Sjansestatistikk: 23-4
Forhold: 30 grader varmt i sola. Herlig med sorte
svetteavvisende drakter med lufteporer.
Krisesymptomene
var som vanlig tilstede rett før kampstart
på Terra-banen i dag. Selv om alt var tilrettelagt
for en kamp av stor underholdningsverdi, var det kun
11 "Giganter" som hadde møtt opp
ved kampstart. Bekken hadde på merkelig vis
fått for seg at kampen startet kl. 15, mens
Fredrik Lamøy måtte hvile seg foran graderingen
til hvitt belte med gul stripe i kung fu på
mandag.
Noen rokeringer måtte dermed gjøres og
planen med å teste Erik Hoff på midtstopperplass
og Steinar Larsen på benken, ble forkastet.
Hoff sprudlet i "Lamøy-rollen" på
sentral midtbane, og Larsen og Sarheim hadde full
kontroll bakerst. Ben inntok Bekkens vanlige rolle
og Frank Halvei fikk spesialinstruksjoner som indreløper.
Fokus ble satt på sideforskyvninga i vår
smale midtbane, slik at vi tvang Mausund til å
forsøke seg på kantene, noe de ikke prøvde
på engang, de forsøkte seg på midten,
hvor vi alltid var tett befolket og som regel fikk
ryddet opp i de småfarlige situasjonene som
innimellom oppstod.
Valgene bakfra var gode helt fra starten av og Hoff
var enda flinkere enn Lamøy til å skape
rom på egen hånd gjennom stor bevegelse
og gjorde kloke valg med ball. Stikkere, en-touch,
støttepasninger, oppspill og noen i bakrom
og på kantene. Kampen skulle etter hvert ende
opp som kanskje den beste Erik Hoff har spilt som
midtbanespiller i IL Tempo. Måtte det bare vare.
Arne jobbet utrettelig kampen igjennom, og var den
som tente varsellampa over målet da han klinket
til fra 23 meter. Ballen sang i krysset, mens Ben
Holan gestikulerte vilt fra midtbanen og påberopte
seg assisten etter en forferderlig feilpasning som
til slutt endte opp i beina til Arne. Onde tunger
hevder det gikk titalls sekunder fra Ben slo pasningen
til den faktisk kom frem til Arne.
Mausund hadde få eller ingen reelle sjanser
og forsvarsspillet var sikkert gjennom hele kampen,
med unntak av 5-10 minutter før utligningen.
Eirik fjaset i vei på høyre back og det
kuliminerte med en håndfull dødballsmuligheter
for bortelaget som til slutt endte i et taklingsforsøk
fra Magnus Sarheim som dommeren mente kvalifiserte
til straffespark. Sarheims tredje straffeforseelse
på to kamper, og det fjerde straffesparket i
en IL Tempo-kamp så langt denne sesongen. Bjørn
var sjanseløs med antydninger til strekkskade
og symptomer på frostskader etter å ha
vært arbeidsløs så langt.
Skeptikerne var ikke få på IL Tempo-benken,
og Halvei mumlet igjen noe om "typiske Tempo-mål,"
men nesten før dommeren fikk blåst igang
kampen igjen, stormet begge vingene/backene i angrep.
Ove gikk på et Roberto Carlos-løp, mens
Eirik "Ulrich Møller" Rønning
luktet Oves chip på bakerste stang. I ekte "Rønning-stil"
jokket Eirik ballen over linja og bejublet scoringen
med resten av laget.
Halvveis ut i omgangen dukket også Geir Bekken
opp, som senere i kampen stod for to assists, men
ikke minst ved flere anledninger viste antydninger
på kjedsomhet, da han i stedet for å kontre,
begynte å gå bakover på banen for
å dra av folk, gjerne flere ganger. Etter kampen
uttalte Bekken at uansett hvor lite han sprang, hadde
han rom uansett, "det var nesten så jeg
begynte å jogge bakover..."
3-1-målet var en perle av en stupheading. Geir
Bekken slo en av mange gode dødballer. Innlegget
smalt i bakhodet på en fallende Steinar Larsen
og ballen smalt i nettet bak en forfjamset keeper
som kunne forberede seg på å finne frem
kuleramma. Minutter senere fikk "Haaken"
sin første skikkelige sjanse i kampen, da Ben
danset forbi et par mann og "Sugarboy Dandy"
gjorde ingen feil. Samme taktikk ble benyttet på
5-1 og 6-1 også. Mausund begynte å stå
høyt og etter en rekke offside-avblåsninger,
grodde selvtilliten for høyt i Mausund som
febrilsk ropte etter offside selv om de stod på
IL Tempo sin halvdel. Bekken spilte gjennom "Haaken"
som serverte Frank Halvei på et sølvfat,
som nå er nr. 2 på toppscorerlista.
6-1 fikset "Haaken" selv, da Bekken slo
sin siste pasning forover på banen, før
han begynte med sine gjøglerier. Formasjonene
forsvant totalt etter hvert, med Eirik, Ben, Frank,
Joakim og Steinar som spisser. Erik Hoff hadde på
dette stadiet gått ned som stopper og var sammen
Arne og Magnus kontinuitetsbærerne kampen gjennom
som stod frem med enorm vilje og innsats. Spesielt
Arne stod frem som IL Tempos Vieira og var involvert
i det meste. Enten han gikk på løp, jobbet
hjemover, vant dueller og spilte fornuftig, i tillegg
til suseren i krysset.
Ove og Eirik fikk spesielle instruksjoner om å
sikre innover på banen bak stopper som gikk
i duell og Mausund kom aldri rundt på kantene.
De forsøkte å spille opp på en
møtende, endog lite bevegelig, spiss og det
var kun de gangene Sarheim og Larsen ble litt for
ivrige etter å frata han ballen feilvendt at
det var grunn til redsel. Feilvendt spiller er en
ufarlig spiller så lenge han ikke har med seg
støtte, noe han sjelden hadde. Mausund forsøkte
å hale ut tiden gjennom å bytte nærmere
20 ganger, men i dag virket det som om byguttene var
adskillig bedre trent enn øyhopperne.
Mausund bidro likevel til å skape en morsom
og sosial ramme rundt kampen, med humoristiske kommentarer
både fra benk- og tribunehold. IL Tempo har
satt av 7. august i kalenderen for lengst og vi gleder
oss til å reise utover til Mausundvær
for å hente tre nye poeng.
PS: 2-1 målet er det evige beviset på
hva totalfotball står for og hva slags fotball
IL Tempo ønsker å spille. Venstrebacken
(Ove Hoff) stormer ned langs siden og får ballen
inn foran mål, hvor høyrebacken (Eirik
Rønning) bryster ballen over linja.
|