(4-4-2)
Stig A. Gulbrandsen	7
Eirik Rønning (Tor H. Bjørgum)	5 8
Magnus Sarheim	5
Morten Berg	6
Vegard Bertelsen	6
Lars Dyrdahl	5
Erik Hoff	6
Andreas Dahl	5
Arne Aaslid (Mads Grimsbu)	5 4
Fredrik Lamøy	6
Joakim Rønning	5

Mål: Tor Haakon Bjørgum (4), Erik Hoff, Mads Grimsbu, Fredrik Lamøy, Joakim Rønning
Gult kort: Arne Aaslid, Tor Haakon Bjørgum, Fredrik Lamøy

Dommer: Anders Hjelseth
Kampens beste spiller: Tor Haakon Bjørgum

13 mann klare for oppgjøret mot Hovin/Lundamo. Det var før kampen snakket om den tvingende nødvendigheten det var å få snøret i bånn i dette nærmest bunnoppgjøret. IL Tempo har hatt en katastrofal periode den seneste tiden og managerduoen har uttalt den senere tiden at de har følt presset fra media og lokalbefolkningen. "Vi har vurdert å ta våre hatter og gå, i stedet har vi besluttet å anse denne sesongen som opptakten til noe stort. Vi legger nå grunnlaget for en hurrasesongen i 2003, norsk fotball aldri har sett maken til. Spillet på banen skal gå hurtig langs bakken og underholdningsverdien skal være høyere enn 2 meter Buvik. Det finnes de som tror at veien til ro og lykkefølelse går gjennom kjedsomhet, men IL Tempo håper å en gang i løpet av 2003-sesongen kunne banke bevisene i bordet og si at spillet er over."

Skal dette lykkes, er det dog viktig at stjernenykkene ikke navngitte spillere som Fredric, Steinar og Andreas Thyge har fjernes umiddelbart. Du kan som kjent ikke skape gull og grønne skoger av et blomsterbed og ugressest må lukes bort før man kan lage grobunn for lianer og store palmer. Vi har Tarzan, vi har Jane, vi mangler kun underbuksa og sønnen Korak.

Drastiske virkemidler måtte ta før dagens kamp. De tunge avgjørelsene måtte tas av manager Eikebrokk, da støttespiller, rådgiver og assistentmanager Emil Hauge brukte tiden sin i trafikkork fra byen. Bedrevitere og såkalte onde tunger ville trolig, ved mislykket resultat, krevd manager Eikebrokks hode på et fat. En serie skuffende resultater den siste tiden, problemer i spillergruppa og flere spekulative spillerkjøp har satt Eikebrokk i en posisjon som gjør han avhengig av de 11 spillerne på banen.

Dette førte til at Berginho, som opprinnelig skulle spille høyreback sammen med Smørbukk, Fredric og Steinar i forsvarsrekka, måtte spille stopper. Eirik (Rønning jr.) måtte spille høyreback og Vegard overtok venstrebackplassen. Kritikken rundt Haaken den siste tiden, er heller ikke til å legge skjul på, og IL Tempos toppscorer og muligens klubbens mest sagnomsuste og myteomspunnende person, ble satt på benken fra start av, hvor han ble gitt klare instruksjoner foran sin "nye" inntreden i laget. Rollen som hengende høyreving med offensiv løsluppenhet og korte defensive løp skulle faktisk vise seg som sesongens sjakktrekk og en helt avgjørende faktor under dagens kamp.

Arne Aaslid returnerte endelig fra kystområdene på Møre, og virket utvilsomt påvirket av den ekle sjøluften fra Norges svar på Kola-halvøya. Om det var sukkerdrikke "Pumaen" hadde drukket for mye av, vites ikke, men formen var ikke som den var før sommeren. Likevel er det viktig å ha Arne på plass, foran en utfordrende og lovende poenghøst.

Lars Dyrdahl åpnet kampen på høyre flanke, men ble flyttet ned som høyre back da Rønning jr. tråkket mildt over på et av sine mange offensive raid. Haakens "comeback" resulterte umiddelbart i et par-tre farlige sjanser, før et skrudd skudd med yttersiden av høyrefoten fant keepers lengste hjørne. Det var en tydelig lettet og forbarmet Haaken som endelig fikk nettkjenning denne sesongen. Forøvrig IL Tempo 98. mål gjennom tidene.

Dessverre skjedde det igjen, det som har skjedd så mange ganger denne sesongen. IL Tempo svikter i markeringene, kynismen er for dårlig når vi er presset innenfor egen 16-meteren og stressfaktoren er stort sett altfor høy under hele kampen. Klabb og babb innenfor 5-meteren etter en svak corner, og en av bortelagets spillere får kranglet ballen bak en forfjamset Stig Army i IL Tempo-buret.

