Sjansestatistikk:
7-9
Forhold: Forferdelig å spille
på denne antikke kunstgressmatta,
spesielt når den er tørr
og sola steiker.
Etter
forfall fra flere sentrale spillere
i tillegg til salgene av Arne Aaslid
og Bjørn Flyen var det et amputert,
men likevel talentfullt, mannskap
som møtte Lade FK på
Lade kunstgress denne fredag ettermiddagen.
Selv om flere glimret med sine sene
entréer, var det ingenting
som tydet på at dårlige
holdninger skulle prege oppgjørest
i så stor grad. Oppvarmingen
ble foretatt av sola og det var bare
såvidt alle spillerne var omskiftet
og klare til kamp da dommeren blåste
i fløyta.
Debutant-brødreparet Andy og
Eirik åpnet begge noe nervøst,
kanskje ikke så rart i helt
nye omgivelser. Andy var uheldig på
kampens første 5-meter, som
ble skutt rett i beina på Lade-spissen
som fikk en enkel jobb fra 10 meters
hold. Man må likevel kunne stiller
spørsmålstegn ved årvåkenheten
fra forsvaret ved ledermålet.
Kaoset var komplett i IL Tempo og
det var lite eller ingenting som fungerte.
De fleste så ut til å
ha pådratt seg dagens første
solstikk og så ut til å
svime omkring på knapt halv
maskin. Førstetouchene var
forferdelige, viljen til å løpe
begge veier var fraværende og
da hjalp det ikke at 3-4 stk gjorde
sitt beste.
Stort bedre ble det ikke da Eirik
forsøkte seg på en tuttis
på egen 5-meter før kvarteret
var spilt. Aggressive Lade-spillere
hadde tydeligvis blitt enig om å
forstyrre våre oppspill i størst
mulig grad, samt å vinne igjen
ballen høyt på banen.
Det lykkes de med i stor grad, selv
om innbytterkvoten ble benyttet over
en lav sko, trolig over flere sko.
Merkelig at IL Tempo ikke greier å
benytte seg av rommet mellom Lades
to øverste ledd, det burde
vært et rom våre midtbanespillere
kunne boltre seg i, men etter at Hoff
fikk ballen sentralt var løpene
tafatte, lite overens med øvrige
bevegelser og vi kom knapt til sjanser
før vi begynte å spille
oftere langt.
Etter hvert som Lade begynte å
bli slitne, spilte vi oss høyere
opp på banen og fikk stå
upresset med ball rundt midtsirkelen
mens Lade formet seg som en klump
midt på banen. Rommene for våre
backer ble større og større,
men gode duellspillere i Lades midtforsvar
gjorde at vi ikke kom til mange sjanser.
Dog skulle Lades midtbanespiller vært
utvist halvveis i omgangen etter at
kampens forferdelige dommer ikke en
gang dro opp det gule kortet da Vegar
Olsen og Erik Eikebrokk spilte seg
frem alene med keeper. Det er rett
og slett pinlig når en dommer
allerede før kampen har bestemt
seg for å ikke dele ut gule
kort i det hele tatt. Selvsagt blir
kampen preget av dette når spillerne
vet at de kan gjøre akkurat
hva de vil, uten å få
hverken kort eller advarsler. At spillerne
har ære nok til ikke å
benytte seg av muligheten, er ingen
formildende omstendighet for Geir
Amundsen.
Eirik Bjørnhaug begynte etter
hvert å finne posisjonen sin
og mange og gode bevegelser gjorde
han til et attraktivt oppspillspunkt.
Løpene i bakrom var gode og
han fikk et par muligheter til å
score, men det var ikke før
på overtid i 1. omgang at IL
Tempo omsatte banespillet i tellende
resultat. Eirik fikk en tå på
ballen etter at Vegar vant en duell
på 5-meteren. 2-1 og alt var
lagt til rette for en entusiastisk
2. omgang.
