Sjansestatistikk:
2-14
Tilskuere: 15
Etter
at bekreftelsen fra IL Tempo-styret
forelå om at Erik Eikebrokk
var løst fra managerstillingen,
sank med ett oddsen for IL Tempo-seier.
Det har lenge versert rykter om at
et managerskifte var i emning, som
et siste forsøk på å
blåse nytt liv i IL Tempo. Geir
Bekken har ikke likt omtalen som "Frelseren
av IL Tempo," og har stort sett
holdt seg i bakgrunnen hele denne
sesongen til tross for utnevnelsen
i vår som sportslig konsulent.
Selv om Bekken ble lurt opp i stry
i timene før kampstart til
å ta fatt på managerjobben,
var det en smørblid Bekken
som ved kampslutt feiret med sine
undersåtter.
Det var atter en gang lovt boller
og pils til spillerne ved seier, men
som en bonus i dag var pausepils og
jägermeister til kampens to beste
spillere sentrale ingredienser. Fredric
Vogel ble matchvinner med sine to
mål, det siste med kneet, mens
stopperkollega Steinar Larsen mottok
den andre jägermeister. Ettersom
"Steinaldo" opererte som
sober sjåfør denne kvelden,
tilbød en vennligsinnet Arne
Aaslid å skåle med Fredric
i stedet.
Bekken ble av IL Tempo-styret oppfordret
til å gjennomføre en
rekke grep av ulik karakter. Bekken
tok oppfordringen på strak arm
og satte igang flere prosesser. De
tre viktigste i dag var 1) Samling
20 minutter før kampstart (pep-talk).
2) Oppvarming. 3) Cornertrekk!! Sistnevnte
skulle vise seg å bli kampens
mestertrekk, da IL Tempo omsatte sine
to første cornere i tellende
resultat, samt scoring på ytterligere
en corner i 2. omgang som punkterte
kampen.
Til tross for Bekkens formanende ord
fra sidelinjen før kampstart
virket likevel spillerne noe preget.
Selv om vi stilte med spillere som
Sarheim og Bondlid på benken,
og en tatovert Fredrik Lamøy,
hadde man håpet på at
IL Tempo skulle ta hånd om ballen
de første minuttene og presse
hjemmelaget bakover. Det motsatte
skjedde, uten at Lade greide å
skape noen farligheter. Etter hvert
skapte forsvaret flere kontringsmuligheter
gjennom godt duellspill og ved å
bryte foran Lade-spissene. Flere ganger
var vi nære ved å komme
alene mot keeper, men det var ikke
før en av kontringene resulterte
i corner at vi endelig kunne strekke
armene i været, brøle
i ørene på hverandre
og skåle med pils. Bekkens cornertrekk
slo til på første forsøk
da Steinar kom seg fri på bakerste
stang og dunket ballen i nota med
bredsida. Mens Lamøy og Sarheim
slo floke på hverandre, stresset
Bekken fælt med at det fortsatt
var 70 minutter igjen av kampen og
at konsentrasjonen bakover måtte
opprettholdes. Ex-manager Eikebrokk
gav totalt faen og blandet ukontrollert
solbærtoddy med vodka.
Og vær for all del ikke i tvil
om at IL Tempo opprettholdt konsentrasjonen.
Forsvaret og midtbanen sideforskjøv
utmerket og Vogel/Larsen brøt
titt og ofte og skapte nye overgangsmuligheter
som vi innimellom rotet bort pga.
overambisiøse langballforsøk.
Likevel var det liten tvil om at Lade
var rystet over det bastante forsvaret
de møtte. Debutant Bjørn
Flyen, som spilte sin første
fotballkamp på 5 år, hadde
ikke mye å gjøre der
bak, men alternerte gjennom å
være en verbal støttespiller
for backrekka og plukket enkelt ned
det som var av lange innkast og dårlige
dødballer fra hjemmelaget.
