(4-4-2)
Frank Halvei	3
Andreas T. Nielsen	5
Steinar Larsen (Magnus Sarheim)	3 3
Vidar Jenssen	2
Bjørn M. Iversen	5
Erik Hoff	5
Morten Berg (Fredric Vogel)	4 3
Andreas Dahl	3
Arne Aaslid	5
Tor H. Bjørgum (Thomas Sundberg)	3 5
Mads Grimsbu	4

Gult kort: Erik Hoff, Mads Grimsbu, Tor Haakon Bjørgum

Kampens beste spiller: Arne Aaslid

Mon tro om ikke resultatet taler for seg. Tor Haakon informerte på forhånd om at Klæbu var et møkkalag. Dog mente speider- og sponsoransvarlig Bjørgum var et bedre lag enn Sverresborg, som slo Klæbu 6-1, men var likevel ikke stort å frykte. Kun en lett leken midtsirkeltjukkas, ville neppe være nok til å by IL Tempo på de største problemene.

Om vi var høye i hatten etter 2-1 seieren over Hovin/Lundamo ? Ja, men hvorfor. Alle slår Hovin/Lundamo og vi spilte ikke spesielt bra en gang. Så høye i hatten var IL Tempo faktisk, at vi ikke engang gadd å varme opp.

Kampen åpnet i et labert tempo. Backene hadde fått beskjed om å involere Andreas Dahl i større grad på midtbanen. Dahl skal komme imot og vende spillet med enkle pasninger blandet med de mest geniale gjennombruddspasninger. Lite fikk vi til og Klæbu scoret på dødball (overrasket?) etter kvarteret. Andreas Thyge Nielsen får ta målet på sin kappe, da han på bemerkelsesverdig vis greide å unngå at ballen traff ham som bakerste mann, slik at Klæbu-spilleren kunne dunke ballen i hjørnet bak en utmanøvrert Frank Halvei.

IL Tempo-kapteinen måtte finne seg i å være utmanøvrert flere ganger denne kampen, dog var han ikke alene om det. Vel og merke må Frank ene alene ta skylden for 0-2 målet, da han glapp et løst skudd, hvis retur ble plukket opp av en sulten Klæbu-spiss og trillet i tomt mål.

Resten av kampen ble en eneste stor nedtur. Overdreven intern kjefting, mangel på oppmuntring, positiv respons var ukjente begrep og innsatsen var laber. Hvordan man da skal vinne fotballkamper, sier seg selv. Du vinner ikke fotballkamper da.

Da spillerne en etter en ville forlate banen fordi det hele ble for kjedelig, var bunnen nådd. Målene rant inn bak Frank. Ofte kom Klæbu 3 stk alene med IL Tempo-kapteinen. Pinligheten var tidvis så stor at Frank (m/flere) vurderte å forlate Lade-anlegget i protest og det med god grunn.

Erik Hoff skal roses for at han tok ansvar på slutten av kampen og forhindret et to-sifret antall baklengsmål. Vidar Jenssen det motsatte. Makan til slapphet og liten vilje skal du lete lenge etter.

Uansett, 0-9 tap er ikke IL Tempo-representativt og vi håper å rette det opp i neste kamp borte mot Leik om 3 dager. Noen mener vi bør glemme denne kampen raskest mulig, underskrevne mener IL Tempo-spillerne ALDRI skal glemme denne kampen.