5. seriekamp
IL Tempo (4-4-2) Roger Kværnø - Andreas Thyge Nielsen, Magnus Sarheim, Steinar Larsen, Vegard Bertelsen - Arne Aaslid, Morten Berg, Frank Halvei (c), Martin Høyer-Hansen - Erik Hoff, Tor Haakon Bjørgum

Mål: Tor Haakon Bjørgum

Dommer: Tor Erik Bremnes
Kampens beste spiller: Arne Aaslid

Malvik 2 åpnet sesongen forferdelig, med et 8-1 tap for Munkholmen 2 (om daglig leder Eikebrokk husker rett), og ga ledelsen grunn til å tro på poeng i dagens kamp. Kampen åpnet også på en slik måte at tolkningen kunne vise seg å bli rett. Både Håken og Arne hadde hver sin enorme sjanse tidlig i kampen, uten å lykkes med å omsette sjansene.

1. omgang ble utvilsomt hemmet av at Kvik drev skytetrening (over og ved siden av mål) på gresset ved siden av Lade 6 grus. Underskrevne forsøker på ingen måte å svartmale det faktum at IL Tempo virker underdisponerte hva krefter angår, og holdninger og disiplinære anliggender virker å være ukvemsord for flere av spillerne på laget. I motgang har IL Tempo så lite å gå på, at frykten for baklengs forfølger de offensive spillerne kampen gjennom, noe som også i dagens kamp medførte færre og færre potensielle målsjanser.

At Malvik tok ledelsen både 1- og 2-0 var noe som muligens sjokkerte IL Tempo-spillerne, men som underskrevne for god tid siden hadde forutsett.

At IL Tempo fortsatt ikke har stilt med samme mannskap to (eller flere) kamper på rad (verken i årets eller fjoårets sesong) er noe som utvilsomt svekker lagets muligheter til å spise kirsebær med de store. At laget tidvis også er avhengig av at avhoppere som Emil Hauge, Erik Eikebrokk, Vidar Jenssen og John Johnsen tidvis ikler seg den gul/sorte fantasitrøya, er faktum som også er med på å hindre kontinuiteten og det kollektive samspillet til å fungere.

Poenget er nemlig at IL Tempo spiller totalt forskjellige når Erik Eikebrokk og Emil Hauge er på banen, mon tro om til det bedre. Erik tar gjerne på seg en rolle som ballfordeler og bedreviter sentralt på midtbanen, men fokuserer veldig på å slå den forløsende pasningen. Ros til Erik for at dette fungerer meget ofte, men det er samtidig med på å forutsi IL Tempos kommende angrepstrekk, og bidrar også til at ofte de resterende tre på midtbanen blir offensive statister og bidrar kun defensivt, ettersom de ikke blir brukt.

Uten Erik Eikebrokk, spiller IL Tempo mer flerstemt, men lider da igjen av at den viktige avgjørende pasningen ikke er så presis som den må være, likevel flere spillere kommer til sin rett og med trening vil jeg som fotballkjenner tro at muligheten for at et flerstemt og festtont spellemannslag snart kan slå an tonen oftere, selv uten dirigenten.

2. omgang. Det virker som om IL Tempo nesten har gitt opp håpet om å ta poeng i denne kampen. Malvik virker som et stabilt godt lag, men de leder tross alt kun 2-0. På stillingen 3-0 bytter de ut de rutinerte ballfordelerne på midten og setter inn et par uerfarne spillere. Dette bidrar til at forsvaret får mer ro til å finne posisjoner defesinvt, mens midtbanen med ball får mer ro offensivt.

IL Tempo skaper en del sjanser på slutten av kampen, og blir belønner 20 minutter før slutt, idet Frank Halvei slår en fantastisk 70-meterspanings over hele banen, som Tor Haakon snubler over mållinja. Malvik-benken spekulerer i noen minutter, før de mer etablerte igjen må ikle seg den ekle grønne trøya, og kontrollerer de siste minuttene ut til sluttresultat 3-1 til bortelaget.