Kampreferat:

Utrolig merkelig utgangspunkt for kampen. Mens Munkholmen tenkte å starte kampen klokken 1630, tenkte IL Tempo det var best å starte klokken 1730. Således endte det kun med først en god treningsøkt for Munkholmen og en kamp på 2x20 minutter etterpå. IL Tempo fokuserte på å holde laget samlet og beholde ballen mye i laget og langs bakken gjennom å være kritisk i valgene. I teorien i alle fall. I praksis fungerte det ikke helt, og i starten slet vi med å utnytte rommet som sidespillere skapte. Spesielt på sentral midtbane og mellom stopperne. Intensjonen var å trille ball hurtig i forsvarsleddet og ta ut så mye dybde som nødvendig for å kunne holde ballen i laget og lokke motstanderen høyt på banen. Etter hvert skal vi bli flinkere til å utnytte egenskapen vi har til å spille fri vinger og spisser når mye bakrom oppstår. Vi greide ikke dette veldig bra uten både Sarheim og Dalorna, men det var bedring å spore utover kampen. Dahl og Hoff holdt kampen ut, mens Lamøy var positiv innimellom, men viste altfor lite vilje og var for ambisiøs individuelt sett når kreftene gikk mot slutten. Frank Gunnar var kanskje vår bestemann. Stødig bakover, men ble ikke spilt med nok forover. Gode pasninger og glimrende duellspill. Hoff blir viktig hva fordeling av baller angår, men trenger å formes av trener Bekken i større grad. Tor Haakon var lite involvert i spillet, og ble for ambisiøs når han først fikk ballen, dog skal det sies at han led under at vi ikke skulle benytte bakrommet i større grad. 2. omgang viste en likblek, bedrøvelig og provoserende fsustrert skyggeside av Tor Haakon. Noe vi vil ha oss frabedt i fremtiden. Det er flaut, skammelig og medfører en mann mindre på banen. Utover kampen mistet vi formasjonene mer og mer, noe vi er nødt til å greie å justere i serien. Holder vi formasjonen, blir vi nærmest umulig å bryte gjennom. Ellers må en av midtbanesentralene bli flinkere til å følge gjennomløpninger, mens stopperne må bli flinkere til å sikre for duellspilleren. Joakim åpnet usikkert, men ble flinkere til å spille støtte og stikke etter hvert. Sterk og bandt ofte opp 2 spillere. Dog kan det sies at IL Tempo per dags dato mangler spilleren med tilstrekkelig oversikt, som vrir spillet når det er nødvendig og løser trange situasjoner med lure pasninger. Likevel, det var morsommere enn på lenge og se IL Tempo spille. Underholdende blir sesongen garantert.