TRENINGSKAMP #2
Lagoppstilling (4-3-1-2):
1. Bjørn Flyen
6
11. Eirik Rønning
7
0. Erik Eikebrokk
7
7. Steinar Larsen
5
16. Ove Hoff
5
18. Vidar Jenssen
6
8. Fredrik Lamøy
6
20. John Johnsen
5
77. Geir Bekken
7
12. Ben Holan
5
2. Erik Hoff
6
Dagens Kinderegg:
Erik Eikebrokk

Det svartnet totalt for den spillende lederen etter at den spenstige ball-kunstneren Steinar "Steinaldo" Larsen for ente gang hoppet etter en ballen som rullet langs bakken. "Slutt å hopp, Steinar!" lød den autoritære og konsise ordren fra midtstopperkollega for dagen.
<- Defensivt/offensivt ->
Defensivt:
Ser man bort ifra kampens første 15 minutter, selv om man egentlig ikke burde gjøre det, har Steindølene veldig lite spillerom. Kun i perioden mot slutten når IL Tempo ble veldig slitne og satte et dårlig press, fikk Steindølene slått et par baller i bakrom som Bjørn Flyen avverget mesterlig ved to anledninger. Eirik var veldig aktiv forover og drev vingen sin tidvis til vanvidd med hyppige løp begge veier. Ove var litt mer uheldig på motsatt side, men spilte seg opp utover kampen.


Offensivt:
Sjelden har IL Tempo så til de grader dominert banespillet. Vi fant rommet mellom Steindølenes ledd konsekvent og det var tydelig at gjestene slet med å finne ut av formasjonen. I 1. omgang spilte vi oss flott frem til innlegg og 25 meter, men slet med å komme til sjanser. Hoff vandret mye og bra, mens Ben ikke helt fant plassen sin. 2. omgang var mye bedre og kombinasjonene, løpene og pasningene satt mye bedre, men fortsatt kan flere spillere bli flinkere til å true målet.

Harde fakta:

IL TEMPO
1-2 Geir Bekken 29. (Rønning)
2-2 John Johnsen 57. (E. Hoff)
3-2 Fredrik Lamøy 69. (Bekken)

 3
(1)

STEINDØLENE
0-1 7. min
0-2 16. min

 2
(2)
Kampreferat:

Sjansestatistikk: 7-4
Tilskuere: 3 (Ove, Frank, Blake)

Ettersom en rekke spillere glimret med sine uvarslede forfall, måtte Vidar Jenssen og John Johnsen lånes inn fra IL Tempo II, mens Erik Eikebrokk fikk sin årlige "gjesteopptreden." At Geir Bekken pønsket på noe lurt, fikk man inntrykk av allerede under oppvarmingen. Mens andre knyttet sko, teipet leggbeskyttere eller gjorde sitt fornødne, kjørte Bekken og Holan knallharde stigningsløp på tvers av banen. Nitige uttøyningsøvelser etterpå gjorde sitt til at flere spurte seg hva denne "turneren" er laget av.

IL Tempo gikk ut i en 4-3-1-2-formasjon, med Bekken i "Ben-rollen" mellom midtbane og angrep og Hoff og Holan på topp. Selv om regnet høljet ned og gradestokken nærmet seg frysepunktet, kom Hoff umiddelbart med i spillet med gode bevegelser, mens spisskollega Holan ikke preget kampbildet i det hele tatt. Dette skulle dog bedre seg. Steindølene tok ledelsen tidlig da en av gjestenes mange tanks brøytet IL Tempos egen tank, Vidar Jenssen, til side og før stopperduoen kunne avverge situasjonen fikk Steindølenes spiss en heldig sprett på ballen som ga det påfølgende skuddet en vanskelig dupp. Bjørn kunne lite gjøre der han stod på 2-3 meter og hoppet så høyt han kunne.

Som om ikke det var nok, økte Steindølene ledelsen få minutter senere, da et hurtig tatt frispark overrumplet Ove Hoff og Steindølene fikk på merkelig vis headet ballen (med skru) forbi en utrusende Bjørn. 0-2 og 2 klassiske "Tempo-mål." Halvei ville ha vært stolt om han hadde sett dem, men han kom ikke før etterpå, da vi hadde festet grepet om midtbanen, forsvaret...og nesten angrepet.

Bekken fant umiddelbart rollen sin som hengende spiss og det var etter hvert mange kombinasjoner som fungerte. Rønning-Bekken-Hoff, Eikebrokk-Jenssen-Lamøy osv. Høyresiden fant rett og slett tonen, mens venstresiden slet med å få samme fasong på spillet. Dermed liten grunn til å forandre spillmønsteret, der vi kom i bølge på bølge med gode angrep på høyre side. Eirik har i ettertid fått mye skryt for sine offensive bidrag, men han skal på pluss i margen for sin defensive jobbing også.

IL Tempo var som sagt flinke til å utnytte rommene mellom Steindølenes forsvar og midtbane, men det var en enkeltmannsprestasjon som besørget reduseringen. Geir Bekken ble spilt opp i mellomrom av Eirik og satte overraskende nok fart på. 3 blikkfinter, 2 og en halv kroppsfinte og et lekent skudd med yttersiden av venstra var alt som skulle til for å føre IL Tempo tilbake i kampen. Det var nesten som å se Diego Maradona mot England i 1986. Et tårevått og følelsesladd øyeblikk for familien Halvei på sidelinja.

Dommeren dukket også etter hvert opp, og det begynte å ligne på en fotballkamp. Det som ikke var så veldig vanlig dog, var at IL Tempo utlignet mot Steindølene. Faktum er at dette var første gang på 8 forsøk at vi greide å slå byggstudentene fra NTNU. 1 uavgjort (men det var en treningskamp) og 6 tap var fasiten før dagens kamp.

2-2 målet kom også etter et glimrende angrep. Denne gangen startet angrepet langt nede på vår venstreside, som kom mye mer med i 2. omgang, spillet ble vendt over til høyre hvor Hoff fyrte av et "Morten Gamst Pedersen-lignende" skudd som keeper måtte gi retur på. John Johnsen fikk kranglet ballen i mål med ett av sine utypiske Leo-løp. Johnsens første scoring på nærmere 4 år for IL Tempo.

IL Tempo var nå virkelig i siget og et ledermål var virkelig i emninga. Og det kom, og hvilket mål det var. Onde tunger hevder at da Lamøy dunket ballen i nota bak en fortvilet Steindølene-keeper, hadde IL Tempo hatt ballen i 36 trekk, intet mindre enn imponerende og stikk i strid med alle lover og regler som Drillo og Rosenborg-fotballen måtte ha innført i fotball-Norge forøvrig.

IL Tempo holdt trøkket oppe i det neste kvarteret også, men da begynte det å røyne på kreftene. Uten innbyttere ble det hardt å gå i angrep og i stedet for å fortsette å true Steindølene-målet ble midtbanen tidvis passiv og altfor defensiv og forsiktig i presset. Steindølenes langballer medførte et par farligheter som Bjørn avverget på mesterlig vis. En gjenganger forøvrig for Bjørns del var sikre klareringer og igangsettinger, både med og uten bein. Ingen savner Roger Kværnø lenger.

De siste 10 minuttene var nok de eneste i kampen hvor IL Tempo ikke underholdt, men seieren var intet mindre enn fortjent og det var 11 smørblide "Giganter" som takket Steindølene for sist da kampens myndige dommer Bjørn Schjølberg blåste i fløyta for siste gang.

Forum
 
Det skjedde