LADE FK
1-0 6. min
2-0 13. min
3-2 86. min

IL TEMPO
2-1 E. Bjørnhaug 45' (Olsen)
2-2 Olsen 56' (Sarheim)

Sjansestatistikk: 7-9
Forhold: Forferdelig å spille på denne antikke kunstgressmatta, spesielt når den er tørr og sola steiker.

Etter forfall fra flere sentrale spillere i tillegg til salgene av Arne Aaslid og Bjørn Flyen var det et amputert, men likevel talentfullt, mannskap som møtte Lade FK på Lade kunstgress denne fredag ettermiddagen. Selv om flere glimret med sine sene entréer, var det ingenting som tydet på at dårlige holdninger skulle prege oppgjørest i så stor grad. Oppvarmingen ble foretatt av sola og det var bare såvidt alle spillerne var omskiftet og klare til kamp da dommeren blåste i fløyta.

Debutant-brødreparet Andy og Eirik åpnet begge noe nervøst, kanskje ikke så rart i helt nye omgivelser. Andy var uheldig på kampens første 5-meter, som ble skutt rett i beina på Lade-spissen som fikk en enkel jobb fra 10 meters hold. Man må likevel kunne stiller spørsmålstegn ved årvåkenheten fra forsvaret ved ledermålet. Kaoset var komplett i IL Tempo og det var lite eller ingenting som fungerte. De fleste så ut til å ha pådratt seg dagens første solstikk og så ut til å svime omkring på knapt halv maskin. Førstetouchene var forferdelige, viljen til å løpe begge veier var fraværende og da hjalp det ikke at 3-4 stk gjorde sitt beste.

Stort bedre ble det ikke da Eirik forsøkte seg på en tuttis på egen 5-meter før kvarteret var spilt. Aggressive Lade-spillere hadde tydeligvis blitt enig om å forstyrre våre oppspill i størst mulig grad, samt å vinne igjen ballen høyt på banen. Det lykkes de med i stor grad, selv om innbytterkvoten ble benyttet over en lav sko, trolig over flere sko. Merkelig at IL Tempo ikke greier å benytte seg av rommet mellom Lades to øverste ledd, det burde vært et rom våre midtbanespillere kunne boltre seg i, men etter at Hoff fikk ballen sentralt var løpene tafatte, lite overens med øvrige bevegelser og vi kom knapt til sjanser før vi begynte å spille oftere langt.

Etter hvert som Lade begynte å bli slitne, spilte vi oss høyere opp på banen og fikk stå upresset med ball rundt midtsirkelen mens Lade formet seg som en klump midt på banen. Rommene for våre backer ble større og større, men gode duellspillere i Lades midtforsvar gjorde at vi ikke kom til mange sjanser. Dog skulle Lades midtbanespiller vært utvist halvveis i omgangen etter at kampens forferdelige dommer ikke en gang dro opp det gule kortet da Vegar Olsen og Erik Eikebrokk spilte seg frem alene med keeper. Det er rett og slett pinlig når en dommer allerede før kampen har bestemt seg for å ikke dele ut gule kort i det hele tatt. Selvsagt blir kampen preget av dette når spillerne vet at de kan gjøre akkurat hva de vil, uten å få hverken kort eller advarsler. At spillerne har ære nok til ikke å benytte seg av muligheten, er ingen formildende omstendighet for Geir Amundsen.

Eirik Bjørnhaug begynte etter hvert å finne posisjonen sin og mange og gode bevegelser gjorde han til et attraktivt oppspillspunkt. Løpene i bakrom var gode og han fikk et par muligheter til å score, men det var ikke før på overtid i 1. omgang at IL Tempo omsatte banespillet i tellende resultat. Eirik fikk en tå på ballen etter at Vegar vant en duell på 5-meteren. 2-1 og alt var lagt til rette for en entusiastisk 2. omgang.

IL Tempo startet 2. omgang som vi avsluttet første og presset Lade langt tilbake på banen de første 20 minuttene. Sjansene var mange og store og det tok bare 10 minutter før vi var ajour i målprotokollen. Magnus Sarheim ble spilt fri på sin offensive back for n'te gang og selv om innlegget var et par centimeter for lavt, havnet ballen likevel i føttene til Vegar Olsen som dunket ballen i nota med venstrefoten. Samme mann fikk muligheten minutter senere og kunne ført oss opp i en fortjent ledelse. Også Eirik Bjørnhaug og Ronnie Gjevik hadde fete muligheter til ledermål. Merkelig nok hadde vi ingen cornere eller offensive frispark før det hadde gått 60 minutter i kampen. Dessverre hadde ikke Erik Hoff en god dag i faste situasjoner og vi fikk ikke truet Lade-målet i det hele tatt.

Merkelig nok begynte vi å gå tomme for krefter, selv om det var et fåtall som sprang i det hele tatt, mens Lade hadde 5 spillere på benken. Man kan ikke annet enn å stille spørsmålstegn ved flere av forfallene som setter sine medspillere i en slik posisjon. Steinar Larsens lønningspils, Geir Bekkens fotballskole, Fredrik Lamøys "sliten etter jobb" osv. osv...

De mange forfallene er likevel ingen unnskyldning, da dette var en kamp IL Tempo burde vunnet og ville vunnet i 9 av 10 tilfeller. IL Tempo-forsvaret senket seg nærmest konstant den siste halvtimen uten at det var press på ballfører. Lade fikk føre ballen helt inn i vår 16-meter uten at de ble presset. En ting at er forsvaret ikke står opp mot ballfører, noe annet er den skandaløse defensive innsatsen av flere. Spillere som tidligere denne sesongen har blitt roset for jerndisiplin og gode holdninger kan virke har latt rosen gå seg til hode og viste total mangel på innsats i dag, selv om det er de individuelle feilene som avgjør kampen.

5 minutter før slutt har IL Tempo mer eller mindre lagt om til et defensivt 4-4-1-1, med Vidar og Hoff som de øverste spillerne våre på jakt etter kontringer. Hoff kom seg til et par skuddforsøk, mens midtbanen fortsatt ikke hadde kommet seg etter febertoktene som hadde preget dem hele kampen. Lade sender ballen forover, på jakt etter et billig seiersmål, og får det. For tredje gang denne kampen, presterer IL Tempo-forsvaret under pari og etter klabb og babb mellom Magnus Sarheim og Lade-spissen, scorer Lade etter en fatal feil av Erik Eikebrokk. "Jeg tar alt ansvar for tapet," sa Eikebrokk etter kampen. "Både 3. målet til Lade og de taktiske disposisjonene var min feil," avslutter Eikebrokk og sikter trolig til Vegar Olsens midtbanerolle og sin egen stopperrolle...

Likevel er det ingen grunn til å deppe etter dette tapet. Avdelinga er fortsatt jevn og med seier i de to neste kampene mot Lensvik og Malvik FK 2, er IL Tempo igjen nr. 2 på tabellen. Dobbeloppgjøret mot Nidaros rett etter sommeren vil uansett avgjøre serien så alt ligger likevel til rette for en spennende sesong så lenge vi unngår arbeidsulykker som denne i fortsettelsen. IL Tempo fungerer heller dårlig med stjernenykker, så får vi håpe at denne kampen fungerer som ris til egen bak og en skikkelig lærepenge. Til neste kamp er Steinar Larsen, Geir Bekken, Ben Holan, Joakim Rønning, Fredric Vogel og Morten Berg tilbake. Det er med andre ord duket for store forandringer. Ingen bør føle at plassen sin er trygg...