10.
seriekamp
IL Tempo (3-5-2) Frank Halvei (c) - Magnus
Sarheim, Morten Berg (Fredric Vogel 45'),
Emil Hauge - Rune Dahl (Thomas Sundberg
45'), Kyrre Kristiansen, Erik Eikebrokk,
John Johnsen, Vidar Jenssen - Joakim Rønning,
Tor Haakon Bjørgum
Mål: Erik Eikebrokk, Tor Haakon
Bjørgum
Gult kort: Magnus Sarheim, Vidar Jenssen,
Tor Haakon Bjørgum
Det så ikke usedvanlig lyst ut foran
denne kampen. Med tap i det viktige borteoppgjøret
mot Steindølene, kunne vi allerede
nå se langt etter 2. plassen. I
så måte ble 3. plass på
tabellen det naturlige målet, samt
å bli det eneste laget som slo,
så godt som opprykksklare, Øya
FC.
Vi åpnet
faktisk kampen i et forrykende tempo og
spilte ball i hatt med de så smått
arrogante Øya-spillerne. Rune Dahl
gjorde comeback i dagens kamp, og gjorde
en god figur på høyresiden
på midtbanen.
IL Tempo
skapte mange sjanser tidlig i kampen og
burde såvisst ha leder ved pause.
Erik, Vidar, Peter, John og Håken
hadde flere sjanser til å sette
ballen i mål, dog uten å lykkes.
I pausen
mellom omgangene ble vi enige om å
fortsette så lenge vi kunne med
tilnærmet innsats og fandenivolsk
innstilling. Hvis vi i tillegg holdt ballen
i laget fremover på banen, rensket
unna i forsvar og delte ut ett og annet
blåmerke, ville vi vinne denne kampen.
Godt var
det også å ha Frank tilbake
i målet, uten å fornærme
noen, med sin aura av godhet og drepende
innstilling til å vinne enhver kamp.
2. omgang.
Håken tar avspark, Erik skyter,
mål! Ballen fyker i en herlig bue
og går inn akkurat under tverrliggeren.
Øya-spillerne mister helt fatningen
og klager og syter i hytt og pine. Påstår
keeperen ikke var klar, men s de på
benken påstod ballen gikk gjennom
et hull i nettet !? Dommeren dømte
selvsagt mål og vi ledet 1-0.
Inspirert
av ledelsen fortsatte vi å skape
sjanser. Vi hadde fortsatt god kontroll
bakover og spilte disiplinert og kynisk
og lot ikke Øya trille ball på
vår banehalvdel. Kynisk sett, ble
vi tildelt 3 gule kort for finfine forseelser
for å unngå overganger imot.
Halvtimen
før slutt, fikk Håken frispark
rett utenfor 16-meteren etter at han ble
spilt gjennom av Erik. Både Erik
og John ville prøve seg, men Håken
avviste alle tilbud og ville ta det selv.
Erik mener han deltok sterkt i målet
ved at han stilte seg til venstre for
muren og hindret keeper i å se.
Om dette
stemmer eller ei, Håken satte uansett
ballen i mål, nede til venste for
keeper. 2-0 og det gikk mot 3 kjærkomne
poeng.
Øya
satset alt forover de siste 20 minuttene,
uten å skape noe i det hele tatt.
Et par gode redninger av Frank var alt
de greide å skape av prestasjoner
fra divisjonens beste keeper.
Etter kampen
ble det kjent at Øya kom til å
legge inn protest på at Emil Hauge
spilte for IL Tempo, men ikke stod på
dommerkortet. Øya sendte protest
til kretsen og Erik Eikebrokk ble nødt
til å svare på Kretsens henvendelse
om å si sin mening om Øyas
protest.*
Øya
kunne ikke stille bevis, og protesten
ble avvist.