4. seriekamp
IL Tempo (4-4-2) Roger Kværnø - Thomas Sundberg (Vegard Bertelsen 45'), Magnus Sarheim, Andreas Thyge Nielsen, Emil Hauge - Morten Berg, Erik Eikebrokk, Frank Halvei, Arne Aaslid - Erik Hoff, Tor Haakon Bjørgum

Mål: Emil Hauge, Erik Eikebrokk, Erik Hoff, Tor Haakon Bjørgum (3)
Gult kort: Roger Kværnø
Rødt kort: Roger Kværnø

Dette skulle bli stjernenykkenes kamp for IL Tempo. Med klassespillerne Erik Eikebrokk og Emil Hauge tilbake i førsteellver'n etter mer eller mindre mislykkede opphold i bakgårdklubben Kvik, lå alle forutsetninger til rette for tre enkle poeng mot det antatt nederlaget Vikåsen.

Kampen åpnet som forventet med tidlige sjanser til både Erik E, Arne og Argentino. Likevel steg ikke kampens temperatur til det maksimale før 10 minutters spill. Fortsatt på stillingen 0-0 og 5-0 i målsjanser til "Gigantene," fikk Vikåsen et noe billig frispark rett utenfor 16-meter'n.

Allerede før denne hendelsen hadde flere "Giganter" reagert på dommerens soleklare hjemmedømming og mangel på spilleforståelse til å la spillet flyte, da begge lag tro til i duellene. Den som reagerte mest (i følge dommerens syn) på den overdrevne pipeblåsinga var Roger "Holdt nullen for første gang" Kvernø. "Herregud da dommer!!" utbrøt IL Tempos #12 i vilt raseri, og ble belønnet med gult kort.

Men Roger ga seg ikke med dette. I ren frustrasjon viser han tommel'n til dommern, og blir følgelig sendt i dusjen av dommeren. "Dette er den mest patetiske dommeravgjørelsen jeg noen gang har vært borti," var en av kraftsalvene dommer "X" ble offer for. Følgelig truet "X" med å rapportere Roger til Fotballkretsen, noe han ikke stod ved, da Kvernø etter kampen pratet bort alvoret i saken og skyldte på manglende disiplin og innrømmet sine feil..? (i følge kilder...)

Kampen kom etter hvert i gang, da Frank Halvei endelig ikledte seg keeperdrakta igjen. I flere kamper har Frank løpt som en viril kalkun mellom en fotballbanes to 16-metere og har i følge sikre kilder ikke vært helt seg selv utenfor banen. Etterhvert skulle det vise seg at savnet av Roger var stort, med tanke på at Frank slapp inn 5 mål, Roger holdt som kjent nullen.

IL Tempo slo etter hvert tilbake, da Erik klasket ballen i nærmeste kryss kun minutter etter Vikåsen-ledelsen, som kom som resultat av det tidligere nevnte frisparket i forbindelse med røde Rogers utvisning. Roger er sålangt årets råtass.

Forsvaret holdt ikke stand lenge, da hjemmelaget igjen tok ledelsen på sin andre sjanse i kampen. Slik skulle kampen arte seg i lang tid. IL Tempo rakk ikke å utligne før Vikåsen spilte seg til en ny sjanse, som de omsatte i scoring. Faktum er at IL Tempo vant sjansestatistikken 23-7.

"Gigantene" utlignet til 2-2 da "Argentino" scoret på et billig straffespark. Samme mann stod for 3-3 utligningen, før toppscorerkonkurrent Erik Hoff utlignet til 4-4 i 2. omgang.

Sjanseforholdet artet seg likt gjennom hele kampen. IL Tempo trengte 5-6 sjanser for å score, mens Vikåsen på alle målene utnyttet tafatt og ubestemt forsvarsspill og greide utrolig nok å score gang på gang.

Til slutt maktet IL Tempo å ta ledelsen, da Emil Hauge besørget 5-4 ledelse etter tre Arne-skudd i samme angrep. Men tror du det ikke så er det faktisk sant, Vikåsen-forsvaret klinte ballen i angrep. Magnus og Andreas "klæbba," og "spissen" stormet igjennom og scoret elegant (?) alene med Franker'n, som forbannet måtte akseptere at vi rota bort dagens første ledelse.

Rettferdigheten seiret dog til slutt, da "Peddien" Eikebrokk fintet ut halve Vikåsen-laget med en leken hælfinte. Håken bante seg vei mellom villige straffetakere og omsatte sin andre straffe for dagen med tellende resultat.