Sjansestatistikk:
4-10
Forhold: Flott vær og kampen
ble som forventet spilt på kunstgress.
For mye gummi i matta gjorde det litt
vondere å takle enn vanlig.
Var som å løpe på
bølgepapp.
I
tradisjons tro var det lagt klare
planer for hvordan oppladningen til
denne viktige kampen skulle være.
All flatfyll samme døgn var
det nedlagt veto mot og overdreven
inntak av brus og karameller fra smågodthylla
var forbudt, især for Magnus
Sarheim, Frank Halvei og Joakim Rønning.
Sistnevnte taklet hverken frelserstemplet
på sin person, samt at trangen
etter sukker og saltsnop ga Rønning
abstinenser i så stor grad at
han allerede før kampen måtte
melde pass. Derimot var det var en
smørblid bayonne-skinke som
utover i 1. omgang fant ut at Roger
Kværnø hadde en pose
kamferdrops på innerlomma, som
Kværnø delte ut til alle
som ville ha, og ikke ville ha. Likevel
ble det ikke bruk for Rønnings
triks og finesser selv om formen var
på opptur.
Slagplanen som ble lagt nærmere
midnatt mandag av Geir Bekken og Erik
Eikebrokk gikk ut på at presset
skulle settes litt foran midtsirkelen,
samt at duoen på topp skulle
presse Malviks ballfører til
å sette fart midt i banen. Med
en overbefolket midtbane og stor løpskapasitet
skulle IL Tempo ta luven av Malviks
mer propsjonerte ungdom og tvinge
dem til å forsøke å
spille fotball på vårt
nivå, nemlig med teknikk og
spilleforståelse. Dette mestret
Malvik på ingen måte etter
at IL Tempo-taktikken ble mer satt
i laget og kampen utartet etter hvert
i så stor grad at det kun var
et spørsmål om hvor stor
seieren skulle bli...
Men det så ikke så lyst
ut. Tonen var allerede halvveis til
amper, presset fungerte ikke og Malvik
tok ledelsen etter 10 minutter da
de fikk et billig frispark rett utenfor
vår 16-meter. Ove Hoff ble lurt
opp i stry av brorsan og beveget seg
bak egen mur fremfor å dekke
keeperhjørnet. Malvik-kapteinen
lot seg ikke be to ganger og satte
ballen på Zidane-vis i nota.
Stakkars Ove ble nærmest hundset
av egne medspillere etter den såkalte
tabben, ingen sa noe om skuddet som
var helt inne ved stolpen eller noe
om personen som forårsaket det
livsfarlige frisparket.
Det var da kaptein Geir Bekken tok
ansvar. Han krevde ro i rekkene, bedre
humør og mer engasjement i
spillet. Vi skulle tørre å
spille eget spill, selv på egen
banehalvdel og få igang de hurtige
angripene med presisjon og dødelig
effektivitet som vi har gjort oss
viden kjent for. Og hvor mye skulle
det ikke løsne..? Først
serverte Bekken corner på hodet
til Eikebrokk som igjen bommet på
åpent mål fra to meters
hold. Igjen traff ballen tverrliggeren,
men heldigvis gikk returen ut til
Magnus Sarheim som fra 3 meter ut
greide det Eikebrokk ikke maktet.
Utligningen var et faktum og som så
mange ganger før i fotballen
er et mål forløsende
for et annet.
Oppskriften var den samme ikke lenge
etterpå. IL Tempo spilte seg
til en corner etter en overgang med
kombinasjonen gode løp og presise
langpasninger. Malvik måtte
gi til corner og igjen la Geir Bekken
ballen til rette. Denne gang for flying
Ben Holan som knallet ballen i mål
med skuldra. Hvor keeper var ved begge
nevnte tilfeller vet i ettertid egentlig
ingen. Men at han stod for kveldens
redning sekunder før etter
at Tor Haakon Bjørgum testet
skuddfoten, er det liten tvil om.
Tror du ikke at den lille tassen greide
å fiste Bjørgums forsøk
over tverra og til corner, ikke at
det hjalp så mye dog.
Herfra og omgangen ut preget IL Tempo
kampbildet i mye større grad,
dog uten helt å tørre
å fortsette det offensive spillet,
være seg kontringsspillet. Fremfor
å gamble på tidlige oppspill
mot bakromshungrige spisser, valgte
vi å gå hjem mot eget
mål, eller spille oss ut gjennom
triangler med back eller Bekken. I
og for seg ikke et dårlig valg
med så ballsikre fotballspillere,
men vi truet sjelden Malvik-keeperen
etter Holans mål. Det ble med
ett og annet innkast, et soloraid
eller dødballer som ikke ble
til noe spesielt. I pausen ble Bekken
og Eikebrokk enig om å foreta
et par nye justeringer, nemlig skjerme
Malviks ballfører til en side,
slik at det skulle bli lettere for
sikrende indreløper og vinne
en eventuell 2. ball. Taktikken slo
til så det suste igjen og 2.