IL Tempo ser ut til å henge med hodene og virket noe oppgitt i væremåten straks etter utligningen, men det tar ikke lang tid før spillegleden igjen sprudler og jaget etter ny nettkjenning på nytt er i gang. Og igjen er det Tor Haakon Bjørgum som besørger scoringen. Denne gang på straffespark etter at han selv filmet seg elegant til et forsøk fra krittmerket. Forøvrig IL Tempos 99. mål gjennom tidene.

Mange misunte kanskje Haaken æren å score IL Tempos 100. mål i historien og en sikker plass i krønikene, men bak den prestasjonen lå trolig et nøye planlagt scenario fra Erik Hoff. En tilsynelatende anonym tilværelse og første 20 minutter av kampen, men da da gjaldt som det aldri før har gjullet, klinket dagens kaptein til på halvspretten fra 25 meter og keeper hørte bare nettsuset av Eriks mål nummer 17 for IL Tempo.

Ironisk nok, var det Haaken som IL Tempos 101. mål, men det var første etter at Hovin/Lundamo fikk sin ufortjente redusering på straffespark etter at Stig Arild dyttet en av bortelagets tilsynelatende uskyldige spillere unødvendig under en corner. Dagens elendige dommer dømte etter neste evne, men det er grunn til å så enhver tvil omkring dette straffesparket. 4-2 målet derimot var en perle, et av Haakens første mål med venstra, etter at han på arrogant vis vandret av bortelagets venstreback, før han limte ballen i keepers høyre vinkel. Sjakktrekket var et faktum og det var ikke uten grunn at manager Eikebrokks heltestatus ble ytterligere styrket i pausen.

Men før dommeren blåste for de første 45 minuttene, var en ny innbytter på pletten, denne gang i form av Mads Grimsbu, som kranglet seg vei i veilinga på venstresiden og scoret på sitt andre forsøk mot Hovin-keeperen. Mads' første scoring for IL Tempo og benyttet umiddelbart anledningen til å bli byttet ut, etter 10 minutter på banen.

I pausen ble vi enige om å også vinne 2. omgang og startet på blanke ark. Vi skulle uansett holde buret rent, men likevel holde ballen på bakken og holde ballen mye i laget. Vi greide ikke dette i stor grad, faktisk knapt noen av delene, men når Haaken satte inn sitt 2. straffespark for dagen, luktet vi en rekord. Det er fortsatt ingen som har scoret 5 mål i samme kamp for IL Tempo, Haaken hadde muligheten for 2. gang, mens Erik Hoff bommet på åpent mål mot Flatås, da han allerede hadde signert 4 nettkjenninger.

"Jeg nekter å slå pasninger til Haaken," husker vi at Hoff uttalte for en drøy sesong siden, og mon tro om ikke misunnelsen ble for stor i dagens kamp. Hoff så kun mot venstre under kampens siste 20 minutter, og fra tribuneplass ble det også hevdet at Hoff ropte "jævla muslim" da Haaken var i tilløpet til straffesparket.

7-2 ble signert Joakim da keeper var ute på en av sine to solide bærturer. Jakobslibomba hoftetakle keeper, fintet elegant av to mann og dunket etter hvert ballen i nærmest åpent bur. Joakim fortsetter å score, er kontinuerlig i Topp 3 på "Årets spiller" og jobben han gjør defensivt på banen kan knapt beskrives med ord. Joakim er mye mulig IL Tempos viktigste spiller for tiden.

8-2 var også et fantastisk mål. Fra corner skrudde Fredrik Lamøy ballen rett i bakerste stang og inn, bak en sjanseløs og noe fortumlet bortekeeper. Fortsatt mørbanket etter Joakims takling på ishockeymanér måtte han akseptere at ydmykelsen var et faktum. Da han skulle prøve å rette det opp etterpå ved å drible alle IL Tempo-spillerne fra eget mål, var han nær ved å lykkes, men ble avskjært av en meget uthvilt Mads Grimsbu som på perfekt vis utførte et halvtliggende sleivspark i forsøket på å løfte ballen i åpent mål. Jeg vil i den sammenheng ta meg den friheten å påminne Mads om den 5 minutters latterkrampa han ble utsatt for minutter tidligere, da en av Hovins spillere gjorde noe finurlig under Fredriks cornermål. Uten at det er ønskelig å rippe opp i dette ytterligere, må jeg utrope Mads halvtliggende sleivspark til dagens øyeblikk og tidenes sleivspark i IL Tempo-historien.