LENSVIK
1-1 33'
--- --- --- --- --- --- ---
2-1 47'
3-1 52'

IL TEMPO
0-1 E. Eikebrokk 13' (Sarheim)
--- --- --- --- --- --- ---
3-2 Steinar Larsen 75' (Preller)
3-3 E. Eikebrokk 86' (str)

Sjansestatistikk: 7-13
Forhold: Innbydende forhold på en flott gressmatte på Åsmyra. Sola hadde sneket seg frem og forholdene var absolutt lagt til rette for 90 underholdende minutter på den forholdsvis korte banen. 50 tilskuere hadde også funnet veien til kampen.

Med Eirik Bjørnhaug ute med lungebetennelse, var det ikke så mange å ta av for IL Tempos sportslige utvalg. Heldigvis meldte Robert Preller og Fredrik Lamøy seg i siste time, hvis ikke kunne dette igjen vist seg å blitt en pinlig affære med for få folk på banen. Med det i bakhodet, visste vi også at Erik Hoff kun kunne spille 1. omgang av utenomsportslige årsaker som vi ikke skal gå inn på her.

IL Tempo gikk ut i sin vante 4-3-1-2-formasjon med den Joakimske utgaven av Geir Bekken og førstnevnte sprudlet. Uansett hvilken vei han vendte, dro han av sine motspillere og satte stor fart på mot Lensviks bakerste firer, bare synd at bevegelsene og løpene til IL Tempos øvrige offensiv ikke imøtekom Joakims intensjoner. Likevel var bare ett lag på banen de første 20 minuttene. IL Tempo startet angrepene langt nede på banen og det hjalp ikke hva Lensvik gjorde, enten de presset høyt eller falt av, ble de spilt ut og IL Tempo hadde konstant overtall i alle ledd og rom på banen. Stopperne ble satt opp bakfra gjennom vertikale oppspill, mens indreløperne og backer ble satt opp ved horistontale pasninger i rom foran. Det måtte da bare bli mål?

Ja, og det ble mål. IL Tempo startet igjen bakfra og spilte seg lekent inn på Lensviks territorium. Sarheim lekte med tanken om et dårlig innlegg, men valgte i stedet å slå en god pasning til Eikebrokk, slik at han kunne slå et dårlig innlegg i stedet. "Alt for en god børskarakter," sa Sarheim syrlig i en kommentar. Eikebrokks innlegg var faktisk så dårlig, at det gikk rett i mål. Preller vurderte å styre ballen videre, men hoppet i stedet over og keeper var utmanøvrert. En god start og det var stille på tribunen...

Bortelaget fortsatte i samme spor og Lensvik måtte ty til utallige fytaklinger for å stagge driblekåte IL Tempo-spillere. Lensviks beryktede spydspiss kom totalt i skyggen av stopperduoen Olsen/Berg og Lensviks bakromsforsøk ga IL Tempo nye muligheter til å starte angrep bakfra, for her ville vi ha flere mål og gjerne avgjøre før pause. Eikebrokk forsøkte seg to ganger, og dunket ballen på innsida av stolperota bak en utmanøvrert keeper, men sløvhet fra Preller gjorde sitt til at han ikke satte returen i mål. Minutter senere tok samme mann frispark fra drøyt 20 meter og ballen gikk i kryssfestet og over. Joakim Rønning stormet gjennom og bare en feberredning forhindret tomålsledelse. Igjen rotet Preller bort returen.

Ingen tenkte tanken på at Lensvik kunne slå tilbake og kanskje var det årsaken til at presset i midtbaneleddet begynte å bli dårligere. Spissene begynte å stå igjen på topp og Lensvik-backene fikk fritt leide oppover langs siden. Dette medførte forvirrelse mellom IL Tempos forsvar og midtbane ved et par anledninger og ved en av dem fikk en Lensvik-spiller lykketreff fra 25 meter. Ballen sang i krysset og trolig synger spilleren om denne scoringen enda. Minutter senere har Lensvik et tilsvarende forsøk, men ballen lander oppå kryssfestet. Lensvik er på dette tidspunktet litt mer med i kampen, men fortsatt skaper IL Tempo mange sjanser, blant annet ved Preller, som ikke somler seg til å skyte, samt etter dribleserier fra Eirik Rønning. Likevel ebber omgangen ut med 1-1, etter at IL Tempo spiller veldig dårlig de siste 10 minuttene uten å skape noe som helst.