10 minutter etter 1-0-målet
viste IL Tempo igjen hjemmelaget hvordan
man omsetter en dødball. Eikebrokk
rev seg fortvilt i håret på
sidelinjen og satte både en
og annen gang blikket i ryggen på
Bekken. Erik Hoff slo en ny god corner
som Ben Holan nakkestusset fremover
til Fredric Vogel som på artistisk
vis scoret sitt første mål
for IL Tempo. Jubelen stod i taket
på IL Tempo-benken, mens Eikebrokk
på nytt fylte koppen med solbærtoddy
og anklaget spillerne for å
utøve et iscenesatt narrespill
for å svekke Eikebrokks stilling
som manager. Bekken humret, opererte
med bred beinstilling og la armene
i kors før han pakket en ny
klump helvetesjord oppunder leppa.
Fra 2-0 scoringen og omgangen ut imponerte
IL Tempo de fleste tilskuerne også
med godt banespill mot et etablert
Lade-forsvar. Vi kom i bølger
mot hjemmelaget som beinet ballen
unna så godt de kunne, men selv
Lade FKs innbyttere komplimenterte
spillet IL Tempo utøvde på
Lade kunstgress. Selv om vi ikke punkterte
kampen før dommeren blåste
for pause, var vi på god vei
mot sesongens 2. trepoenger. Bekken
valgte sine ord med omhu i pausen
og de så ut til å virke.
Konsentrasjon, dødballer og
kommunikasjon var sentrale stikkord.
Sarheim og Bondlid kom inn som henholdsvis
høyre back og venstre midtbanespiller
ved pause og opprettholdt det gode
spillet som forgjengerne hadde stått
for. Sarheim alternerte mellom å
komme på galopperende løp
ned mot Lades dødlinje og gode
oppspill fra back. Bondlid slet med
krampe allerede etter 5 minutter,
men fant etter hvert sin posisjon
og utfylte resten av midtbanen godt
med god defensiv jobbing og truende
løp sentralst i banen. Holan,
Larsen, Rønning og Aaslid viste
allerede prov på gode krampetendenser
som resulterte i frekvensielle substitusjoner
utver omgangen. Kampen ble punktert
halvveis ut i omgangen da Erik Hoff
la sin 10. corner for kampen som Vogel
forvaltet på utmerket måte.
Med kneet dunket han ballen i nettmaskene
bak en utmanøvrert keeper som
svor mot stengene. Scoringen utløste
uvanlige jubelscener blandt IL Tempos
spillere og støtteapparat.
Ryktene sier at ex-manager Eikebrokk
måtte støttes etter å
ha lesket seg med sin 5. "solbærtoddy"
for aftenen.
"Haaken" hadde hatt et par
sjanser i kampen dog uten tellende
resultat. Storscoreren var fortvilt
over å tape ansikt både
på toppscorerlista og hva sitt
personlige scoringssnitt angår,
og følte seg flere ganger under
kampen oversett av medspillere som
nektet å spille ballen da "Haaken"
befant seg i scoringsposisjon. Heldigvis
lot han ikke frustrasjonen gå
seg til hode...og var på rett
plass til rett tid da Rønning
bros. kombinerte genialt på
høyresiden. Eirik vendte av
et par spillere, spilte gjennom Joakim
som stormet forbi sin back og la ut
45 grader til Tor Haakon som bredsidet
ballen i langhjørnet. Spillerne
stormet mot cornerflagget og lå
som en bylt mens dommeren fortvilt
forsøkte å brøyte
vei for en siste sluttspurt for Lade.
Hjemmelaget fikk et par gratissjanser
på slutten, men det var bare
én av dem som føltes
spesielt farlig. Gjengangeren under
dagens kamp var enorm innsats, god
tone og kommunikasjon, kontringer
og ikke minst vinnervilje. Bekken
har utvilsomt tatt med seg en vinneroppskrift
til klubben og man kan bare håpe
at spillerne ikke lar denne ene seieren
på rad gå seg til hode,
men fortsetter å slå i
hjel fluen på fiendens panne
med øks. Liten tvil levnes
i fortsettelsen om at IL Tempo kan
slå alle og at frøet
for en god 2004-sesong allerede gror
godt i jorda. |