(3-5-2)
Stig A. Gulbrandsen	8
Magnus Sarheim	7
Fredric Vogel	5
Steinar Larsen	6
Andreas T. Nielsen	6
Morten Berg	6
Andreas Dahl	6
Vidar Jenssen	7
Thomas Sundberg (Vegard Bertelsen) (Sondre Eikås)	6 5 5
Erik Hoff	6
Joakim Rønning (Mads Grimsbu)	6 6

Mål: Joakim Rønning
Gult kort: Erik Hoff, Mads Grimsbu

Kampens beste spiller: Stig A. Gulbrandsen

Bjørn Magnus Iversen er utleid til Barcelona, mens Frank Halvei var opptatt med ekstremt viktig jobbing. Onde tunger vil ha det til at Frank Halvei måtte snekre en ny fryser til Geir Bekken, fordi sistnevnte er frosset ut av det gode selskap i Gimse. Med tanke på at Stig Arild spilte en glitrende kamp i buret og at Bjørn Magnus' erstatter var velrenomerte Sondre Eikås, burde det ikke være et særlig svekket IL Tempo-lag som entret Havsmoen gras.

Likevel åpnet vi med labert tempo og feilpasningene florerte. Etter hvert ble redselen for stor for å gjøre avgjørende feil lavt på banen, og altfor mange langballer ble stort sett resultatet, den altfor enkle og lettvinte løsningen. Det tok nesten en omgang før vi igjen fikk ballen ned på bakken og forsøkte å komme oss rundt på kantene.

Selv om spillet var dårlig, kom vi oss likevel til mange sjanser i 1. omgang. At Vidar og Erik ikke scoret må omtales som intet annet enn en god prestasjon. Skuddfoten til Erik var på ingen måte stilt inn i dag, da han hadde flere gode muligheter alene med Sokna-keeperen og virket noe utålmodig og stresset i avslutningsøyeblikket.

Vi åpnet som sist i en 3-5-2-formasjon, med Andreas Thyge Nielsen på høyre og Thomas på venstre. Thomas måtte dessverre forlate banen allerede etter et drøyt kvarter og ble erstattet av Vegar. Vegar virket ikke å ha dagen som mot Sverresborg sist, og hadde trøbbel med den lettbeinte Sokna-vingen.

Midtbanen slet som vanlig med å motta ballen i strategisk posisjon, grunnet dårlige og upresise oppspill, bl.a. fra forsvarstreern. Spesielt Fredric hadde mye rom i dag, men virket sløv og ukonsentrert kampen igjennom. Steinar hadde tydeligvis heller ikke kommet seg etter seiersrusen sist og bød på hasardiøse dribleforsøk, hårreisende taklinger og totalt feiltimede hodedueller. Kaptein for dagen, Magnus Sarheim, var den eneste i forsvaret som får godkjent for innsatsen.

Sokna tok ledelsen etter halvtimen, da Vegar kom på etterskudd etter at Vidar tapte en duell på midtbanen, hvorav Sokna-vingen fosset gjennom og la inn til motsatt ving som skar inn på 5-meteren motsatt. Stig Arild var sjanseløs, mens Magnus kom akkurat for seint.

Kaptein Magnus mante stadig vekk til bedre duellspill og flere taklingsforsøk, dog så ikke dette ut til å virke før kvarteret før slutt, da spillerne plutselig begynte å kline til. Hadde viljen vært tilstede hele kampen, slik den var de siste 15, hadde vi vunnet denne kampen med stor enkelhet.

Erik Hoff hadde store sjanser også i 2. omgang, og frustrasjonen spredte seg til laget ellers, samt benken. Manager Eikebrokk påpekte utvilsomt for ofte feilene som spillerne begikk ute på banen, slik at tonen ble alt annen positiv. Som et delresultat av dette doblet Sokna ledelsen etter nonchalant forsvarsarbeid av Fredric.

Sondre ble flyttet mye rundt på, men som flankespiller var han veldig villig og skapte mye på egen hånd. Det er mye som tyder på at Sondre i fremtiden blir å finne på flanken, som en slags Bjørn Magnus bare bedre offensivt og kanskje like god defensivt. Sondre har nok fortsatt en del å gå på kondisjonsmessig sett, men tendensene var klare og standarden ble satt.

IL Tempo utlignet 10 minutter før slutt ved Joakim etter at han ble spilt gjennom av Erik. Det var muligheter også etter dette, men bl.a. Joakim og Morten ble ofte litt for egoistisk og i stedet for å se etter et pasningsalternativ gikk de for det fantastiske og driblingsforsøk mot 4 forsvarere har en sjanse lik null for å lykkes.

Uten at vi skapte store muligheter det siste kvarteret begynte "Gigantene" å kline til i mye større grad enn tidligere i kampen og Sokna ble presset langt tilbake på banen, noe som medførste stort rom for IL Tempo-midtbanen og forsvaret å vinne tilbake ballen i. Vi presset Sokna-forsvaret gang på gang, men manglet det kreative blikket med utilsiktet uegosistisk slør, en spiller som kunne funnet de små lukene i hjemmeforsvaret.

Kampen ebbet ut med 1-2 og en skuffet IL Tempo-gjeng kom raskt ned på bakken igjen etter noen dager høyt oppe etter maktdemonstrasjonen mot Sverresborg. Nå gjelder det å stikke fingeren i jorda og igjen finne frem killerinstinktet, duellspillet, de sugende taklingene og de gode kombinasjonene fremover, som vi vet vi behersker.