Sjansestatistikk:
3-9
Forhold: Det som så ut til å
bli en ny fantastisk dag på
Mausundvær, endte som en tåkebelagt
sti mellom himmel og helvete.
Planlagt
avgang 09.00 fra Trondheim ble selvsagt
forskjøvet for noen av diverse
årsaker. Hoff brødrene
og Steinaldo måtte bytte bil
etter at den første brøt
sammen, mens John, Vegar og Vidar
ikke kom seg avgårde før
kvarteret på overtid pga. at
sistnevnte hadde en grandiosa i ovnen.
Dermed var det igjen duket for villmannskjøring
utover til Mausund for å rekke
båten som i tradisjons tro måtte
vente på oss i dag også.
Men ikke så altfor lenge...
Vi ankom Varden stadion i god tid
før kampen og startet oppvarmingen
tre kvarter før kampstart.
Så tok vi en halvtimes pust
i bakken før vi varmet opp
noen minutter og presenterte en noe
utradisjonell lagoppstilling. Fraværene
florerte og Mausund nektet å
utsette kampen, de så nok muligheten
for seier størst slik...Vidar
ble i tolvte time flyttet ned på
høyrebacken mens Eirik Rønning
ble flyttet opp til indreløperen.
John inntok Bekken-rollen mens Eikebrokk
fortsatte på sin vante inside-right.
Rett før kampstart gjorde dog
skoijdda sin inntreden. Den seig stille
og rolig innover stadion og det var
ikke så mye om å gjøre
at sikten ble så dårlig
at kampen måtte avlyses, men
det var aldri stor fare på ferde.
For ingenting gikk upåaktet
hen hos dommer Nils Strømsvik,
som umiddelbart måtte i ilden
etter en rekke villmannstaklinger
fra tente Mausund-spillere. Hjemmelaget
gikk ut i hundre og spilte mer på
instinkt enn med beina. Ballen ble
måkt ut på første
forsøk og innsatsen var enorm.
Taklingsforsøkene var tidvis
gode også og IL Tempo-spillerne
hadde ingen problemer med å
akseptere å bli taklet, men
det må ha vært frustrerende
for dommeren å konstant bli
konfrontert med frisparksituasjonene.
Mausund fikk 6 gule og 1 rødt
kort, men det kunne vært langt
flere...Merkelig at Mausund-spillerne
bedrev slik konstant kakling og hakking
på dommeren, de må jo
ha mistet fokus på kampen, som
tross alt var en jevn affære
hva målprotokollen angår.
Noen oppspillsproblemer for IL Tempo
i starten av kampen, noe som trolig
har en sammenheng med Vidar Jenssen
og hans shorts i small størrelse.
At vi så Jenssen i shorts for
første gang i IL Tempo-historien
kan nok ha forvirret flere utpå
matta. Likevel tok vi grepet om kampen
og begynte etter hvert å sette
opp midtstopper i medløp og
frispilling av John mellom de offensive
leddene. Det ble ikke mange sjansene
av det, rett og slett fordi vi ikke
fylte på med nok folk bakfra
og det tidvis spilte ballen for sent
og med for lite kraft i pasningen.
Som vi husker fra Skjærgårdscupen
har matta en luggende tendens som
medfører at ballen stopper
opp mye raskere enn det vi er vant
til, men spillerne mestret etter hvert
forholdene.
Steinar og Eirik på topp hadde
lite å gjøre i 1. omgang.
Både på grunn av få
og dårlige bevegelser, men også
pga. dårlige oppspill og lite
hjelp bakfra. Ove Hoff i mål
hadde tilnærmet lite å
gjøre og hadde knapt vært
borti ballen da han mot slutten av
omgangen fant det for godt å
ta ballen med hendene, utenfor 16-meteren.
Dommer Strømsvik hadde intet
annet valg enn å ta opp det
røde kortet og redusere IL
Tempo til 10 mann. Vi la om til 4-4-1
med Johnsen og Rønning på
kantene og Hoff og Eikebrokk sentralt.
Faktisk fungerte dette bedre enn 4-3-1-2
formasjonen og bl.a. John begynte
å vise frem triks. Selv om ikke
alle var hentet ut av læreboka...
En 1. omgang uten de helt store sjansene,
stort ballinnehav for IL Tempo, men
sommerferie i beina, bakrus og en
helt ny lagoppstilling får ta
skylda for at vi ikke greide å
spille ut hardtjobbende Mausund-spillere.
Derfor var det på mange måter
passende med pause, for IL Tempo begynte
å bli noe slitne. I garderoben
overhørte vi Mausund bli enige
om å stå høyere
i banen i 2. omgang, bl.a. fordi vi
var en mann mindre, noe som raskt
skulle vise seg å bli deres
bane. Erik Hoff hadde som vanlig spart
krefter og begynte etter hvert å
gå på sine ville og ukontrollerte
flankeløp. Vegar Olsen og Eirik
Rønning gikk på tilsvarende
løp og plutselig var 3 IL Tempo-spillere
alene med Mausund-keeperen og en forsvarer.
