12. seriekamp
IL Tempo (4-4-2) Roger Kværnø - Thomas Sundberg, Steinar Larsen, Vidar Jenssen, Andreas Thyge Nielsen - Morten Berg, Erik Eikebrokk, Bjørn Magnus Iversen, Lars Gjerdåker - Erik Hoff (c), Arne Aaslid

Mål: Erik Hoff, Arne Aaslid, Erik Eikebrokk

Dommer: Dag Vidar Hafsås
Kampens beste spiller: Bjørn Magnus Iversen

For 24 timer siden regnet vi alle med at Lade 6 Grus ville flommes over av potensielle Romolslia-dødare. Når Joakim, Frank, Haaken, Martin, Vegard, Fredric finner det for godt å forlate de øvrige "Gigantene" i stikken, er det ikke lenger noen selvfølge at vi vinner kamper.

15 minutter til kampstart, 9 spilleklare IL Tempo-spillere står utenfor garderoben på Lade-anlegget, uten å helt vite hva som skjer. Daglig Leder Erik Eikebrokk er i sivil, skal overvære kampen fra tribunen, egentlig. Som seg hør og bør ofrer Van Eik livet for IL Tempo og i vill fart farer en rød flamme over den den nedlagte flystripa på Lade-sletta.

Minutter senere, mens Erik gjør sitt fornødne, ringer Lars Gjerdåker, som trenger sjåfør fra Bajazzo og opp til Lade 6 Grus. Med halvtørt understell farer på nytt en rød flamme fra Trondheims fremste villastrøk, passerer et og annet stabbur og befinner seg med et i sentrum. Lars snakket som en foss på turen. Edruelig eller ikke, Lars Gjerdåker garanterte for at han skal produsere en dokumentar om IL Tempo, samt en artikkel i en av landets ledende aviser.

Da sjåfør og passasjer endelig nådde sin destinasjon, oppstod det flere problemer. Lars hadde selvfølgelig glemt den ene leggbeskytteren, hvilken legg som forble ubeskyttet vites ikke. Om dette også var grunnen til at IL Tempo spilte med en hengende ving, kan være en direkte årsåk av mangel på prevensjon.

Erik og Lars entret til slutt banen, til støyende buing fra de tilreisende Romolslia-supporterne. Etter å ha ristet av seg den sjokkerende mottakelsen, briljerte Erik og Lars sammen den øvrige IL Tempo-midtbanen, i form av Morten og Bjørn Magnus.

På dette tidspunktet ledet Romolslia 1-0, etter en grufull tabbe av Roger "BigFoot" Kværnø. Nickname't som direkte følge av kampens prestasjon, da IL Tempo-keeperen, fortsatt skjelven etter nattens bryllupsfeiringer, bommet på ballen innenfor egen 5-meter. Uten at underskrevne helt og holdent fikk helt med seg hva som skjedde, sier onde tunger at Rogers prestasjon holder til Årets Klovn-pris.

Med 11 spillere på banen var IL Tempo overlegen i alt og alle situasjoner. Arne besørget utligning 20 minutter ut i kampen, etter et Erik Hoff-frispark som Erik Eikebrokk headet videre til Arne Aaslid som elegant plantet ballen i langhjørnet. Samme mann burde før hjemmelaget i ledelsen både en og to ganger, da han misset håpløst på store sjanser i en vanvittig god IL Tempo-periode. Dominerende dog, omgangen ebbet ut uten flere mål, dog skal nevnes, mange store og opplagte IL Tempo-sjanser.

Et bytte i pausen, Andreas og Thomas byttet backplass, til det bedre for begge spillerne. Thomas trengte noen minutter før han fant roen, og virket besluttsom og overlegen i det meste han foretok seg herfra og kampen ut. Andreas på høyre back var en av drivkraftene bak mange gode angrep mot slutten av kampen. Selv ikke trusler om at "dette" var det siste offensive løpet i kampen fra Andreas, hindret tankbacken i å markere sitt revir på høyre side.

IL Tempo spilte tidvis veldig bra, men greide ikke å bryte gjennom et bastant Romolslia-forsvar. Finspill virket ikke å være oppskriften for seier, da det var sjelden Bjørn Magnus og Erik greide å tre pasningene gjennom til høstkåte og løspvillge spisser. I panikkartet tilstand begynte Erik Eikebrokk og skyte vilt rundt seg, uten å treffe målet en eneste gang...tbc.

Roses skal også forsvaret, som gjennom hele kampen holdt konsentrasjonen oppe, og man skulle ikke tro at dette var første gang Andreas, Vidar, Steinar og Thomas spilte sammen i IL Tempo-forsvaret. Romolslia hadde kun to avslutninger på mål i 2. omgang, mye takket være glimrende forsvarsspill.

Mange dødballsituasjoner i 2. omgang, som tidvis ble utnyttet godt i form av glitrende server fra Erik Hoff. Ex-kampens klovn visste å benytte seg av sjansen til å slette alle mistillitsvonder omkring sin person. Kaptein for dagen, ble også Erik Hoff matchvinner da han klinket til fra nærmere 40 meter. Ballen føyk inn i krysset bak en sjanseløs og forfjamset Romolslia-keeper.

10 minutter igjen, og IL Tempo fikk endelig sin mer enn fortjente belønning. Laget holdt presset høyt, og fortsatte å vinne ballen på Romolslias banehalvdel. Dette forhindret Romolslia i å bygge opp spillet gjennom midtbanen og gav Steinar og Vidar en enkel jobb med klareringsspillet.

Da Bjørn Magnus kriget seg forbi to Romolslia-forsvarere, skjønte alle hva som var i ferd med å skje. IL Tempos store sønn, Erik Eikebrokk steg frem, med rufsete hår og blodige sår på knærne tok kongen sats. To skritt frem, og et tilbake, dro hånden gjennom håret, tok opp en dunge grus, kastet den arrogant til siden. Et uforbeholdent stønn gikk gjennom tilskuerne på Lade 6 Grus, applaus var unødigvendig, Erik Eikebrokk hadde tatt siste stikk.