(4-4-2)
Frank Halvei	7
Morten Berg	8
Erik Eikebrokk	8
Fredric Vogel	7
Emil Hauge	7
Arne Aaslid (Jørn Løkaas)	6 5
Erik Hoff	7
Andreas Dahl (Mads Grimsbu)	6 5
Tor H. Bjørgum (Steinar Larsen)	7 5
Eirik Rønning (Fredrik Lamøy)	6 6
Joakim Rønning	7

Mål: Erik Hoff (2), Arne Aaslid, Joakim Rønning, Tor Haakon Bjørgum (2)
Gult kort: Fredrik Lamøy

Dommer: Otto Rødsjø
Kampens beste spiller: Morten Berg

IL Tempo gikk ut i noe høyere press enn vanlig. Rønning Bros. skulle bruke mye krefter på å stresse Sokna-stopperne slik at vi fikk plukke ned og bryte planløse pasningsforsøk fra bortelagets side. Tanken var god og utførelsen vellykket. Ikke en gang i løpet av kampen fra etablert spill, greide Sokna å skape overtall i midtbaneleddet ved å spille fri en av forsvarsspillerne. De gangene Sokna skapte overtall var enten ved kontringer, eller tilfeldig vunnede 2. baller.

Kommunikasjonen var god allerede fra starten. Det lyste vilje fra flere av "Giganten" og den positive dialogen kampen i gjennom var definitivt med på å heve prestasjonene. Før kampen ble vi enige om å slå hardt ned på manglende vilje, samt dårlig defensiv jobbing, det var et fåtall ganger dette var nødvendig.

Som tålmodigheten selv, tok IL Tempo seg god tid i oppbyggingen av spillet. Frank stod litt avslappet og for langt tilbake på banen i starten, men ble lettere på tå jo eldre kampen ble. Forsvaret og midtbanen kombinerte flott flere ganger, og skapte forvirring i Sokna-forsvaret, før Erik Hoff endelig kunne sette ballen i nota. Et typisk Hoff-løp i rom 2, hvor Eirik slo en flott pasning, som Hoff lobbet utagbart i keepers langhjørne.

Dessverre gikk det ikke mange minuttene før Sokna utlignet ved sin Jan Koller-kopi, Gaute Bjørnli, men ingen "Giganter" følte det var fare på ferde. Sokna falt bare lenger og lenger ned på banen jo lenger ut i kampen vi kom, og det tok ikke lang tid før vi igjen var i førersetet. Erik Hoff slo en corner som Fredric, i sin foreløpig siste kamp for IL Tempo, stusset videre til Arne Aaslid, som fra kloss hold pirket ballen i mål.

Vi måtte kjempe adskillig lenger for det fullt fortjente 3-1, målet, igjen etter meget godt spill. Uttall kortpasninger og god bevegelse ga rom for Emil på venstre siden, som i fullt firsprang kom seg fri ned mot dødlinja og la vakkert ut til Joakim som på karakteristisk vis kjempet ballen i mål.

3-1 holdt seg til pause, og det var en god tone på gresskollen, som hadde virke som hjemmegarderobe. Adskillig verre var det nok for Sokna, som knapt hadde vært borti ballen den første omgangen. Det var kun i forsvarsleddet de fikk lov til å rulle ball, men en solid dose utålmodighet og god jobbing fra Rønning Bros. forhindret Sokna i å forvalte ballinnehavet.

IL Tempo ble enig om også å vinne 2. omgangen, samt slå ned på de unødvendige lange pasningene. Fokus var rettet mot å bedre kommunikasjonen enda mer, samt stole på rettvendt spiller. Vi skulle opprettholde bevegelsen i midtbaneleddet, samt beholde tålmodigheten i det bakerste leddet. Backene skulle tørre å utfordre rom 1, men alltid sørge for at minst 3 mann holdt igjen bakover.

Som sagt, så gjort. Sokna var om mulig endra mindre borti ballen i 2. omgang og det tok ikke lang tid før seieren ble sikra, gjennom et klassisk IL Tempo-angrep tatt ut av læreboka. Spillet ble tålmodig bygd opp bakfra, Hoff gikk på løp i lengderetning, mens Andreas møtte feilvendt, Andreas spilte fri den fremadstormende høyrebacken Morten Berg, som på erketypisk vis crosset ballen til Erik Hoff som fra 20 meter dunket ballen i nota, bak en fortvilet Sokna-keeper.

5-1 kom etter en flott pasning fra Erik E. som Tor Haakon elegant curlet i høyre kryss. Haaken gjentok nærmeste prosessen kvarteret senere, på stillingen 5-2, da han kriget til seg ballen på 16- meteren, fintet seg forbi backen og skjøt kontant i keepers høyre hjørne.

5-2 reduseringen til Sokna var forøvrig en solid tabbe av Arne Aaslid, midtstopper for anledningen. En tabbe som av Frank Halvei ble beskrevet som Tempo AS. Arne ønsket etter kampslutt ikke å kommentere hendelsen.

6-3 kom etter godt Sokna-spill, men mot et IL Tempo-lag som hadde forandret mye på posisjonene og latt flere spillere forsøke seg i uvante posisjoner. Høyrebacken fikk et overlegg fra motsatt side, som han fikk altfor god tid til å dunke i lengste kryss. Et flott mål, men altfor sent.

IL Tempo avsluttet kampen på følgende vis: Hoff - Emil, Andreas, Arne, Steinar - Haaken, Lamøy, Berg, Joakim - Fredric, Frank

PS: Da Fredric på sølvfat serverte ballen til Frank minutter før slutt, var alle, inkludert Frank selv, sikre på at Frank kom til å score sitt første mål i ligasammenheng. Målet var tross alt vidåpent og avstanden var knappe 3 meter. Motstanden var heller ikke stor, da Frank var alene innenfor 16-meter. Frank selv hevdet at ballen fikk en uheldig sprett på en tue, og at han ble blendet av sola (kl. 2240).