Sjansestatistikk: 4-10
Forhold: Flott vær og kampen ble som forventet
spilt på kunstgress. For mye gummi i matta gjorde
det litt vondere å takle enn vanlig. Var som
å løpe på bølgepapp.
I tradisjons
tro var det lagt klare planer for hvordan oppladningen
til denne viktige kampen skulle være. All flatfyll
samme døgn var det nedlagt veto mot og overdreven
inntak av brus og karameller fra smågodthylla
var forbudt, især for Magnus Sarheim, Frank
Halvei og Joakim Rønning. Sistnevnte taklet
hverken frelserstemplet på sin person, samt
at trangen etter sukker og saltsnop ga Rønning
abstinenser i så stor grad at han allerede før
kampen måtte melde pass. Derimot var det var
en smørblid bayonne-skinke som utover i 1.
omgang fant ut at Roger Kværnø hadde
en pose kamferdrops på innerlomma, som Kværnø
delte ut til alle som ville ha, og ikke ville ha.
Likevel ble det ikke bruk for Rønnings triks
og finesser selv om formen var på opptur.
Slagplanen som ble lagt nærmere midnatt mandag
av Geir Bekken og Erik Eikebrokk gikk ut på
at presset skulle settes litt foran midtsirkelen,
samt at duoen på topp skulle presse Malviks
ballfører til å sette fart midt i banen.
Med en overbefolket midtbane og stor løpskapasitet
skulle IL Tempo ta luven av Malviks mer propsjonerte
ungdom og tvinge dem til å forsøke å
spille fotball på vårt nivå, nemlig
med teknikk og spilleforståelse. Dette mestret
Malvik på ingen måte etter at IL Tempo-taktikken
ble mer satt i laget og kampen utartet etter hvert
i så stor grad at det kun var et spørsmål
om hvor stor seieren skulle bli...
Men det så ikke så lyst ut. Tonen var
allerede halvveis til amper, presset fungerte ikke
og Malvik tok ledelsen etter 10 minutter da de fikk
et billig frispark rett utenfor vår 16-meter.
Ove Hoff ble lurt opp i stry av brorsan og beveget
seg bak egen mur fremfor å dekke keeperhjørnet.
Malvik-kapteinen lot seg ikke be to ganger og satte
ballen på Zidane-vis i nota. Stakkars Ove ble
nærmest hundset av egne medspillere etter den
såkalte tabben, ingen sa noe om skuddet som
var helt inne ved stolpen eller noe om personen som
forårsaket det livsfarlige frisparket.
Det var da kaptein Geir Bekken tok ansvar. Han krevde
ro i rekkene, bedre humør og mer engasjement
i spillet. Vi skulle tørre å spille eget
spill, selv på egen banehalvdel og få
igang de hurtige angripene med presisjon og dødelig
effektivitet som vi har gjort oss viden kjent for.
Og hvor mye skulle det ikke løsne..? Først
serverte Bekken corner på hodet til Eikebrokk
som igjen bommet på åpent mål fra
to meters hold. Igjen traff ballen tverrliggeren,
men heldigvis gikk returen ut til Magnus Sarheim som
fra 3 meter ut greide det Eikebrokk ikke maktet. Utligningen
var et faktum og som så mange ganger før
i fotballen er et mål forløsende for
et annet.
Oppskriften var den samme ikke lenge etterpå.
IL Tempo spilte seg til en corner etter en overgang
med kombinasjonen gode løp og presise langpasninger.
Malvik måtte gi til corner og igjen la Geir
Bekken ballen til rette. Denne gang for flying Ben
Holan som knallet ballen i mål med skuldra.
Hvor keeper var ved begge nevnte tilfeller vet i ettertid
egentlig ingen. Men at han stod for kveldens redning
sekunder før etter at Tor Haakon Bjørgum
testet skuddfoten, er det liten tvil om. Tror du ikke
at den lille tassen greide å fiste Bjørgums
forsøk over tverra og til corner, ikke at det
hjalp så mye dog.
Herfra og omgangen ut preget IL Tempo kampbildet i
mye større grad, dog uten helt å tørre
å fortsette det offensive spillet, være
seg kontringsspillet. Fremfor å gamble på
tidlige oppspill mot bakromshungrige spisser, valgte
vi å gå hjem mot eget mål, eller
spille oss ut gjennom triangler med back eller Bekken.
I og for seg ikke et dårlig valg med så
ballsikre fotballspillere, men vi truet sjelden Malvik-keeperen
etter Holans mål. Det ble med ett og annet innkast,
et soloraid eller dødballer som ikke ble til
noe spesielt. I pausen ble Bekken og Eikebrokk enig
om å foreta et par nye justeringer, nemlig skjerme
Malviks ballfører til en side, slik at det
skulle bli lettere for sikrende indreløper
og vinne en eventuell 2. ball. Taktikken slo til så
det suste igjen og 2. omgang viste seg etter hvert
å være ren plankekjøring for IL
Tempo-moralistene. Alle hadde en intensjon om å
legge igjen en del kilometer på Viksletta, til
og med innbytterne som varmet opp i lange og breie,
under sarkastiske kommentarer fra Kamfer-Kværnø.
kampen ble avgjort midtveis ut i omgangen, da Bjørgum
plutselig fattet mistanke om et nært forestående
innbytte og fikk plutselig fart på føttene.
