom Rønning jr. sin kommentar etter kampen: "De må ha fått mange nye spillere - de var jo mye bedre enn i vårkampen." Selvsagt har ikke Flatås blitt det spor bedre siden sist, men de har lyst til å vinne. IL Tempo har lyst til å bygge sandslott.

Flatås tar initiativet fra start av og spesielt midtbanen sliter med å henge med hjemmelagets hyppige ballforflytninger. Flatås angriper tilnærmet likt hele kampen. Spiller fri høyre midtsopper som dryler ballen i retning motsatt cornerflagg. Her dukker det opp et par kjappe jævler som løper fra Sarheim og Jenssen kampen igjennom, utenom når Jenssen sparket dem ned innenfor 16-meteren og skylder på teatralske ferdigheter. Derimot kommer ledermålet på høyresiden, når Erik Hoff for n'te gang gambler på at Olsen skal vinne en 1 mot 2-situasjon og lar sin spiller løpe upresset mot vår bakerste firer. Olsen blir rundet og Hoff uffer seg og får strekk i nakke, skinke, lår og pupp. Tjukken.

På dette stadiet i kampen har fortsatt IL Tempo selvtilliten fra den siste tids gode resultater innad og fnyser av målet og ser fremover. Laget skaper et par halvsjanser, men det er tydelig at Flatås virkelig har bestemt seg for å vinne. Spillerne løper og løper, takler og takler. Ja, faktisk får de hele 6 gule kort, uten at IL Tempo får et eneste et. Larsen viser seg frem ved et par anledninger når han legger et par motspillere å ryggen og fyrer av et skudd som keeper får slått til en corner som det ikke blir noe ut av. Første og siste gang denne kampen at Larsen angriper målet, resten av kampen vender han stort sett hjemover og slår støttepasninger med både sprett og skru i mens han filmer og kjekker seg og skulle ønske han hadde vært med i The Apprentice.

Til tross for sin sjikanerende veltrenthet er Larsen mannen bak utligningmålet. Eikebrokks frispark blir i blinde flikket til Vegar Olsen, som takler ballen i mål fra 6 meter. Forøvrig ikke den eneste taklingen til Olsen denne kampen. Lysluggen pådro seg alle Flatås-spillernes vrede etter denne scoringen og taklet etter det alle sammen - flere ganger. 1-1 og IL Tempo virket passe fornøyd med å kvittere forholdsvis enkelt. Forøvrig den fjerde kampen på rad IL Tempo scorer på dødball.

Dessverre varer ikke gleden, da en plutselig treg Vidar Jenssen blir fraløpt. En ting er å bli fraløpt av antilopen John Johnsen, men når alle Flatås-spillerne gjør det må man begynne å lure på hva førerkort-tilværelsen har gjort med den tidligere så lettbeinte jævelen fra Fossegrenda. Flatås går rett i angrep, men sitt enmannsangrep, som tidvis overbefolker IL Tempos banehalvdel, og Jenssen ser sitt snitt til å spenne bein på stakkaren som går i bakken som en Flatås-spiller. Dommeren blåser straffe og det er 2-1 bare sekunder etter utligningsmålet.

IL Tempo-spillerne uffer seg litt igjen og setter pånytt igang med å jakte utligning og grep om kampen. Igjen er det på dødball laget gjør det og både Preller og Olsen fyrer løs fra 5-meteren, men kommer ikke forbi Flatås-muren, som har hele laget plassert på mållinja. Flatås virker med ett mer nervøse og virke ikke lenger like interesserte i å gå i angrep. Problemet er bare at IL Tempo ikke har noe som helt flyt i det tradisjonelle kortpasningsspillet og spissene jager heller ikke bakrommet om ønskelig. Oppspillene bakfra er stort sett dårlige og upresise, mens mottakene er enda verre. Flatås ser faktisk ut som et godt organisert lag i vårt kreative fravær.

Ti minutter før pause er så Vidar Jenssen på farten igjen. Eller, farten, er kanskje ikke rett ord å bruke for en som ikke blir registrert i politiets radarkontroll, verken med eller uten bil, men istedet for å skyte ballen til en medspiller, skyter Jenssen ballen rett i mål, via en Flatås-spiller som står i veien på cirka 16 meter. 3-1 til hjemmelaget og de har knapt skapt sjanser på egenhånd. Lamøy har byttet plass med Halvei og har fått organisert pressleddet i midtbanen og sideforskyvningen. Flatås får ikke lenge utnyttet rommet foran og bak vårt stillestående forsvar. Men IL Tempo skaper heller ikke stort og omgangen ebber ut med 3-1.

I pausen forsøker IL Tempo å stramme opp hverandre og mane til innsats og villskap. Flatås virker totalt uinteressert i å angripe på noe annet enn med Norge-metoder, Basma-pasninger i angrep og Frode Johnsen-headinger fra bakken og i mål. Bruno Coelho kommer inn for Frank Halvei og tilfører laget vilje og tenning, men virker litt for opptatt av å sparke bort ballen og hale bort tiden. Dessuten har han lært seg et nytt banneord; "asså" som ikke helt gir den tiltenkte mening.

Eikebrokk kommer alene gjennom, men bommer. Eikebrokk kommer alene gjennom, og scorer. Eikebrokk står alene på 2 meter, og lobber over. Kjapp oppsummering av andre omgang. IL Tempo tør endelig å presse høyere og tvinger hjemmelaget til panikkartede klareringer og vanskelige oppspill. IL Tempo får tid til å starte utallige angrep bakfra, men greier ikke å få reduseringen før det er snaut 10 minutter igjen av kampen. Lamøy løper og løper, Olsen takler og takler og Smolan bytter bukse. Preller har brukket lårhalsen, men løper likevel fordi motspillere, 1-2-3, det er bare minutter igjen av kampen på stillingen 2-3 og Preller sentrer inn foran mål. Der står Eikebrokk og lobber. Kampen er over, IL Tempo tapte for første gang på 5 kamper og Flatås har sikret seg en mulighet til å ta 2. plassen i avdelingen etter Åfjords tap for Øya.

Forum
 
Det skjedde