Ett bytte ved pause, ettersom Hoff må forlate oss. Et bytte som skulle vise seg å bli skjebnesvangert. Steinar Larsen kom inn som midtstopper, mens Morten Berg ble flyttet opp som indreløper. Det skulle ikke ta mange minuttene før byttet viste seg å være en skandaløs bommert fra IL Tempos sportslige utvalg. En stivbeint Larsen ble lett fraløpt av Lensviks lett korpulente hjemmehelt og toppscorer. Denne lot seg ikke be to ganger og scoret enkelt alene med Gjevik. Minutter senere forsøkte Larsen seg på dribleshow som bakerste mann og etter at Eikebrokk skjøt ballen opp i lufta fikk Lensvik-spissen igjen løpsduell mot Larsen og kunne enkelt besørge 3-1. IL Tempo virket kjørt, nedbrutt og tomme for krefter...Men så våknet tigeren i Fredrik Lamøy og Morten Berg.

Formasjonen ble lagt om til ren 4-4-2-formasjon. Et valg som skulle vise seg å bli avgjørende, samtidig som at Lamøy begynte å krige på midten og Berg begynte å vandre innover i banen med ball og gå på sugende Roar Strand-løp. Fireren på midtbanen hadde ikke lenger noen formasjon, men de fungerte godt sammen både offensivt og defensivt. Løpene fungerte sammen med pasningene og defensivt hadde vi alltid god sikring. Etter hvert ville flere bli med på moroa og Snorre Vikdal gjorde et godt innhopp på midten da Joakim Rønning måtte ut med krampetendenser. Til og med Robert Preller begynte å takle så det luktet svidd, i alle fall om noen luktet på slaktofferet som lå og vred seg på indre bane og ropte på elg.

IL Tempo fikk etter hvert mange dødballssituasjoner ettersom taklingsforsøkene fløy fra hjemmelaget, uten at dommeren så seg nødt til å vifte med kortene i større grad. Det var en av disse dødballene som til slutt skulle skape spenning i kampen. Lamøys corner ble stusset videre av Preller, før ballen falt ned i beina på Steinar Larsen, hvorav Larsen dunket ballen i mål via en Lensvik-spiller. Målet besørget ny spenning og tribunen begynte igjen å summe. Midtbanespillerne til IL Tempo byttet som sagt enormt mye i sine posisjoner og det var dette som medførte en overtallssituasjon minutter før slutt. Berg og Lamøy kombinerte flott, Rønning og Preller dro med seg stopperne til hver sin side og Eikebrokk var plutselig alene med keeper. Eikebrokk pola ballen utover dødlinja og gikk i bakken til 20 i stil etter at reservekeeperen hadde vært ufin. Eikebrokk bommet som kjent på straffe mot Byneset, men virket sikker denne gangen til tross for en rekke ukvemsord fra tribunen, Magnus Sarheim og motspillere.

Kampen gikk mot slutten, men dommeren hadde lagt til flere sekunder grunnet skader på to Lensvik-spillere. Først var det Preller som satte knottene i ankelen til Lensvik-backen, før Lensvik-keeperen tråkket skikkelig over da han skulle dempe et Steinaldo-skudd som var på vei utover dødlinja. På overtid fikk Larsen muligheten til å avgjøre, men skuddet snek seg på yttersiden av stanga. Kampen ebbet etter hvert ut til trampeklapp fra tribunen. Lensvik-heltene hadde hentet hjem enda ett poeng.

IL Tempo takker for seg og håper lagene møtes igjen ved en senere anledning, for det var virkelig gøy å spille fotball på Åsmyra gras. Banen var innbydende, tilskuerne var slik hjemmesupportere skal være og Sjampingjongligastemningen var til å ta og føle på...og ikke minst var pølsene gode.