Sjansestatistikk:
10-14
Forhold: Humpete bane, dårlig
belysning
Entusiasmen
formerlig flommet over før
kampen. Nye drakter, ny kaptein og
alle var i garderoben innen halvtimen
før kamp. Oppvarming på
militært geledd og de fleste
hang med på alle de fire gangene
vi løp over banen, mens rundt
halvparten falt av på det første
stigningsløpet. Haaken måtte
tilfeldigvis urinere. Kontroversielt
laguttak, hvor trenings-AWOL'en Erik
Hoff og slosskjempen Frank Halvei
(sistnevnte la seg oppå førstnevnte
under en utagerende fest forrige uke
tbc...). Ben Holan ble flyttet ned
på midtbanen for å gjøre
plass til Tor Haakon Bjørgum
og kanonkula Joakim Rønning
på topp.
Kampen kom etter hvert i gang etter
vanlige de vanlige ritualene. Rønning
jr. måtte låne leggbeskyttere,
Rønning sr. teipet sine man-boobs,
Haaken tok sine push-ups, Sarheim
kjørte et stigningsløp
og Lamøy tygde valium på
sidelinja.
Har du sett stopperesset ? Nei, det
har vi i-ikke sett.
Startet mange gode angrep bakfra med
etter hvert gode forflytninger sidelengs
av Sarheim og Larsen, sistnevnte etter
utallige formaninger. Lamøy
og Bekken dominerte i rommet foran
motstanderens respektive ledd og indreløperne
gikk på flere gode løp.
Likevel var det en god gammeldags
bakromspasning som ga oss ledelsen.
Lamøy spilte gjennom Haaken
som stormet gjennom, skar inn foran
oppasseren sin og dunket ballen i
nota med venstra. En god start for
"nye IL Tempo." Men hvor
lenge kunne det vare.
Umiddelbart ga vi bort initiativet
og etter at Lamøy ble altfor
passiv og ukonsentrert på 20
meter stjal National ballen og stormet
mot 16-meteren. Sarheim smelte National-spilleren
i bakken og vi gikk bivåne et
fantastisk frispark. Med Larsen og
Sarheim på hver sin stang, Flyen
midt i mellom, greide eksekutøren
å skyte ballen rett gjennom
muren før den spratt et par
ganger og gikk i mål. Larsen
ropte på offside, Sarheim tok
et par stigningsløp og Flyen
slaktet muren, som keepere skal gjøre
når de slipper inn frisparkmål.
1-1 og like langt. De neste 20 minutene
styrte kampen på samme vis som
vi startet. National lå lavt,
jobbet godt i sine to bakerste ledd
og holdt stort sett stand. Likevel
skal det nevnes at vi 6-7 ganger slo
innlegg som gikk gjennom 5-meteren
uten at noen var på plass til
å dytte ballen over streken.
Initiativet foran målet var
tilsvarende dårlig på
dødballer og vi fikk lite eller
ingenting ut av at vi ofte kom oss
rundt på kantene og slo meget
gode innlegg. Savnet av en target-man
var enormt i 1. omgang, men tendensene
var absolutt til stede.
Det siste kvarteret overkjører
vi National fullstendig og kommer
til en rekke sjanser. Både Ove
og Eirik spiller nøyaktig som
de skal på sine respektive backer
og sliter vingene sine totalt ut.
Overtallet er konstant på begge
sider og National ser svimle ut, men
reddes igjen og igjen av gong-gongen.
Erik Hoff har kommet inn for en sliten
Joakim Rønning og skjøvet
Ben opp som spiss.
Pause og behovet for å fortelle
annet enn å fortsette i samme
stimet, er ikke nødvendig.
Ingen bytter, men Halvei sender flere
klare signaler om at han sprudler,
har tøyd ut masse, varmet opp,
viser et par lekre detaljer med lærkula
og vannkjemmer håret bakover
og får Don Juan de Marco til
å se ut som Titten-Tei. Det
formerlig lyser "skal jeg inn
snart trener" fra øynene
hans.
Har du sett stopperesset ? Nei, det
har vi i-ikke sett.
Vi åpner 2. omgang bra, like
bra som den første og vi tar
igjen ledelsen. Denne gangen er det
Ben som stjeler ballen etter et dårlig
utspark fra keeperen, og sleiver på
sin n'te gode scoringsmulighet i kampen.
Men tilbake til denne sleiven. Den
har selvsagt Haaken stilt inn radaren
på og får en enkel jobb
med å dytte ballen over streken
på den bortre stolpen. IL Tempo
igjen i ledelsen og National virker
tydelig skadeskutt. Men igjen skjer
det noe med IL Tempo. Vi blir passive
i presset, vinner ikke igjen ballen
høyt på banen, taper
alle dueller, holder på ballen
for lenge, forsøker å
tenne hverandre ved å brøle
"kom igjen!!!" noe som sannsynligvis
er det minst konstruktive man kan
gjøre i en sådan stund.
I ettertid kan man kanskje si at stopperduoen
hadde få søvnløse
øyeblikk i denne kampen. Her
trengs ikke sovepiller. Sarheim tok
seg likegodt en høneblund både
her og der, det var jo tross alt innkast.
Dommeren hjalp også godt til.
Først dømte han kast
til IL Tempo slik at vi fikk flyttet
hele laget opp på National sin
banehalvdel, før han plutselig
ombestemte seg og ga National kastet.
Ingen hadde vekket Sarheim og vips
så stormet National-tjukkasen
alene gjennom. Antilopen med nummer
5 på ryggen jogget lett opp
spissen og klinte han i bakken i stedet.
Straffespark og nye sekunder hvor
man kan ta en pust i bakken. Det holdt
ikke for dommeren dog, han syntes
det første straffesparket gikk
for fort og etter Bjørn Flyens
redning foreslo han at vi kunne ta
det på nytt. Det var ok for
National, de byttet eksekutør
og denne gangen scoret National, men
først etter at Flyen fikk beskjed
av dommeren om at det ikke er tillatt
å bevege seg på straffespark
i det hele tatt.
Har du sett stopperesset ? Nei, det
har vi i-ikke sett.
Etterpå tok Sarheim kråkfot
på National-spissen og fikset
enda et straffespark. "Bra med
straffespark trening, Bjørn,"
mente Magnus. Det var National og
dommeren enig i og så var det
3-2. Den neste perioden var preget
av alt det IL Tempo har stått
for i tidligere sesonger. Etter at
Arne gikk ut, mistet vi formasjonen
totalt, ingen jobbet, ingen taklet
(man fikk da brannsår) og ingen
scoret (i alle fall ikke Ben, ballen
spratt på ei tue sies det).
Vidar kom inn for Steinar og gjorde
en god jobb, mens John kom inn da
skuta var halvt akterutseilt og nærmest
gått på bunn.
Målene rant inn og det stod
2-6 før Lamøy forlot
banen i demonstrasjon (mon tro hva
han ønsket å oppnå)
og Joakim bestemte seg for å
gjøre ting på egenhånd.
Trikset med å sparke hardt i
motstanderen for så å
falle tungt i bakken er noe Joakim
behersker og straffespark nr. 4 var
et faktum. Haaken scoret, men fikk
ikke lov å ta det på nytt.
Bilder og videohøydepunkter
kommer...
PS: Stopperesset er observert i IL
Tempo-drakt vinkende etter offside
i dusmørket på Terra-banen
mens han kjører knallharde
stigningsløp. |