Sjansestatistikk:
18-9
Tilskuere: 5
Med
2 spillere for lite på banen
og 4 stk på vei, inntok IL Tempo
for andre kamp på rad forsvarsposisjon
for å holde nullen til lagene
var jevnbyrdige hva antall spillere
angikk. Selv om Trygg/Lade tok ledelsen
2-0 før Vegard Bertelsen og
Andreas Dahl entret arenaen, var det
ingenting som tydet på at Trygg/Lade
var et bedre lag.
Da
også Eirik Rønning og
en penicillinruset Frank Gunnar Dahl
slentrende slo seg til ro i innbytterboksen,
ante vi igjen konturene av et vinnende
kollektiv, noe som også gjenspeilte
seg på banen. Med Lamøy
på sentral midtbane sammen en
Andreas Dahl i kanonslag, fungerte
med ett angrepsspillet og Joakim og
Ben besørget tidvis svimle
tilstander i Trygg/Lade-forsvaret.
Sjansene kom på løpende
bånd og de vi ikke skapte selv
fikk vi at et gavmildt hjemmeforsvar
som tross alt forsøkte så
godt de kunne.
1-2-reduseringen
kom etter et frispark fra midtsirkelen
som Fredrik Lamøy slo mot bakstanga.
Tro det den som ikke så det,
men her dukket utrolig nok Magnus
Sarheim opp og dunket ballen i nota
bak en tidvis god Trygg/Lade-keeper.
Sarheims første karamell for
IL Tempo var et faktum. Reduseringen
kom på IL Tempos 3. sjanse,
den største allerede etter
5 minutter da Erik Hoff stod alene
på bakstanga og klinte til,
bare for å overvære en
spektakulær redning av Trygg/Lade-keeperen.
Javel så han liten og tjukk
ut, men spenstig som en ball, det
var han, Kula, som han kalles.
IL
Tempo eide ballen den siste halvtimen
av omgangen og satte igang angrep
etter angrep bakfra, til tross for
en tafatt holdning fra Steinar Larsen
som slo utsidepasninger dit hvor vinden
tok dem, og drev sine medspillere
til vanvidd. Backene Fredric Vogel
og Ove Hoff kom ofte på sugende
offensive løp og vinklet tidvis
fint innover på banen til fremadstormende
Andreas Dahl eller ballfordelende
Fredrik Lamøy. Etter diverse
startproblemer fikk Dahl og Lamøy
balanseringen på midtbanen til
å fungere og sikringsspillet
dem i mellom og flankespillerne gav
Trygg/Lade få rom å spille
i og tvang et frustrert hjemmelag
til å slå mye lange baller,
som Frank Halvei, i mål for
anledningen, og Magnus Sarheim med
enkelhet ryddet opp i.
Tempoet
var rett og slett for høyt
for Trygg/Lade og da Ben Holan kombinerte
med Joakim Rønning på
40 meter ante vi konturene av noe
stort. Joakim spilte opp en møtende
Ben, stakk på gjennombrudd og
lot Ben stå tilbake med ballen
midt på Trygg/Lades banehalvdel
i en en-mot-en-situasjon. Rykk venstre,
rykk høyre, vending venstre,
bang, 2-2. Keeper trodde det var en
liten bris som kom inn bra venstre,
men det var intet mindre enn lufttrykket
fra Shlomis kanonkule. Sesongens mest
overvurderte assist fra Joakim var
et faktum.
3-2
kom få minutter senere, da hele
midtbanen + Ben og Joakim la et enormt
press på Trygg/Lade og tvang
frem et ballmist høyt på
banen som Joakim snappet opp. Kriget
seg forbi stopperen og taklet keeper
og ball i mål fra cirka 16 meter.
Keeper skyldte på vind orkan
styrke, men det var bare lufta som
gikk ut av Joakim idet han gikk i
bakken. Vi snakker opptak, vi snakker
o2-opptak, vi snakker i det hele tatt...Hyggelig.
Jæævlig hyggelig.
Overtiden
i første omgang var ikke like
hyggelig, da en fortsatt like umotivert
og dvask Steinar Larsen kneet en motstander
som ufarlig nok var på vei ut
av vår 16-meter. Spissen gikk
rett i bakken som om han var skutt
og dommer Lund gikk i baret. Halvei
reddet ikke straffesparket og stormet
dernest til innbytterbenken og ikledte
seg spillertrøye. Ingen ville
stå i mål i 2. omgang,
før Erik Hoff forpliktende
nok følte seg tvunget til å
tilby sine tjenester. Hoff sr. hadde
ingen heldig dag i målet, hvis
prestasjoner nok bar preg av at han
følte formen var i anmarsj
etter en god første omgang
i spann med Ove på vår
venstreside.
Trygg/Lade
gikk fra 3-3 til 6-3 på 15 minutter,
alle målene etter dødball
og svakt keeperspill. Ikke lenge etter
byttet Hoff med Steinar, som gjorde
dagen komplett ved å stå
dårligere i mål enn han
spilte utpå banen. IL Tempo
skapte lite eller ingenting i 2. omgang
og det er siden stilt spørsmålstegn
ved hva som egentlig skjedde i pausen
siden det virket som om holdningene
var totalt fraværende i 2. omgang.
Forklaringen er nok ganske enkel,
Andreas Dahl gikk ut, Hoff gikk i
mål, Halvei greide ikke å
balansere midtbanen i tilsvarende
grad og ikke minst klovnene uten arbeidsinnsats
Frank Gunnar Dahl og Eirik Rønning
entret arenaen. Det må gå
an å kreve et par svettedråper... |