STUBBAN
1-0 24. min
2-0 28. min
3-0 31. min
4-4 78. min (str)
5-4 89. min

IL TEMPO
3-1 36. min :: T. Bjørgum
(Ass: O. Hoff)
3-2 53. min :: F. Dahl
(Ass: T. Bjørgum)
3-3 58. min :: T. Bjørgum
(Ass: M. Sarheim)
3-4 64. min :: T. Bjørgum
(Ass: M. Sarheim)

Sjansestatistikk: 10-13
Tilskuere: 12

Etter diverse oppstartsproblemer forbundet med lagoppstillingen, kom IL Tempo etter hvert i gang med spillet som har kjennetegnet laget de siste to kampene. Ove startet som spiss, Vegard og Eirik som back, mens Christian startet som flanke. Mens manager Eikebrokk bedrev transportvirksomhet for å bringe Ben Holan til Lade-anlegget, snørte til og med Haaken på seg støvlene og startet en kamp han i utgangspunktet hadde tenkt å spille 10 minutter i.

Da Ben og Eikebrokk ankom arenaen, var det en rekke floker som måtte løses, det ble ikke enklere av at Steinar tråkket over og måtte forlate banen etter 15 minutter. På stillingen 0-0 var ting som de skulle og baklengsmålene kunne starte. I en periode på 7 minutter slapp vi inn 3 drittmål, stort sett alle kom fra venstreside, hvor Bertelsen bedrev vandrende virksomhet og ble med vingen sin konstant innover på banen, slik at vi ble spillende nærmest 5-3-2 og Lamøy måtte utføre umenneskelige sideforflytninger.

2 av målene kom som resultat av feil i sone-spillet fra Bertelsen mens det siste kom etter en katastrofal oppspillstabbe fra Magnus. Etter kampen argumenterte Magnus med at det ikke fantes noen mellomting mellom å så opp midtbanesentral eller slå langt, men det hele kuliminerte med at vi ble enige om at det hele var en misforståelse.

På stillingen 0-3, trodde nok hjemmelaget at de hadde avgjort kampen, og meldingene satt løst fra benken. 40 minutter senere, hadde de svelget en hel del kameler. Frustrasjonen var til å ta og føle på, men for å ta det hele kronologisk...

Ikke lenge etter Stubbans 3. mål, ble Haaken spilt gjennom av Ove på en meget hurtig kontring. Haaken fikk 1-mot-1 på sin venstre kant og snublet ballen med seg forbi backen før han ytterst elegant sendte ivei et skrudd skudd i langhjørnet som keeper måtte se langt etter. I pausen ble det gitt enkle, men konsise ordrer. Det ble satt fokus på å fortsette å utfordre på sidene og utnytte bakrommet når vi var upresset på midtbanen og Haaken eller Ben var i egnet posisjon.

Vi utførte oppgaven til fulle, og scoret 2 vakre mål i løpet av omgangens første 20 minutter, noe heldig vil nok mange hevde. 2-3 kom da Haaken ble spilt fri på venstresiden og spilte ut til Lamøy som skjøt på førstetouchen. Ballen gikk via en Stubban-forsvarer før den landet i beina til Haaken, 5 meter offside. Den lettbeinte hissigproppen lot seg ikke be to ganger og stormet inn i feltet før han la ut til Frank Gunnar Dahl som bredsidet ballen i nettaket, bak en matt Stubban-keeper.

En myndig dommer, vinket arrogant offside-protestene til side og pekte mot midtsirkelen. Dommeren kom pånytt i fokus minutter senere, da ruttisene Gjelten og Sarheim tørnet sammen innenfor 16-meteren. Gjelten brukte muskler, Sarheim falt lett og stilrent og dommeren gikk på limpinnen. Straffespark, igjen til unisone protester fra hjemmelagets spillere. Frustrasjonen over å ha gitt fra seg en tremålsledelse var tung å svelge for mange. Især på benken rev de seg i håret og ropte febrilsk om å bytte. Haaken ekspederte ballen sikkert i hjørnet, etter å ha viftet vekk Erik Hoff, som påstod at han hadde inngått avtaler om å ta straffespark ettersom han stod hele kampen i mål...

Om det hadde gått 2 år siden forrige målgivende pasning fra Sarheim, skulle det gå bare drøyt 2 minutter til neste. Sarheim avanserte som en gaselle inn på Stubbans banehalvdel og slo en millimeterpresis 50-meters pasning til Haaken som dunket ballen i mål med hodet fra 7 meter bak en forfjamset Stubban-keeper. Haaken feiret som om han skulle scoret hat-trick. En smørblid Sarheim gjorde på sin side et stort poeng ut av at han slo en målgivende pasning.

Men om dramatikken hadde vært stor til nå, hadde den på langt nær nådd sitt høydepunkt. Kampen lå på ingen måte og vippet på 4-3, IL Tempo hadde tross alt flere muligheter til å øke, men dommeren kom igjen i fokus i en 2-minutters periode 20 minutter før slutt, da han sendte Sarheim i dusjen etter et par røffe taklinger. Lamøy ble satt ned som midtstopper sammen Waatland, Frank Gunnar som sentral midtbane og Ben på høyre midtbane.

Lamøy dominerte ikke denne kampen slik han har hatt for vane de siste kampene, og kom sjelden til sin rett på sentral midtbane. Selv om innsatsen var upåklagelig, var det kanskje et snev av frustrasjon som stod bak fellingen som førte til straffespark minutter etter utvisningen. Selv om bedrevitere hevdet at taklingen ble utført utenfor 16-meteren (Lamøy selv hevdet at Stubban-spilleren filmet) levnet en myndig dommer liten tvil om hva han hadde blåst...

Stubban-spillerne løp tilbake til egen banehalvdel, han som ble felt ventet på gult kort, mens Lamøy gjorde seg klar til å ta frisparket. Dog hadde dommeren dømt straffespark, til 22 fotballspilleres store overraskelse. Dommeren virket noe overrasket selv også. Stubban tok godt vare på gavepakken og var med ett inne i kampen igjen, det hadde gått 1 time siden sist Stubban-mulighet.

Med én mann mindre på banen gikk likevel IL Tempo for seier, men kom ikke til flere enn et par tilfeldige muligheter. På overtid benyttet Stubban seg av overtallet de fikk fremover og scoret fra vanskelige vinkel. IL Tempo kjørte opp det som var og fikk en utligningsmulighet helt på tampen, men Lamøy greide ikke å treffe medspillere foran mål, etter godt forarbeid.