SERIEKAMP #10

IL Tempo (4-3-1-2):
16. Ove Hoff
6
<- 30. min 7. Steinar Larsen
6
18. Vidar Brøndbo Jenssen
5
6. Morten Berg
6
3. Vegar Olsen
7
13. Fredric Edw. Dahl Vogel
6
11. Eirik Rønning
7
2. Erik Hoff
7
0. Erik Eikebrokk
7
20. John Johnsen
6
7. Steinar Larsen
4
22. Eirik Bjørnhaug
6
Formasjon:

Dagens Blinkskudd

Actionbilder

Dagens Kinderegg:
IL Tempo-oppvarmingen

Nistudier av EM-spillere og Rosenborg-trening har gitt IL Tempo tung lærdom i hvordan man varmer opp på mest effektiv måte. En rekke serier fargesprakende linjeøvelser ble kjørt, til stum begeistring fra tribunehold og motspillere.

Defensivt/Offensivt
Defensivt:
Foruten perioden etter Mausund-scoringen slo hjemmelaget stort sett langt mot ein enslige spiss på topp og bød sjelden IL Tempo-forsvaret på store utfordringer. Et par ganger var midtbanen slappe i markering, men resolutt innsats fra Vogel, Olsen og Berg forhindret større målsjanser enn skudd fra 40 meter og utallige forsøk på lange baller mot spissen. Baklengsmålet får Steinar ta på sin kappe, men måtte i aksjon ved et par anledninger og greide seg etter forholdene bra.


Offensivt:
Brukte første kvarteret på å finne hverandre og spilte enkelt ut Mausunds første pressledd, men angrepene ebbet ofte ut i blokkeringer fra Mausund, ville taklinger eller håpløse innlegg mot tom boks, til tross for fikse veggspill og hurtig sideforskyving. Vi greide ikke på tilstrekkelig vis å fylle på med nok folk og vant sjelden igjen ballen høyt på banen. Dette medførte stort forbruk av krefter, da vi hele tiden måtte starte opp angrepene nesten fra egen keeper, ettersom Mausund benyttet enhver anledning til å kyle ballen ut i multemyra eller i retning himmelvelvingen. Fikk en del overganger etter ledermålet og burde avgjort kampen da. Store mangler fra 20 meter og inn.
 
 

Harde fakta:

MAUSUND
1-1 65. min

1
(0)

IL TEMPO
0-1 E. Hoff 53' (Eikebrokk)
1-2 E. Hoff 81' str (Eikebrokk)

2
(0)
Kampreferat:

Sjansestatistikk: 3-9
Forhold: Det som så ut til å bli en ny fantastisk dag på Mausundvær, endte som en tåkebelagt sti mellom himmel og helvete.

Planlagt avgang 09.00 fra Trondheim ble selvsagt forskjøvet for noen av diverse årsaker. Hoff brødrene og Steinaldo måtte bytte bil etter at den første brøt sammen, mens John, Vegar og Vidar ikke kom seg avgårde før kvarteret på overtid pga. at sistnevnte hadde en grandiosa i ovnen. Dermed var det igjen duket for villmannskjøring utover til Mausund for å rekke båten som i tradisjons tro måtte vente på oss i dag også. Men ikke så altfor lenge...

Vi ankom Varden stadion i god tid før kampen og startet oppvarmingen tre kvarter før kampstart. Så tok vi en halvtimes pust i bakken før vi varmet opp noen minutter og presenterte en noe utradisjonell lagoppstilling. Fraværene florerte og Mausund nektet å utsette kampen, de så nok muligheten for seier størst slik...Vidar ble i tolvte time flyttet ned på høyrebacken mens Eirik Rønning ble flyttet opp til indreløperen. John inntok Bekken-rollen mens Eikebrokk fortsatte på sin vante inside-right.

