(4-4-2)
Frank Halvei	8
Emil Hauge	7
Magnus Sarheim	6
Terje Kvarme	7
Fredric Vogel	5
Morten Berg	6
Erik Eikebrokk	6
John Johnsen	2
Vegard Bertelsen (Jørn Løkaas)	5 5
Erik Hoff	4
Steinar Larsen	5

Kampens beste spiller: Frank Halvei

IL Tempo senket presshøyden fra start av. Av flere grunner, Othilienborg er et lag i medgang, og fra mangagerialt hold ble det sagt at det ville være en fordel for IL Tempo om hjemmelaget anså seg selv for verdensmestre. Det var heller ikke til å legge under en lav sko, det faktum at IL Tempo spilte med uvant spillemønster, -formasjon og lagoppstilling. 4 nye mann inn og rôkering fra det vanlige 3-5-2 til 4-4-2, med Steinar Larsen som spiss!

Othilienborg kontrollerte lærkula de første 5 minuttene av kampen, nesten ut at IL Tempo var borti ballen. Det ble mest balltrilling på hjemmelaget, som beviste at gjennombruddshissighet ikke er noe de satser på, dog var de flinke til å få med breddeholderne, uten at evnen til å skape overtall på sidene, var til stede.

Defensivt lå IL Tempo rett stort sett hele 1. omgangen, noe som medførte at Othilienborg kun kom til en og annen halvsjanse. Disse ordnet Frank Halvei med enkelhet opp i. Nardo-duoen Emil Hauge og wannabe-aborigineren Terje Kvarme sørget for stålkontroll i forsvaret, og tvang de elendige Othilienborg-vingene til gang på gang å vende enten hjemover eller, ufarlig nok, inn på banen, der det allerede var tjukt av spillere.

Vegard startet kampen på en uvant venstre ving, og ble av taktiske årsaker byttet ut til fordel for Jørn Løkaas som er en renere vingtype enn Vegard. Jørn hadde en stor sjanse til å føre IL Tempo i ledelsen en halvtime ut i kampen, etter et ypperlig fremspill fra Erik Eikebrokk, som ellers slet stort med langpasningene, men ballen spratt på en tue og Othilienborg fikk klarert.

Utover omgangen tok IL Tempo mer og mer over, og det var med ett Othilienborg som la seg bakpå og lempet ballen forover i håp om en heldig sprett eller at en avgjørende sølepytt skulle skape målsjansene for dem. Emil Hauge skapte gang på gang problemer for venstresiden til Othilienborg og de måtte gang på gang ty til urene midler for å holde den sommervirile høyrebacken i sjakk, som tidvis opererte som ving.

Selv om IL Tempo spilte bra, er det vanskelig å score mål med bare to lagdeler, spesielt når de eneste to lagdelene som fungerte, var de to bakerste. Det var en usedvanlig dårlig angrepsduo IL Tempo stilte med i kveldens kamp. Ikke greide de å dempe ballen, ikke greide de å avslutte, de forsøkte tidvis å jobbe, men jobbet feil og involveringsevnen var svakere enn noen gang. Savnet av Joakim var med andre ord betydelig.

5 minutter før pause, fortsatt med IL Tempo-dominans, oppstod omgangens største IL Tempo-sjanse. Jørn kjempet seg fri på venstresiden, og la en perfekt pasning til Morten Berg, på et av sine typiske Major-løp. Berginho dempet lærkula lekkert og stormet alene mot keeper... Det er ikke uten grunn at Morten Berg kun har scoret 3 mål på nærmere 40 kamper for "Gigantene." Berginho klinktet til ballen. Keeper rakk ikke en gang å reagere, før ballen, brennhardt, traff hanskene hans.

Pause, og IL Tempo var stort sett fornøyd. På forhånd snakket vi om at det var de første 45 minuttene som var viktige, da det kom til å bli forandringer på begge lag, og en treningskamp vil aldri være noe annet enn en treningskamp. Likevel er det ikke til å legge skjul på at det var utrolig skuffende når Vegard nærmest skuldra ballen i eget mål midtveis ut i omgangen.

På dette tidspunktet hadde de fleste IL Tempo-spillerne tømt seg for krefter, mens Othilienborg byttet spillere over en lav sko. Mens hjemmelaget var uthvilte og ivrige etter flere mål, var det et noe oppgitt og skadeskutt IL Tempo-mannskap som etter hvert innså at dette ikke kom til å resultere i annet enn tap.

Arrogansen bakover på banen ble større jo lenger ut i kampen vi kom, og hadde det ikke vært for den Gigantiske mur, Frank Halvei, hadde Othilienborg scoret flere. IL Tempo hadde knapt en sjanse i 2. omgang, noe spissene må ta noe av ansvaret for, men også det faktum at Emil Hauge måtte forlate banen etter V**** Jenssens tofotstakling forfra i kneskålshøyde med knottene først, bidro til at kampen rullet Othilienborgs vei. Men all ros til Othilienborgs trenerduo Vegard og Ronny som effektivt satte en stopper for Emil. Usportslig eller ikke, det er viktig å benytte de egenskaper et lag har for å vinne kamper.

De siste 20 minuttene av kampen er det ikke mye å si om. Flere av IL Tempo-spillerne hadde krampetendenser, mens resten stort sett ga blaffen. Othilienborg fikk anledning til å kose seg de siste 15 minuttene, hvor de stort sett kontinuerlig eide ballen, mens IL Tempo alltid var på etterskudd i forhold til ballmottaker.