Sjansestatistikk: 10-14
Forhold: Humpete bane, dårlig belysning
Entusiasmen
formerlig flommet over før kampen. Nye drakter,
ny kaptein og alle var i garderoben innen halvtimen
før kamp. Oppvarming på militært
geledd og de fleste hang med på alle de fire
gangene vi løp over banen, mens rundt halvparten
falt av på det første stigningsløpet.
Haaken måtte tilfeldigvis urinere. Kontroversielt
laguttak, hvor trenings-AWOL'en Erik Hoff og slosskjempen
Frank Halvei (sistnevnte la seg oppå førstnevnte
under en utagerende fest forrige uke tbc...). Ben
Holan ble flyttet ned på midtbanen for å
gjøre plass til Tor Haakon Bjørgum og
kanonkula Joakim Rønning på topp.
Kampen kom etter hvert i gang etter vanlige de vanlige
ritualene. Rønning jr. måtte låne
leggbeskyttere, Rønning sr. teipet sine man-boobs,
Haaken tok sine push-ups, Sarheim kjørte et
stigningsløp og Lamøy tygde valium på
sidelinja.
Har du sett stopperesset ? Nei, det har vi i-ikke
sett.
Startet mange gode angrep bakfra med etter hvert gode
forflytninger sidelengs av Sarheim og Larsen, sistnevnte
etter utallige formaninger. Lamøy og Bekken
dominerte i rommet foran motstanderens respektive
ledd og indreløperne gikk på flere gode
løp. Likevel var det en god gammeldags bakromspasning
som ga oss ledelsen. Lamøy spilte gjennom Haaken
som stormet gjennom, skar inn foran oppasseren sin
og dunket ballen i nota med venstra. En god start
for "nye IL Tempo." Men hvor lenge kunne
det vare.
Umiddelbart ga vi bort initiativet og etter at Lamøy
ble altfor passiv og ukonsentrert på 20 meter
stjal National ballen og stormet mot 16-meteren. Sarheim
smelte National-spilleren i bakken og vi gikk bivåne
et fantastisk frispark. Med Larsen og Sarheim på
hver sin stang, Flyen midt i mellom, greide eksekutøren
å skyte ballen rett gjennom muren før
den spratt et par ganger og gikk i mål. Larsen
ropte på offside, Sarheim tok et par stigningsløp
og Flyen slaktet muren, som keepere skal gjøre
når de slipper inn frisparkmål.
1-1 og like langt. De neste 20 minutene styrte kampen
på samme vis som vi startet. National lå
lavt, jobbet godt i sine to bakerste ledd og holdt
stort sett stand. Likevel skal det nevnes at vi 6-7
ganger slo innlegg som gikk gjennom 5-meteren uten
at noen var på plass til å dytte ballen
over streken. Initiativet foran målet var tilsvarende
dårlig på dødballer og vi fikk
lite eller ingenting ut av at vi ofte kom oss rundt
på kantene og slo meget gode innlegg. Savnet
av en target-man var enormt i 1. omgang, men tendensene
var absolutt til stede.
Det siste kvarteret overkjører vi National
fullstendig og kommer til en rekke sjanser. Både
Ove og Eirik spiller nøyaktig som de skal på
sine respektive backer og sliter vingene sine totalt
ut. Overtallet er konstant på begge sider og
National ser svimle ut, men reddes igjen og igjen
av gong-gongen. Erik Hoff har kommet inn for en sliten
Joakim Rønning og skjøvet Ben opp som
spiss.
Pause og behovet for å fortelle annet enn å
fortsette i samme stimet, er ikke nødvendig.
Ingen bytter, men Halvei sender flere klare signaler
om at han sprudler, har tøyd ut masse, varmet
opp, viser et par lekre detaljer med lærkula
og vannkjemmer håret bakover og får Don
Juan de Marco til å se ut som Titten-Tei. Det
formerlig lyser "skal jeg inn snart trener"
fra øynene hans.
Har du sett stopperesset ? Nei, det har vi i-ikke
sett.
Vi åpner 2. omgang bra, like bra som den første
og vi tar igjen ledelsen. Denne gangen er det Ben
som stjeler ballen etter et dårlig utspark fra
keeperen, og sleiver på sin n'te gode scoringsmulighet
i kampen. Men tilbake til denne sleiven. Den har selvsagt
Haaken stilt inn radaren på og får en
enkel jobb med å dytte ballen over streken på
den bortre stolpen. IL Tempo igjen i ledelsen og National
virker tydelig skadeskutt. Men igjen skjer det noe
med IL Tempo. Vi blir passive i presset, vinner ikke
igjen ballen høyt på banen, taper alle
dueller, holder på ballen for lenge, forsøker
å tenne hverandre ved å brøle "kom
igjen!!!" noe som sannsynligvis er det minst
konstruktive man kan gjøre i en sådan
stund.
I ettertid kan man kanskje si at stopperduoen hadde
få søvnløse øyeblikk i
denne kampen. Her trengs ikke sovepiller. Sarheim
tok seg likegodt en høneblund både her
og der, det var jo tross alt innkast. Dommeren hjalp
også godt til. Først dømte han
kast til IL Tempo slik at vi fikk flyttet hele laget
opp på National sin banehalvdel, før
han plutselig ombestemte seg og ga National kastet.
Ingen hadde vekket Sarheim og vips så stormet
National-tjukkasen alene gjennom. Antilopen med nummer
5 på ryggen jogget lett opp spissen og klinte
han i bakken i stedet. Straffespark og nye sekunder
hvor man kan ta en pust i bakken. Det holdt ikke for
dommeren dog, han syntes det første straffesparket
gikk for fort og etter Bjørn Flyens redning
foreslo han at vi kunne ta det på nytt. Det
var ok for National, de byttet eksekutør og
denne gangen scoret National, men først etter
at Flyen fikk beskjed av dommeren om at det ikke er
tillatt å bevege seg på straffespark i
det hele tatt.
Har du sett stopperesset ? Nei, det har vi i-ikke
sett.
Etterpå tok Sarheim kråkfot på National-spissen
og fikset enda et straffespark. "Bra med straffespark
trening, Bjørn," mente Magnus. Det var
National og dommeren enig i og så var det 3-2.
Den neste perioden var preget av alt det IL Tempo
har stått for i tidligere sesonger. Etter at
Arne gikk ut, mistet vi formasjonen totalt, ingen
jobbet, ingen taklet (man fikk da brannsår)
og ingen scoret (i alle fall ikke Ben, ballen spratt
på ei tue sies det). Vidar kom inn for Steinar
og gjorde en god jobb, mens John kom inn da skuta
var halvt akterutseilt og nærmest gått
på bunn.
Målene rant inn og det stod 2-6 før Lamøy
forlot banen i demonstrasjon (mon tro hva han ønsket
å oppnå) og Joakim bestemte seg for å
gjøre ting på egenhånd. Trikset
med å sparke hardt i motstanderen for så
å falle tungt i bakken er noe Joakim behersker
og straffespark nr. 4 var et faktum. Haaken scoret,
men fikk ikke lov å ta det på nytt.
Bilder og videohøydepunkter kommer...
PS: Stopperesset er observert i IL Tempo-drakt vinkende
etter offside i dusmørket på Terra-banen
mens han kjører knallharde stigningsløp.
|