Rett før kampstart gjorde dog skoijdda sin inntreden. Den seig stille og rolig innover stadion og det var ikke så mye om å gjøre at sikten ble så dårlig at kampen måtte avlyses, men det var aldri stor fare på ferde. For ingenting gikk upåaktet hen hos dommer Nils Strømsvik, som umiddelbart måtte i ilden etter en rekke villmannstaklinger fra tente Mausund-spillere. Hjemmelaget gikk ut i hundre og spilte mer på instinkt enn med beina. Ballen ble måkt ut på første forsøk og innsatsen var enorm. Taklingsforsøkene var tidvis gode også og IL Tempo-spillerne hadde ingen problemer med å akseptere å bli taklet, men det må ha vært frustrerende for dommeren å konstant bli konfrontert med frisparksituasjonene. Mausund fikk 6 gule og 1 rødt kort, men det kunne vært langt flere...Merkelig at Mausund-spillerne bedrev slik konstant kakling og hakking på dommeren, de må jo ha mistet fokus på kampen, som tross alt var en jevn affære hva målprotokollen angår.

Noen oppspillsproblemer for IL Tempo i starten av kampen, noe som trolig har en sammenheng med Vidar Jenssen og hans shorts i small størrelse. At vi så Jenssen i shorts for første gang i IL Tempo-historien kan nok ha forvirret flere utpå matta. Likevel tok vi grepet om kampen og begynte etter hvert å sette opp midtstopper i medløp og frispilling av John mellom de offensive leddene. Det ble ikke mange sjansene av det, rett og slett fordi vi ikke fylte på med nok folk bakfra og det tidvis spilte ballen for sent og med for lite kraft i pasningen. Som vi husker fra Skjærgårdscupen har matta en luggende tendens som medfører at ballen stopper opp mye raskere enn det vi er vant til, men spillerne mestret etter hvert forholdene.

Steinar og Eirik på topp hadde lite å gjøre i 1. omgang. Både på grunn av få og dårlige bevegelser, men også pga. dårlige oppspill og lite hjelp bakfra. Ove Hoff i mål hadde tilnærmet lite å gjøre og hadde knapt vært borti ballen da han mot slutten av omgangen fant det for godt å ta ballen med hendene, utenfor 16-meteren. Dommer Strømsvik hadde intet annet valg enn å ta opp det røde kortet og redusere IL Tempo til 10 mann. Vi la om til 4-4-1 med Johnsen og Rønning på kantene og Hoff og Eikebrokk sentralt. Faktisk fungerte dette bedre enn 4-3-1-2 formasjonen og bl.a. John begynte å vise frem triks. Selv om ikke alle var hentet ut av læreboka...

En 1. omgang uten de helt store sjansene, stort ballinnehav for IL Tempo, men sommerferie i beina, bakrus og en helt ny lagoppstilling får ta skylda for at vi ikke greide å spille ut hardtjobbende Mausund-spillere. Derfor var det på mange måter passende med pause, for IL Tempo begynte å bli noe slitne. I garderoben overhørte vi Mausund bli enige om å stå høyere i banen i 2. omgang, bl.a. fordi vi var en mann mindre, noe som raskt skulle vise seg å bli deres bane. Erik Hoff hadde som vanlig spart krefter og begynte etter hvert å gå på sine ville og ukontrollerte flankeløp. Vegar Olsen og Eirik Rønning gikk på tilsvarende løp og plutselig var 3 IL Tempo-spillere alene med Mausund-keeperen og en forsvarer. Hoff nektet å sentre og dunket ballen i albuen på keeper før den spratt i nettmaskene. Olsen skal i ettertid ha uttalt at han nekter å bevege seg over midtbanen i fremtiden ettersom han aldri får ballen når han er alene med keeper.

1-0 til IL Tempo og Mausund-forsvaret slo brister. Flere dårlige offside-feller ble satt opp høyt på egen banehalvdel og med bedre timing hadde Rønning og Bjørnhaug kunne hatt en hel banehalvdel og boltre seg på. Ikke lenge etter kom et tilsvarende godt angrep. Denne gang bygd opp på venstresiden hvor John la inn til en fremadstormende Hoff som headet tilbake til Bjørnhaug alene og upresset på 16-meter. Gudene må vite hvorfor Bjørnhaug tok ballen på direkten, men hadde det blitt om ballen ikke rikosjerte via en maurtue 20 meter bak målet.

