9. seriekamp
IL Tempo (4-4-2) Roger Kværnø - Thomas Sundberg, Magnus Sarheim, Bjørn Magnus Iversen, Vegard Bertelsen - Andreas Thyge Nielsen, Martin Høyer-Hansen, Morten Berg (c), Vidar Jenssen - Erik Eikebrokk, Anders Engum

Mål: Erik Eikebrokk, Anders Engum
Gult kort: Thomas Sundberg, Magnus Sarheim

Kampens beste spiller: Martin Høyer-Hansen

Med tanke på det enorme mannefallet i tiden før denne viktige opprykkskampen mot (Malvik 2)/Hommelvik åpnet dagens 11 giganter kampen overaskende bra. Tidvis var det en del overdreven bruk av ikke-kvalitative avklaringer, men vi hadde hellet med oss.

Hell var ikke langt unna, men det var på ingen måte Satan Erik Eikebrokk betrodde seg til da han lefset av gårde Hommelvik-historiens mest presise skudd. 15 minutters spill og IL Tempo ledet noe overraskende 1-0.

Med noe hell, selv om Hell ikke var langt unna, kunne IL Tempo til og med ledet 2-0. Dessverre var det verken Satan eller skjærsilden som besørget utligningen til Malvik 2/Hommelvik. Roger kastet for tredje gang (inkluderte et likt antall advarsler) til en ikke-møtende Martin H. Hansen og skuffelsen var et faktum.

IL Tempos store akilleshæl er rett og slett virkningen av å få baklengsmål i mot. Ikke nok med at forsvaret tidvis er veldig upresise i oppspillsfasen, samt sløve og overmodige i avklaringene (les: Magnus André "Smørbukk" Sarheim), men de knekker rett og slett sammen etter en forsvarsfeil.

2-1 til hjemmelaget kommer som følge av tellefeil og markeringssvikt. Innlegg fra høyre på bakre stolpe hvorav Malvik-vingen header kontrollert inn ledelse til hjemmelaget. En ledelse de aldri ga fra seg.

4-1 til pause, men sjansen var fortsatt til stede. Konsentrert spill i åpningsminuttene kunne gi IL Tempo en fortsatt mulighet til seier. Anders Engum fikk endelig benyttet seg av bakrommet, etter å på elegant vis ha blitt taklet alene gjennom av en hellvetes frisk Morten Berginho.

Minutter etterpå kunne Anders påny redusert, men skuddet på åpent mål traff keeper. Minutter etter dette kaster Roger ballen i eget mål og kampen er over og tapt.

Magnus Sarheim er ingen stiletthæl, og en bekreftende årsak til dette, så man da "Smørbukk" nær fikk direkte gult kort for å ha labbet til en Malvik-gnom. Malvik-spissen rev i helsetrøya til Magnus og reaksjonen lot selvfølgelig ikke vente på seg.

Ellers hadde Martin H. Hansen og Bjørn Magnus Iversen en glimrende kamp, hvilket gjorde det umulig for underskrevne å avgjøre hvem som var IL Tempos bestemann. Med tanke på at Martin spilte sentralt for første gang, gikk utmerkelsen til han.

PS!!: Vidar Jenssen vil forøvrig takke publikum på Øya 2 Stadion for (be)rusende opptreden og (12)taktfast stemning. Seansen ville ikke vært det samme uten terning, sot, sklier, wunderbaum, rampa, lett-MC, hockeyhår, Rune Rudberg t-skjorter, dobbelt eksosanlegg, ryggproblemer og tiger-balsam.