STEINDØLENE
1-0 (25)
2-0 (31)
3-0 (35)
4-0 (39)
5-1 (56)

IL TEMPO
4-1 Tor H. Bjørgum (41)
( Ben Holan )

Sjansestatistikk: 10-5
Tilskuere: 4

IL Tempo gjennomførte kampens samfulle 90 minutter helt uten den gløden og ikke minst gleden som har kjennetegnet laget de siste tre kampene. Selv om IL Tempo åpnet bra og flyttet ballen langt inn på Steindølenes banehalvdel gjennom godt kortpasningsspill og flotte kombinasjoner, ble kampen i realiteten avgjort da midtforsvaret vårt stod med lua i hånden etter en klarering fra hjemmelaget.

Selv om vi fortsatt å rulle ball etter ledermålet, fikk vi sjelden ballen innenfor 16-meteren. I stedet stod vi og jukket med ballen og rullet den frem og tilbake rundt 16-meteren. Gjennom kampen hadde ikke IL Tempo ett (ETT!!!) kvalifisert innlegg som ikke fullt så sultne spisser lå og ventet på foran mål. Det er ingen unnskyldning at Steindølene spiller asfaltfotball, at grusforholdene er ræva og at dommeren var alt annet enn konsekvent i sine avgjørelser.

1-0 kom på en klarering hvor Sarheim lå høyere i banen enn vingen sin, 2-0 kom etter forferderlig sikringsspill av Steinar Larsen hvor han lot en febrilsk Fredric Vogel få sjansen til å rydde opp alene...3-0 kom på nærmest samme vis, etter passivt forsvarsspill, men om sant skal sies, yter ikke midtbanen lenger stor innsats i å hindre eller stresse Steindølene å slå oppspillene sine. 4-0 kommer etter at Larsen påny sover, denne gang etter et hurtig innkast. På dette tidspunktet har IL Tempo til de grader gitt opp, og lar det meste gå utover dommeren. Joakim kommer inn for Eirik og gir oss noen minutter med trøkk og vilje, men at Joakim og Arne gav alt slik de pleier, bidro ikke til at Hoff og Lamøy økte arbeidsinnsatsen spesielt.

Vi var nære ved å spille oss inn i kampen igjen, da en matt Tor Haakon omsatte en pasning fra Ben, og vi ante en viss glød igjen. Vi fikk igjen løftet spillet høyere på banen, men innleggene fortsatte å glimte med sitt fravær. Sarheim foretrakk kampen gjennom å dra av backen som kom løpende bak for så å dytte ballen inn sentralt i banen igjen på 20-25 meter, hvor det florerte av spillere...Stort sett kuliminerte dette med at vi mistet ballen og igjen måtte løpe som gale høns hjemover. Kaptein Hoff valgte sine ord med omhu i pausen, og de hadde en virkningstid, om ikke lenge. Thomas Osheim løp seg fri ved et par anledninger tidlig i 2. omgang og en ny redursering ville trolig endret kampbildet i stor grad.

Herfra og ut stod midtbanen stort sett igjen innenfor midtsirkelen og slo pasninger i hytt og pine rundt seg som spissene måtte løpe etter. Vi la om til 4-3-3, og greide å komme til flere sjanser enn i første omgang, men det var stort sett de tre mot Steindølenes 5 og 6. Etter hvert som IL Tempo spilte bare dårligere og dårligere lot vi heldigvis ikke humøret gå utover hverandre, i stedet samlet vi aggresjonen og lot den barnslig nok gå utover motspillere og dommer. Husker vi tilbake til verstingperioden i 2001 og 2002, fant vi likhetstrekk. Tøvete gulkort, idiotiske taklinger og barnslig oppførsel som å skyte ballen over gjerdet, slenge kommentarer og fokusere på det meste som er usportslig.

I ettertid kunne det virke som om halve laget ikke takla å vinne tre kamper på rad og anså seg selv som verdensmestre. Som Salomo så råflott sa det en gang: "Man kan ikke gå fra å spille Drillo-fotball til Samba-fotball på 2 uker." I IL Tempo forsøker vi å balansere de to filosofiene, dog var dagens fotball et patetisk forsøk på sambafotball uten snev av spill i lengderetning. Ingen truet mellomrom eller bakrom og det er lenge siden vi skapte så få sjanser. Lite å skrive hjem om med andre ord, dog florerte kortene i andre omgang. 4 gule kort er det lenge siden vi har fått og vi burde neste hatt flere.

Steindølene scora sitt 5. mål etter en merkelig involvering av Lars Bondlid og hadde det ikke vært for Bjørn Flyen i buret, kunne dette vært en massakre som kunne ødelagt mye av det IL Tempo har bygd opp og stått for de siste ukene. Viktigheten av å samle seg nå og bruke sesongens siste krefter mot Stubban anses som nærmest like viktig som å ha Geir Bekken på plass neste søndag (28. september) på Nissekollen. Begrepet "å hvile seg i form" skal benyttes over en lav sko, i motsetning til forberedelsene til denne kampen, hvor vi spilte vår 5. kamp på 3 dager. Mon tro hva Fotballkretsen tenker med når de kreerer et slikt oppsett. At Steindølenes leder slår av telefonen for å slippe å flytte kampen gidder vi ikke engang kommentere. Asfaltfotball står godt til asfaltintelligens og vi oversender gjerne 3 poeng på forhånd til Steindølene til neste sesong da IL Tempo ikke kommer til å møte opp til neste bortekamp mot Steindølene om denne spilles på grus. Vi er alle studenter, vi er alle like fattige, vi har ikke alle like mye personlig ære...Det er tross alt snakk om 200 kr. ekstra per spiller per år.