omgang viste seg etter hvert å
være ren plankekjøring
for IL Tempo-moralistene. Alle hadde
en intensjon om å legge igjen
en del kilometer på Viksletta,
til og med innbytterne som varmet
opp i lange og breie, under sarkastiske
kommentarer fra Kamfer-Kværnø.
kampen ble avgjort midtveis ut i omgangen,
da Bjørgum plutselig fattet
mistanke om et nært forestående
innbytte og fikk plutselig fart på
føttene. Etter først
å ha bommet alene med keeper,
scoret han et fantastisk mål
minuttet senere, etter å ha
blitt spilt gjennom av Bekken, som
til tross for sin spede kroppsbygning,
vokste seg større og større
utover kampen. Bjørgum skjermet
av oppasseren sin og kom alene med
keeper. I ubalanse sendte "Haaken"
avgårde ei skikkelig blemme
som såvidt rullet inn til keeper.
Keeperen på sin side dundret
ballen opp i krysset med innsida.
Bjørgum sprang rett i garderoben
etter å ha antydet til Bekken
at han følte et bytte kunne
være lurt. Onde tunger hevder
forholdet mellom Bekken og Bjørgum
ikke lenger er det beste, men Bekken
sa i en kommentar etter kampen at
Bjørgum dro rett i garderoben
for å be om IL Tempo-seier.
Ut gikk også Eirik Bjørnhaug
som hadde en tung dag på jobben
etter lekestua mot Lensvik, inn kom
majoren Morten Berg og flamboyanske
Steinar Larsen. Mens Roger Kværnø
klukklo og nesten satte det siste
kamferdropset i halsen satte Erik
Eikebrokk igang et fantastisk angrep
med en 70-meters pasning til Ben Holan
som stormet igjennom alene med keeper.
Uegoistisk som han er la han ballen
inn foran mål til "Steinaldo"
som scoret med et av sine første
touch på ballen.
I mellomtiden hadde Olsen Brothers
hatt sin egen duell i IL Tempo-forsvaret.
Meritterte Geir Olsen mot juvelen
Vegar Olsen. I ettertid skal man ikke
snakke om hvem som vant duellen, for
det var egentlig aldri en duell. Likevel
vil IL Tempo stille klare spørsmålstegn
ved Malviks taktiske substitusjoner.
For en klarere 1'er på børsen
skal man lete lenge etter. Til Geir
"Magic" Olsens forsvar skal
det dog sies at han fikset et frispark
midtveis i 2. omgang.
Men lekestua var ikke slutt av den
grunn. Morten Berg ville også
være med på moroa og til
enorm forbauselse fra alle sine medspillere
(og motspillere) curlet Berg et fantastisk
innlegg over hele Malvik-forsvaret
til Erik Hoff som dunket ballen i
nota på hel volley på
bakerste stolpe. Midtbanejernet hadde
fått sin velfortjente belønning
etter en kanoninnsats i ankerrollen.
Berg ble hyllet fra sidelinja og det
ble dratt utallige sammenligninger
til bl.a. Frank Strandli, Geir Frigård
og Geirmund Brendesæther. Selv
om referenten nå plutselig innså
at Erik Hoff-scoringen kom før
Steinar Larsen-scoringen, legger ikke
det noen demper på humøret.
Ben Holan gikk ut til fordel for Onkel
Frank Halvei og Halvei svarte for
tillitten med å sette inn et
par dundrende, men velmenende taklinger.
Malvik-spillerne spratt hit og dit
som takkedukker og Mammas armkrok
var nok et yndigere sted å være
enn rundt det tidligere Malvik-esset
Halvei.
Halvei stod også bak presset
som førte til Malviks feilpasning
på egen banehalvdel som Geir
Bekken snappet opp. Kapteinen var
ikke snauere enn at han benyttet seg
av anledningen til å lobbe over
en keeper som stod på halvdistanse.
Ballen dalte i regnbuens bue inn i
hjørnet og lykkens dag nådde
nye høyder. Selv om dette var
en stor prestasjon av IL Tempo og
Malvik nok fikk noe å tenke
på, er det slik innsats og moral
man burde kunne forvente i hver kamp.
Finn den IL Tempo-spilleren i dag
som ikke fant glede i å jobbe
ved siden av medspilleren og blø
for seieren. Denne kampen stod ikke
kun for 3 poeng, men like mye for
viljen til å jobbe for hverandre,
ha tro på hverandre og å
ta muligheten når den er der.
For som Kong Salomo sa det en gang:
"På et godt fotballag er
reservene de viktigste spillerne."
Kuriositeter:
Steinar Larsen kronet selvsagt sin
50. IL Tempo-kamp med scoring. Ove
Hoff stod sin fjerde kamp i mål
denne sesongen. Alle er endt med seire
og nå med målforskjell
på 13-3. Erik Hoff scoret sitt
30. mål for IL Tempo. Erik Hoff
spilte sin 60. kamp for IL Tempo.
Les
også Malvik FK sitt referat
fra kampen. |