Etter først å ha bommet alene med keeper,
scoret han et fantastisk mål minuttet senere,
etter å ha blitt spilt gjennom av Bekken, som
til tross for sin spede kroppsbygning, vokste seg
større og større utover kampen. Bjørgum
skjermet av oppasseren sin og kom alene med keeper.
I ubalanse sendte "Haaken" avgårde
ei skikkelig blemme som såvidt rullet inn til
keeper. Keeperen på sin side dundret ballen
opp i krysset med innsida. Bjørgum sprang rett
i garderoben etter å ha antydet til Bekken at
han følte et bytte kunne være lurt. Onde
tunger hevder forholdet mellom Bekken og Bjørgum
ikke lenger er det beste, men Bekken sa i en kommentar
etter kampen at Bjørgum dro rett i garderoben
for å be om IL Tempo-seier.
Ut gikk også Eirik Bjørnhaug som hadde
en tung dag på jobben etter lekestua mot Lensvik,
inn kom majoren Morten Berg og flamboyanske Steinar
Larsen. Mens Roger Kværnø klukklo og
nesten satte det siste kamferdropset i halsen satte
Erik Eikebrokk igang et fantastisk angrep med en 70-meters
pasning til Ben Holan som stormet igjennom alene med
keeper. Uegoistisk som han er la han ballen inn foran
mål til "Steinaldo" som scoret med
et av sine første touch på ballen.
I mellomtiden hadde Olsen Brothers hatt sin egen duell
i IL Tempo-forsvaret. Meritterte Geir Olsen mot juvelen
Vegar Olsen. I ettertid skal man ikke snakke om hvem
som vant duellen, for det var egentlig aldri en duell.
Likevel vil IL Tempo stille klare spørsmålstegn
ved Malviks taktiske substitusjoner. For en klarere
1'er på børsen skal man lete lenge etter.
Til Geir "Magic" Olsens forsvar skal det
dog sies at han fikset et frispark midtveis i 2. omgang.
Men lekestua var ikke slutt av den grunn. Morten Berg
ville også være med på moroa og
til enorm forbauselse fra alle sine medspillere (og
motspillere) curlet Berg et fantastisk innlegg over
hele Malvik-forsvaret til Erik Hoff som dunket ballen
i nota på hel volley på bakerste stolpe.
Midtbanejernet hadde fått sin velfortjente belønning
etter en kanoninnsats i ankerrollen. Berg ble hyllet
fra sidelinja og det ble dratt utallige sammenligninger
til bl.a. Frank Strandli, Geir Frigård og Geirmund
Brendesæther. Selv om referenten nå plutselig
innså at Erik Hoff-scoringen kom før
Steinar Larsen-scoringen, legger ikke det noen demper
på humøret. Ben Holan gikk ut til fordel
for Onkel Frank Halvei og Halvei svarte for tillitten
med å sette inn et par dundrende, men velmenende
taklinger. Malvik-spillerne spratt hit og dit som
takkedukker og Mammas armkrok var nok et yndigere
sted å være enn rundt det tidligere Malvik-esset
Halvei.
Halvei stod også bak presset som førte
til Malviks feilpasning på egen banehalvdel
som Geir Bekken snappet opp. Kapteinen var ikke snauere
enn at han benyttet seg av anledningen til å
lobbe over en keeper som stod på halvdistanse.
Ballen dalte i regnbuens bue inn i hjørnet
og lykkens dag nådde nye høyder. Selv
om dette var en stor prestasjon av IL Tempo og Malvik
nok fikk noe å tenke på, er det slik innsats
og moral man burde kunne forvente i hver kamp. Finn
den IL Tempo-spilleren i dag som ikke fant glede i
å jobbe ved siden av medspilleren og blø
for seieren. Denne kampen stod ikke kun for 3 poeng,
men like mye for viljen til å jobbe for hverandre,
ha tro på hverandre og å ta muligheten
når den er der. For som Kong Salomo sa det en
gang: "På et godt fotballag er reservene
de viktigste spillerne."
Kuriositeter:
Steinar Larsen kronet selvsagt sin 50. IL Tempo-kamp
med scoring. Ove Hoff stod sin fjerde kamp i mål
denne sesongen. Alle er endt med seire og nå
med målforskjell på 13-3. Erik Hoff scoret
sitt 30. mål for IL Tempo. Erik Hoff spilte
sin 60. kamp for IL Tempo.
Les
også Malvik FK sitt referat fra kampen.
|