IL TEMPO
1-0 Erik Hoff (5)
( Ove Hoff )

2-0 Erik Hoff (16)
( Fredrik Lamøy )

3-0 Fredrik Lamøy (25)
( Tor H. Bjørgum )

4-0 Tor H. Bjørgum (37)
( Arne Aaslid )

5-0 Thomas Osheim (58)
( Ben Holan )

6-0 Tor H. Bjørgum (65 str)
( Mads Grimsbu )

VALENTINLYST

Sjansestatistikk: 21-2
Tilskuere: 42

Da daglig leder Eikebrokk ankom Nissekollen 5 minutter for sent, var alle spillere på plass, foruten Magnus Sarheim som hadde kassert dommerpengene i en gjenglemt pengepung og Erik Hoff som på forhånd hadde meldt et kvarters forsinkelse. Grupperingen og konstellasjonen var tydelige, men det fikk så være ettersom alle hadde inngått samme allianse, nemlig å feie Valentinlyst av banen. Noen med klare baktanker om egne virkemidler og tolkninger om hva det innebar å feie noen av banen. Kanskje var det derfor Mads Grimsbu kom 20 minutter for seint...

Halvtimen før kampstart kom forslaget om å innføre garderobekultur i IL Tempo. I tråd med manager Geir Bekkens ideologi om å knytte bånd, sosialisere seg og dusje under Adams velsignede eikeblad, allierte vi oss i garderoben og brisket oss med de fasiliteter arrangørklubben Nardo hadde å tilby. Selv om det skortet på massøser og legekofferter, fant vi benkene overraskende behagelige å sette på samt en god akustikk i rommet, noe som medførte mye prating, gjerne i munnen på hverandre. Det ble ikke stille før kaptein Hoff hevet seg over forsamlingen, strammet korsettet og tok et dypt åndedrag før han manet troppen til innsats og filosoferte over viktigheten av å ha matchvinnende reserver. "Den største vinner er den reserve som godter seg over andres feil før han river seg i håret av deres gode prestasjoner og later som han liker det han ser."

Nåja, slik er det ikke IL Tempo og det var en selvfølge at alle 15 mann varmet opp samtidig. Oppvarmingen ble avsluttet med det allerede omtalte "Tempo-brølet" før en noe betuttet Fredrik Lamøy fortvilt måtte ta til takke med benkplass fra start av for tredje kamp på rad. I korte trekk innebar dette at samme lag som startet kampen sist mot Mausund fikk ny tillit i dag, med Mads Grimsbu, Thomas Osheim og Lars Bondlid på benken foruten Lamøy.

Det skulle ikke gå lenge før IL Tempo viste hva intensjonene for dagens kamp var. Onde tunger hadde i timene før kampstart snakket om rekordsifre og da Erik Hoff knallet inn 1-0 fra 25 meter allerede etter 5 minutter, ble det hevet ett og annet øyenbryn. Valentinlyst hadde enda ikke hatt nærkontakt med ballen og det så mørkt ut for bortelaget. Lysere ble det ikke da Hoff nærmest gjentok prestasjonen fra ledermålet da han gjenvant ballen på 20 meter, avanserte og la i vei et nytt skudd. Denne gangen rikosjerte ballen via en motspiller og satte keeper ut av spill. 2-0 og det var enda ikke gått kvarteret.

Selv om Eirik Rønning måtte forlate banen etter å ha blitt truffet i bakhodet av en ukontrollert Valentinlyst-klarering, så det ikke ut til å fremprovosere den nødvendige uro i IL Tempo-rekkene. Lamøy kom inn som høyre flanke og dyttet Joakim opp på topp. Lamøy inviterte gang på gang Sarheim på overlapp og duoen kombinerte omgangen ut som om de aldri skulle ha gjort annet. Sarheim traff ikke alltid like godt med innleggene, men drev vingen sin til vanvidd med saftige løp både offensivt og defensivt. Lamøy på sin side besørget 3-0 da han vippet ballen forbi keeper etter et lekkert fremspill av Tor Haakon Bjørgum. Venstresiden ble ikke brukt mye i denne perioden, men det ville vært dumt å kuttet ned på virksomheten på høyresiden ettersom kombinasjonene satt som et skudd.