Hoff nektet å sentre og dunket
ballen i albuen på keeper før
den spratt i nettmaskene. Olsen skal
i ettertid ha uttalt at han nekter
å bevege seg over midtbanen
i fremtiden ettersom han aldri får
ballen når han er alene med
keeper.
1-0 til IL Tempo og Mausund-forsvaret
slo brister. Flere dårlige offside-feller
ble satt opp høyt på
egen banehalvdel og med bedre timing
hadde Rønning og Bjørnhaug
kunne hatt en hel banehalvdel og boltre
seg på. Ikke lenge etter kom
et tilsvarende godt angrep. Denne
gang bygd opp på venstresiden
hvor John la inn til en fremadstormende
Hoff som headet tilbake til Bjørnhaug
alene og upresset på 16-meter.
Gudene må vite hvorfor Bjørnhaug
tok ballen på direkten, men
hadde det blitt om ballen ikke rikosjerte
via en maurtue 20 meter bak målet.
Mausund så ikke ut til å
greie å omstille seg i spesiell
grad. Jo, de stod høyere i
banen, men de fortsatt med de lange
ballene i bakrom som Berg og Olsen
hadde hatt full kontroll på
gjennom hele kampen. Steinar, som
gikk i mål etter Oves utvisning,
hadde hatt lite å gjøre
foruten et par enkle ballhentinger
ute i feltet. "Steinardo"
ruvet i feltet og virket å vokse
seg bare større og større.
Stemningen på banen ble kontinuerlig
pisket opp av et entusiastisk hjemmepublikum
og Mausund fikk blod på tann.
Gulkortene og villmannstaklingene
haglet, men uten at Mausund spilte
spesielt stygt. Det var bare denne
evinnelige kjeftingen.
Om det var kjeftingen som motiverte
Mausund-spilleren til å skyte
på halv volley fra 20 meter,
vites ikke, men ballen fikk i alle
fall en merkelig ballbane og duppet
idet Steinar var på sitt høyest,
rundt 3 meter. Ballen smøg
seg på Jamtfall-vis gjennom
hendene til Steinar og datt nærmest
ned i målet sammen med keeperen
som nesten rev med seg målet
i sitt febrilske forsøk på
å avverge katastrofen, dog til
ingen nytte. Mausund hadde utlignet
og det formerlig kokte på tribunene.
Fy-ordene haglet mot IL Tempo-spillerne
og dommeren og Mausund luktet poeng.
IL Tempo ristet av seg skuffelsen
og begynte igjen og forsøke
å male i stykker Mausund-forsvaret.
Et par cornere var nære ved
å gi uttelling, uten at Mausund
i mellomtiden var nær et ledermål.
Rønning alternerte mellom å
spille på kanten i 4-4-1 og
som ren spiss i 4-3-2. Vogel begynte
å sette fart på bakfra
og kombinerte tidvis bra med Johnsen
på venstre, som i følge
IL Tempo-fysioen tok av flere kilo
i løpet av kampens 90 minutter.
Og det var til slutt en av disse cornerne
som skulle gi tellende resultat. Eikebrokk
slo innoverskrudde cornere fra høyre
til store protester fra Vegar Olsen,
som mente at Eikebrokk burde vært
foran mål pga. sitt store hode.
Etter en dårlig corner fikk
Eikis ballen tilbake og satte fart
på mot Mausund-forsvareren som
ikke lot seg be to ganger og smelte
Eikebrokk i bakken så det sang.
Det ble helt stille på stadion,
men det var bare fordi Strømsvik
hadde fått noe i fløyta.
Straffespark og Mausund greide i tillegg
å dra på seg et rødt
kort etter diverse fy-ord og "late
som jeg kaster ballen på dommeren"-finta.
Hoff la ballen selvsikkert til rette
på straffemerket og satte den
tilsynelatende sikkert i mål.
2-1 og med ti minutter igjen å
spille, like mange spillere på
banen, så det likevel ut til
å gå mot 3 poeng og den
fjerde seieren av fire mulige mot
Mausund. Frustrasjonen ble ikke akkurat
mindre hos hjemmelagets spillere og
supportere, men at speakeren ved kampslutt
slakter både spillerne og dommer,
er intet mindre enn pinlig. Vi forstår
opportunismen og skuffelsen over ikke
å vinne kampen, men når
spillere og især dommer føler
seg regelrett uønsket og nesten
truet, er det ikke fotball vi driver
med lenger.
IL Tempo gikk med dette forbi Malvik
på tabellen og er poenget bak
mandagens motstander Nidaros, med
en kamp mer spilt. Erik Hoffs to scoringer
var IL Tempos 195 seriemål og
det 95. målet på bortebane.
Det var også den 29. kampen
på rad uten uavgjort og den
24. på rad med scoring. Ove
Hoffs røde kort var IL Tempos
12. på 4 og en halv sesong.
Erik Hoff spilte sin 49. IL Tempo-kamp
på rad. |