MAUSUND
1-0 7. min
2-1 36. min

Sjansestatistikk: 8-9
Tilskuere: 87

Det er søndag, og dagen derpå stemning i IL Tempo-leiren. En smule reduserte menn med god samvittighet, småslentrer litt med ball mens de slenger litt med leppa, og forsøk på hælespark og tunneler florerer. Det er godt å være IL Tempo-spiller i dag!

Etter gårsdagens batalje på Varden gras er det merkbart bedre stemning blant gigantene. Vi startet kampen noe famlende og litt usikker. Det var lenge siden vi hadde spilt for et så stort publikum, og prestasjonsangsten kom sigende. For et seiersvant hjemmepublikum kom det neppe som noen overraskelse at Mausund tok ledelsen tidlig i kampen. Presset på ballfører var dårlig på midtbanen og en lang ball ble slått over Larsen og Sarheim. Med en keeper på halvdistanse og planer med planer om Schmeichel-stjerne fristende i bakhodet, fikk spissen en enkel sak med å sette ballen i nærmest åpent mål.

Et lite øy-råd rett etter Mausunds skåring gjorde sitt til at enkeltspillere tok tak, og dro resten av laget med seg på fotball som kun kan beskrives som magisk. I alle fall i 2. omgang. 1. omgang var et nytt bevis på at IL Tempo i en tid har spilt uten selvtillit, hvor vi sjelden tok de store sjansene og valgte lange løsninger fremfor de korte og hurtige på bakken. Mausund lot seg muligens lure av oss og tok større og større sjanser på flankene på egen banehalvdel som medførte mange brudd for IL Tempo, uten at vi utnyttet dem i større grad. Likevel var det etter et slikt brudd at vi fikk en corner, som Arne Aaslid dunket i nettaket etter eminent forsering av "årets parodi" Erik Hoff.

Vi hadde flere sjanser i perioden etterpå til å ta ledelsen, bl.a. etter et herlig raid innover på banen av Frank Gunnar, men keeper stod for dagens 3. beste redning på et skudd som hadde retning krysset. Frank Gunnar rev seg fortvilt i håret og hyttet ukontrollert med neven mot høyere makter. Forøvrig hadde høyresiden vår en ny bra kamp etter diverse startproblemer. Eirik driblet på feil tidspunkt, mens Frank Gunnar var litt sløv defensivt. Men etter diverse rådslaging og formaninger leverte duoen varene resten av kampen.

En touch, to-mot-en og lekre kombinasjoner på kantene med backer som får R. Carlos til å se ut som Kyrre. Superlativene kunne ha vært mange flere, men når sant skal sies så ble vi litt ukonsentrerte mot slutten av omgangen, og slapp dessverre Mausund inn i kampen igjen. Vi fikk ikke avsluttet et angrep skikkelig og ble tatt litt på senga av et villig Mausund-lag. Mausund fikk overtall på midtbanen grunnet sløv defensiv jobbing (og noen skader) og midtforsvaret hadde for stor avstand. Larsen gikk i duell, men Sarheim var for langt unna til å plukke opp 2. ballen og Mausund fikk en ny enkel scoring, forøvrig etter at keeper hadde hatt en knakende god redning minuttet før.

Dog var stemningen høy i garderoben, det var bred enighet om at første omgang var et syvmilssteg i riktig retning, og at det nå var på tide med en seier. Med høyt og aggressivt press ble Mausund effektivt presset tilbake
på banen, noe som resulterte i en hel rekke breakdowns rundt midtsirkelen. Det var her vi vant kampen. Vi vinner ballen i gunstig posisjon, setter tempo på ball, og slår den presist i lengderetning. Men!!! Det er her vi
kan bli så mye bedre. Litt mer presisjon og flere løp ( valg for ballfører) så vil målene renne inn.

Grunnet strekkskader og diverse andre smerter, byttet Erik Hoff plass med Joakim Rønning ved pause, noe som resulterte i positive opplevelser for begge. Joakim var meget flink til å ta med ball bakfra og sette tempo på seg selv og ballen. Hoff var flink til å trekke ut i rommet som Joakim åpnet med løp innover på banen, og var nære på ved flere anledninger. Frank Halvei og Arne Aaslid fungerte ypperlig som dynamoer sentralt og det var intet mindre enn fortjent at begge to fikk sin scoring.

Begge var indirekte involvert i dagens godbit, da IL Tempo utlignet til 2-2 etter et langt frispark fra egen banehalvdel som ble løftet mot venstre side hvor Hoff hadde trukket seg fri. Joakim kom med i støtte og avanserte diagonalt innover mot målet, men i stedet for å skyte passet han til Frank Gunnar som på en touch la ballen til rette for Lamøy, som fra 18 meter klinket ballen i nota. Selv om keeperen fikk en hånd på ballen, kunne han ikke forhindre Lamøy i å score sitt andre denne sesongen og samtidig sende Frank Gunnar på toppen av "Årets poengplukker."

Mausund forsøkte fortvilt å komme inn i kampen igjen, men etter hvert som IL Tempo disket opp med flere offensive godbiter og enorm offervilje hjemover, fikk vi tilskuerne med oss og vi ble trampeklappet mot ledermålet, som kom. Steinar Larsen tok alle innkast høyt på banen, og etter en håndfull forsøk gav det endelig resultater. Etter en stuss på 5-meter, gikk Sarheim i duell med keeper, som ikke greide å holde ballen, og falt ned på venstreslegga til Frank Halvei, som scoret sitt 2 mål på 2 starter. Med kvarteret igjen var dog ikke dramatikken over. I 4-5-1 så det ut til at IL Tempo hadde full kontroll og Mausund slapp ikke til på vår banehalvdel, ikke før 3 minutter før slutt, da Vegard Bertelsen så seg nødt til å grisetakle Mausund-spissen alene med keeper.

Dommer Dag Tore Foss mente Bertelsen taklet bakfra og forhindret en 100%-sjanse, mens Bertelsen hardnakket hevdet han var først på ballen. I følge sikre kilder hadde eksekutøren aldri bommet på straffe før (men hadde han tatt noen??), men måtte se statistikken knust etter en fantomredning av keeper. Returen ble avverget og sekunder senere, bl.a. etter en Steinar Larsen-tuttis som bakerste mann, blåste dommeren av kampen til sporadiske jubelscener fra IL Tempo-spillerne.

Alt i alt så var dette årets beste magefølelse, og kan ikke se hvem som skal klare å sette en stopper for dette IL Tempo-laget resten av sesongen. Gigantene er tilbake!!!!!