|
Sjansestatistikk:
3-17
Forhold: Det lå mildvær
i vårlufta på Strindheim
kunstgress denne marsdagen i mars.
Matta på Strindheim kunstgress
lider av manglende utbedring, men
fuktighet i form av små regndrypp
ga i alle fall en viss følelse
av normalisering i sprett og friksjon.
Det var ventet triks, finter og samspill
på høyt nivå av
IL Tempo denne formiddagen. Bare halve
laget kom direkte fra nachspiel og
vi rakk til og med å kjøre
noen oppvarmingsdrag før kampen
ble blåst igang. Sukkerdandyen
fra Raufoss var hentet oppover med
charterfly fra Raufoss for å
omsette sjansene i scoringer og Steffen
Ellingsen var permitert fra Battle
Griffin for å holde huskestue
og gratiskarussel på høyrevingen.
Hele midtbanen fra NTNUI-kampen var
vraket, være seg Vidar Jenssen,
John Johnsen, Erik Hoff og Erik Eikebrokk,
mens Morten Berg inntok ankerrollen
og et stort ansvar hvilende på
sine skuldre. Berg virket noe nervødt
og mistet flere ganger lua når
han headet. Etter hvert mistet han
hanskene også, uten at han ble
kald på fingrene av den grunn...Den
nykomponerte midtbanen med Berg, Robert
Preller, Kenneth Aalbu og Joakim Rønning
dominerte den første halvtimen,
men i Geir Bekkens fravær savnet
laget den siste kreative og forløsende
pasningen når den nærmet
seg 16-meteren. Steffen Ellingsen
dro seg gjentatte ganger fri på
høyre og sendte avgårde
noen susende innlegg, dessverre var
ikke Jostein Flo foran mål til
å stange ballen i nota, men
Tor Haakon Bjørgum er ingen
dårlig erstatning.
IL Tempo eide ballen som nevnt og
Kvik kom ikke til mange sjansene.
Steinar hoppet bare én gang
i første omgang, når
Kvik kom til det nærmeste de
kan kalle en halvsjanse, pluss et
par baller i bakrommet som en groggy
Vegar Olsen lett ordnet opp i. Smolan
hadde lite å gjøre i
målet i første omgang
og man kan ikke si annet enn at IL
Tempo hadde full kontroll i 1. omgang,
men kom ikke til de store mulighetene,
om man ser bort i fra et fantastisk
frisparkforsøk fra Robert Preller
som strøk kryssfestet.
4 bytter ved pause, Hoff, Johnsen,
Eikebrokk og Jenssen inn, noe som
skulle endre kampbildet i stor grad.
2. omgang ble en reneste hawaii-fest
med overganger i hytt og pine. IL
Tempo benyttet alle muligheter til
å gå i angrep og spilte
nesten hele omgangen i en tilnærmet
5-5 formasjon. Dette medførte
et enormt rom mellom leddene, noe
et bedre lag enn Kvik ville utnyttet
til fulle. På bemerkelsesverdig
vis tar Kvik til og med ledelsen når
Olsen klinker en klarering i Jenssen
som får sin første assist
for dagen når Kvik-spissen tupper
ballen under en uforberedt Stig Smolan
og tar utrolig nok ledelsen.
Vidar Jenssen virket opplagt på
høyrebacken til tross for at
klokka enda ikke var 14:00 og var
ofte spillbar offensivt. Det var også
Jenssen som stod bak IL Tempos første
sjanse i 2. omgang da han slo et brukbart
innlegg mot Eikebrokk, som kastet
seg rundt, men headet utenfor. Dette
var dog bare et skremmeskudd fra Jenssen
for hva som skulle komme. Halvveis
ut i omgangen starter Olsen et av
mange initiativ bakfra og spiller
fri Jenssen på høyre
før han sprinter inn i 16-meteren
og mottar Jenssens presise innlegg.
I ren Steinar Larsen-stil skyter Olsen
et lurt skudd via bakken og i lengste
hjørnet bak en utmanøvrert
keeper.
IL Tempo imponerte ingen og ble tvunget
til flere bytter halvtimen før
slutt da det fullstendige formasjonskaos
var nådd og Kvik flere ganger
stod umarkert på midtbanen med
hele IL Tempo-laget oppe på
corner. Hoff havnet etter hvert på
sin vanlige midtbanesentral mens Berg
tok over midtstopperrollen for Larsen,
som mistet totalt oversikten over
hvor han nå skulle spille hen.
Larsen tok like godt rollen som fysioterapeut,
etter at en Kvik-spiller ble stygt
skadet i en 50-50 duell. Vi håper
det går bra med vedkommende.
Kvik virket tilsynelatende fornøyd
med uavgjort, men IL Tempo hadde ingen
planer om å godta et 1-1 resultat.
Selv om oppspillene og kombinasjonene
generelt sett var av det dårlige
slaget, viser vi innimellom at vi
tross alt har en viss forståelse
for spillet og greier å utføre
det vi prøver på. Tross
alt hadde ikke Kvik fnugg av sjans
når vi satte tempo på
ballen og kuttet ut all unødvendig
føring av ball. Igjen er det
Jenssen som er den forløsende
faktor når han slår et
superinnlegg fra høyre rett
på pannebrasken til John Johnsen,
som ikke kunne unngå å
score. Johnsen forsøkte å
fly gjennom luften og skryte på
seg en stupheading, men tyngdekraften
gjorde at han ikke greide å
forlate bakken. Men mål er mål
og dette var et bra mål.
IL Tempo imponerer ingen og langt
i fra seg selv, men det skal sies
at dette er en treningskamp og er
nyttig uansett. 1. omgangen var bra
formasjonsmessig og med noen flere
treninger og treningskamper er det
ingen grunn til å hevde annet
enn at vi er i ferd med å legge
et fundament for nok en god sesong.
PS: Vegar Olsen scorer i sin tredje
treningskamp på rad, akkurat
slik han gjorde for IL Tempo II i
2004-sesongen. |
