Sesongens tredje strake tap og for andre gang i historien har vi spilt to kamper på rad uten scoring. Vi satte også rekord med 5 kamper på rad uten seier. Dette var også første gang noensinne at IL Tempo startet med samme ell'ver to kamper på rad.

IL Tempo åpnet kampen i en 4-4-1-1-formasjon. Forandringene fra sist kamp, var drastiske. Frank Gunnar opp som høyre ving, etter eget initiativ, Arne på sentral midtbane og Hoff et hakk opp i en senket spissrolle, møtende spiss om du vil. Ikke alle grepene var like vellykket, men flere ønsker vi definitivt å bygge videre på.

Hvorvidt grepene var vellykket, fikk vi ikke særlig tid til å se, før Steindølene tok ledelsen 1-0. På et innkast, kastet Fredrik Lamøy ballen til Ove Hoff, som spilte ut til Lamøy igjen, som ble brutt. Lamøy stoppet opp og Steindølene stormet mot mål og fikk en lett oppgave med 2 mann i overtall mot Ove.

Som Morten Berg sa det etter kampen: "Kan vi ikke i de neste kampene innføre en regel om at innkast dypt nede på egen banehalvdel kaster vi langs linja og forsøker på enklest mulig vis å gå ballen lengst opp på motstanderens banehalvdel?" Velvalgte ord, når baneforholdene er som i dag.

Forsvarsspillet var ikke stort bedre på 2-0 målet. En slentrende Steinar Larsen fikk aldri kontroll på ballen og lot seg heller ikke affisere særlig av advarsler om at venstrevingen kom stormende etter han. Larsen gikk i bakken og Steindølene scoret enkelt, igjen i overtall mot Ove, som spilte en ny god kamp.

Selv om vi også i 1. omgang (spesielt i 2. omgang) hadde banespillet, skapte vi ikke spesielt mange sjanser. I løpet av de første 45 minuttene kom vi nærmest mål etter gode løp ned langs venstresida av Joakim Rønning, som i pausen skyldte på en for dårlig venstrefot. Vi forsøkte å spille en del i bakrom, uten at Eirik Rønning virket særlig interessert i å skjære inn bak de trege stopperne til Steindølene. Vi var også flinke i en-touch-spillet, samt til å ta med stopperne opp i midtbaneleddet for å skape overtall. Dessverre er ikke de øvrige bevegelsene særlig gode og vi fikk sjelden, eller aldri, utnyttet gode prestasjoner av Steinar, Andreas og Arne.

Optimisme hersket likevel i pausen. Kaptein Hoff tok ansvar og fortalte spillergruppa at det fortsatt var muligheter til poeng i denne kampen, og det så ut til at de fleste faktisk trodde på han. Det var 11 målbevisste giganter som entret grusbanen etter pause.

Og vi skapte faktisk en hel del sjanser. Arne og Andreas tok totalt over midtbanen og manet troppene forover og satte opp medspillerne i sjanseskapende posisjoner gang på gang. Andreas Dahl stod også bak vår beste sjanse i hele kampen, da han spilte gjennom Frank Gunnar alene med keeper med en flott pasning i rom 2 (dvs. mellom back og midtstopper). Skuffende nok skjøt Frank Gunnar i nettveggen.

Vi hadde i tillegg til denne store, flere nestenmuligheter, før Steindølene igjen effektivt benyttet seg av slurv på vår høyreside. Lamøy har mange defensive blundere så langt i sesongen og må ta seg selv i nakken. 4-0 kom ikke lenge etterpå, da Steindølenes høyreving sleivet totalt på et innlegg og gikk nærmest i krysset fra død vinkel. Ove burde nok avverget denne, men han var forberedt på å bevege seg ut i feltet for å plukke ned ballen.

Vi ga på ingen måte opp, Mads Grimsbu sørget for friskt blod på venstrevingen, mens Joakim Rønning på sin side satte ny IL Tempo-rekord ved å bli byttet ut 4 ganger i samme kamp. Også Steinar Larsen takket etter hvert bittert nok for seg grunnet misnøye med egen innsats. God innstilling, men eneste botemiddel er å gjøre det bedre neste gang.

Eirik Rønning våknet til live mot slutten av kampen, før krampa tok han og stupheadet nesten ballen mål. Dessverre var keeperen med på notene og fikk avverget til corner.