IL Tempo startet 2. omgang som vi
avsluttet første og presset
Lade langt tilbake på banen
de første 20 minuttene. Sjansene
var mange og store og det tok bare
10 minutter før vi var ajour
i målprotokollen. Magnus Sarheim
ble spilt fri på sin offensive
back for n'te gang og selv om innlegget
var et par centimeter for lavt, havnet
ballen likevel i føttene til
Vegar Olsen som dunket ballen i nota
med venstrefoten. Samme mann fikk
muligheten minutter senere og kunne
ført oss opp i en fortjent
ledelse. Også Eirik Bjørnhaug
og Ronnie Gjevik hadde fete muligheter
til ledermål. Merkelig nok hadde
vi ingen cornere eller offensive frispark
før det hadde gått 60
minutter i kampen. Dessverre hadde
ikke Erik Hoff en god dag i faste
situasjoner og vi fikk ikke truet
Lade-målet i det hele tatt.
Merkelig nok begynte vi å gå
tomme for krefter, selv om det var
et fåtall som sprang i det hele
tatt, mens Lade hadde 5 spillere på
benken. Man kan ikke annet enn å
stille spørsmålstegn
ved flere av forfallene som setter
sine medspillere i en slik posisjon.
Steinar Larsens lønningspils,
Geir Bekkens fotballskole, Fredrik
Lamøys "sliten etter jobb"
osv. osv...
De mange forfallene er likevel ingen
unnskyldning, da dette var en kamp
IL Tempo burde vunnet og ville vunnet
i 9 av 10 tilfeller. IL Tempo-forsvaret
senket seg nærmest konstant
den siste halvtimen uten at det var
press på ballfører. Lade
fikk føre ballen helt inn i
vår 16-meter uten at de ble
presset. En ting at er forsvaret ikke
står opp mot ballfører,
noe annet er den skandaløse
defensive innsatsen av flere. Spillere
som tidligere denne sesongen har blitt
roset for jerndisiplin og gode holdninger
kan virke har latt rosen gå
seg til hode og viste total mangel
på innsats i dag, selv om det
er de individuelle feilene som avgjør
kampen.
5 minutter før slutt har IL
Tempo mer eller mindre lagt om til
et defensivt 4-4-1-1, med Vidar og
Hoff som de øverste spillerne
våre på jakt etter kontringer.
Hoff kom seg til et par skuddforsøk,
mens midtbanen fortsatt ikke hadde
kommet seg etter febertoktene som
hadde preget dem hele kampen. Lade
sender ballen forover, på jakt
etter et billig seiersmål, og
får det. For tredje gang denne
kampen, presterer IL Tempo-forsvaret
under pari og etter klabb og babb
mellom Magnus Sarheim og Lade-spissen,
scorer Lade etter en fatal feil av
Erik Eikebrokk. "Jeg tar alt
ansvar for tapet," sa Eikebrokk
etter kampen. "Både 3.
målet til Lade og de taktiske
disposisjonene var min feil,"
avslutter Eikebrokk og sikter trolig
til Vegar Olsens midtbanerolle og
sin egen stopperrolle...
Likevel er det ingen grunn til å
deppe etter dette tapet. Avdelinga
er fortsatt jevn og med seier i de
to neste kampene mot Lensvik og Malvik
FK 2, er IL Tempo igjen nr. 2 på
tabellen. Dobbeloppgjøret mot
Nidaros rett etter sommeren vil uansett
avgjøre serien så alt
ligger likevel til rette for en spennende
sesong så lenge vi unngår
arbeidsulykker som denne i fortsettelsen.
IL Tempo fungerer heller dårlig
med stjernenykker, så får
vi håpe at denne kampen fungerer
som ris til egen bak og en skikkelig
lærepenge. Til neste kamp er
Steinar Larsen, Geir Bekken, Ben Holan,
Joakim Rønning, Fredric Vogel
og Morten Berg tilbake. Det er med
andre ord duket for store forandringer.
Ingen bør føle at plassen
sin er trygg... |