Mausund så ikke ut til å greie å omstille seg i spesiell grad. Jo, de stod høyere i banen, men de fortsatt med de lange ballene i bakrom som Berg og Olsen hadde hatt full kontroll på gjennom hele kampen. Steinar, som gikk i mål etter Oves utvisning, hadde hatt lite å gjøre foruten et par enkle ballhentinger ute i feltet. "Steinardo" ruvet i feltet og virket å vokse seg bare større og større. Stemningen på banen ble kontinuerlig pisket opp av et entusiastisk hjemmepublikum og Mausund fikk blod på tann. Gulkortene og villmannstaklingene haglet, men uten at Mausund spilte spesielt stygt. Det var bare denne evinnelige kjeftingen.

Om det var kjeftingen som motiverte Mausund-spilleren til å skyte på halv volley fra 20 meter, vites ikke, men ballen fikk i alle fall en merkelig ballbane og duppet idet Steinar var på sitt høyest, rundt 3 meter. Ballen smøg seg på Jamtfall-vis gjennom hendene til Steinar og datt nærmest ned i målet sammen med keeperen som nesten rev med seg målet i sitt febrilske forsøk på å avverge katastrofen, dog til ingen nytte. Mausund hadde utlignet og det formerlig kokte på tribunene. Fy-ordene haglet mot IL Tempo-spillerne og dommeren og Mausund luktet poeng.

IL Tempo ristet av seg skuffelsen og begynte igjen og forsøke å male i stykker Mausund-forsvaret. Et par cornere var nære ved å gi uttelling, uten at Mausund i mellomtiden var nær et ledermål. Rønning alternerte mellom å spille på kanten i 4-4-1 og som ren spiss i 4-3-2. Vogel begynte å sette fart på bakfra og kombinerte tidvis bra med Johnsen på venstre, som i følge IL Tempo-fysioen tok av flere kilo i løpet av kampens 90 minutter. Og det var til slutt en av disse cornerne som skulle gi tellende resultat. Eikebrokk slo innoverskrudde cornere fra høyre til store protester fra Vegar Olsen, som mente at Eikebrokk burde vært foran mål pga. sitt store hode. Etter en dårlig corner fikk Eikis ballen tilbake og satte fart på mot Mausund-forsvareren som ikke lot seg be to ganger og smelte Eikebrokk i bakken så det sang. Det ble helt stille på stadion, men det var bare fordi Strømsvik hadde fått noe i fløyta. Straffespark og Mausund greide i tillegg å dra på seg et rødt kort etter diverse fy-ord og "late som jeg kaster ballen på dommeren"-finta.

Hoff la ballen selvsikkert til rette på straffemerket og satte den tilsynelatende sikkert i mål. 2-1 og med ti minutter igjen å spille, like mange spillere på banen, så det likevel ut til å gå mot 3 poeng og den fjerde seieren av fire mulige mot Mausund. Frustrasjonen ble ikke akkurat mindre hos hjemmelagets spillere og supportere, men at speakeren ved kampslutt slakter både spillerne og dommer, er intet mindre enn pinlig. Vi forstår opportunismen og skuffelsen over ikke å vinne kampen, men når spillere og især dommer føler seg regelrett uønsket og nesten truet, er det ikke fotball vi driver med lenger.

IL Tempo gikk med dette forbi Malvik på tabellen og er poenget bak mandagens motstander Nidaros, med en kamp mer spilt. Erik Hoffs to scoringer var IL Tempos 195 seriemål og det 95. målet på bortebane. Det var også den 29. kampen på rad uten uavgjort og den 24. på rad med scoring. Ove Hoffs røde kort var IL Tempos 12. på 4 og en halv sesong. Erik Hoff spilte sin 49. IL Tempo-kamp på rad.

Forum
 
Det skjedde