Kampen ble avgjort 10 minutter før pause, da Arne halvveis liggende taklet ballen tilbake til Haaken som dro til med venstra. Igjen gikk ballen via en motspiller og utmanøvrerte en fortvilt Valentinlyst-keeper som måtte plukke ballen ut av nettet for fjerde gang. Thomas Osheim hadde nå kommet inn for en sliten Joakim Rønning og skapte mange muligheter for sine medspillere med sitt intelligente bevegelsesmønster og uegoistiske spillestil. Mon tro om ikke unge Osheim ved flere anledninger burde gått på mål selv...

Ingen bytter i selve pausen, men etter intens rådslaging med Geir Bekken over telefon, ble drastisk byttevirksomhet innført over de neste 40 minuttene. Bondlid kom inn som venstre back, Grimsbu inn som høyre ving (samtidig som han tok over kapteinsbindet), mens Eirik etter hvet kom inn for Ben Holan, som hadde en dårlig dag på jobben og slet med å komme med i det offensive spillet. Mads sine intensjoner var de samme som alltid. Prøve å slå Vegard Bertelsens rekord (tidenes raskeste kort), men det tok flere minutter før Grimsbu havnet i dommerens bok. Kortet var klokkeklart da Grimsbu med gnuens blikk grisetakla en Valentinlyst-spiller på vei utover sidelinjen med en saftig kråkfot. Det smalt i leggskinna og Grimsbu ga seg selv en 10-minutters hvilepause etter prestasjonen. Herfra og kampen ut var Mads hyppig med i spillet og skapte flere gode innlegg med ambisiøst vingspill på sin høyre side.

Selv med mange bytter greide IL Tempo å holde konsentrasjonen oppe defensivt, men offensivt satt ikke kombinasjonene like godt som i 1. omgang. Men de individuelle prestasjonene og forståelsen for hverandre kom til sin rett på 5-0 målet, da Ben Holan flikket et oppspill fra Steinar til Thomas Osheim som stormet gjennom og satte ballen kontrollert i mål. 5-0 var intet mindre enn fortjent etter at bl.a. Eirik og Joakim hadde misbrukt et par fete muligheter. Vi spilte oss til flere fete muligheter hele veien, men konsentrasjonen og viljen foran mål var ikke på topp slik som i første omgang. Likevel jobbet vi oss til et straffespark, da Mads elegant dro av sin back og stormet inn i 16-meteren med blikk for mål. Det var liten tvil om straffesparket da forsvarsspilleren så seg nødt til å felle Grimsbu noen meter utenfor sekstenmeteren. Haaken gjorde ingen feil og omsatte sitt 8. straffespark på like mange forsøk i IL Tempo-karrieren.

Etterhvert ble Fredric byttet ut og Sarheim flyttet inn som midstopper, ettersom Fredric setter seg på flyet til England på fredag. Joakim imponerte ingen med sine ballfordelingsegenskaper som sentral midtbane, mens Ove nok er bedre som venstre back enn som høyre. Sarheim likte ikke å spille stopper og ytret ønske om permanent oppholdstillatelse på høyrebacken. Mon tro om ikke Andreas Thyge Nielsen vil ha et ord med i laget når han returnerer fra HV-øvelse.

Bjørn Flyen hadde omtrent lite like å gjøre i dagens kamp som i de foregående, men vartet opp med en feberredning halvveis ut i 2. omgang da han avverget en sikker scoring for Valentinlyst. Virker sikker med begge bein, har blikk for raske igangsettinger og må være tidenes første IL Tempo-keeper som har varmet opp til en fotballkamp. Dette lover bra for fortsettelsen!!!