7.
seriekamp
IL Tempo (3-4-2) Fredric Vogel - Thomas
Sundberg, Magnus Sarheim, Morten Berg
- Martin Borgersen, Peter Dahlsbø,
Vidar Jenssen, Vegard Bertelsen - Erik
Eikebrokk, Tor Haakon Bjørgum
Mål: Martin Borgersen, Peter Dahlsbø
Gult kort: Vidar Jenssen, Erik Eikebrokk
Ganske utrolig at vi kommer så godt
utav kampen som vi gjør. Hadde
det ikke vært for at Thomas og Martin
stilte opp, ville vi stilt med 8 mann.
Legg til at Erik og Tor Haakon egentlig
ikke var spilleklare for kampen, så
ser man den relle tilstanden som hersker
i IL Tempo for øyeblikket.
Uansett
åpnet vi kampen i kjent stil, og
er fra første minutt det beste
laget. Peter scorer på lagets andre
sjanse etter kun 10 minutter spilt. Et
kanonskudd fra 20 meter som keeper ikke
får løftet armene på
engang.
Thomas
Sundberg spilte sin første kamp
på 3 år, og ble nær
tvunget til å dra hjem og hente
sko og utstyr for å spille kampen.
Men Thomas greide seg bra og var så
nær som feilfri. Dog skal det sies
at hans to eneste misser, førte
til to store sjanser for Munkholmen, den
ene til mål, men det er en annen
historie.
Godt å
ha Magnus tilbake, som i dag spilte sweeper,
med Thomas og Morten som markeringsstoppere
ved siden av seg. Laget var totalt forandret
fra forrige kamp. I dag, et lag som spiller
godt.
Erik finner
sin rolle som møtende spiss igjen,
etter kontroversielle kamper som midtbane.
Spiller gjennom Martin etter 30 minutter,
og 2-0 til oss, etter en nydelig lobb
over keeper.
Laget blir
noe stillestående etter dette, men
skaper likevel sjanser vi bør score
på. Man kan også nevne at
Vegar presterte å få skuldra
ut av ledd da han skulle "svinge"
seg over gjerdet for å hente ballen.
Da dommeren blåste for pause, fortsatt
på stillingen 2-0, var det nok ikke
bare Vegar som pustet lettet ut.
2. omgang,
vi blir noe svekket av vår ledelse.
2-0 er ikke en trygg ledelse, og dessverre
blir vi mer opptatt av å forsvare
den, enn å avgjøre kampen
med både 3- og 4-0 scoring. Dette
er hva vi ta lærdom av nå,
etter å ha ledet uttallige kamper,
for å ha tapt dem til slutt.
Munkholmen
får sin viktige scoring 25 minutter
før slutt, idet Thomas misser med
en klarering og Munkholmens store, feite
spiss får servert for mål.
En Hybertsen spesial.
IL Tempo
spiller stor grad av lemp og spring-fotball
i 2. omgang, som vi kjenner som Norge-fotball.
Men vi produserer likevel mange sjanser
som en senebetent Tor Haakon vanligivis
ville scoret på.
Tor Haakon
virket noe stresset i avslutningsøyeblikket,
da han i stedet for å ta meg seg
ballen alene med keeper, skøyt
fra lang avstand med folk i ryggen. Men
Håken kommer nok sterkere tilbake,
han er tross alt fortsatt lagets suverene
toppscorer.
20 minutter
før slutt blir vi til slutt straffet
for dårlig markering på dødballer.
Erik tror han har kontroll på ballen
og går opp for å heade ut.
Timer feil og mannen som skulle vært
markert for stå alene og heade i
mål fra 2 meter. Hybertsen igjen.
10 minutter
senere putter Hybertsen igjen. Dårlig
markering av Magnus, som tydeligvis ikke
forstod at det ikke er offside på
kast, ved noen anledninger. I alle fall,
Hybertsen fikk stå alene, fintet
bort et par utrusende IL Tempo-forsvarere
og satte ballen knallhardt i mål
bak en totalt sett, god keeper Fredric.
Vi prøver
på slutten, men det eneste vi oppnår,
er et gult kort til Erik. En merkelig
situasjon hvor Magnus har slått
en lang ball i angrep og Erik jager ballen.
Venstrebacken til Munkholmen jager den
samme ballen, men Erik går opp først.
Rett på ball, dog knallhardt, hvor
backen header med nesa i skuldra til Erik
(fortsatt blåmerke etter nesa og
merke etter tennene ?? skulle gitt'n juling).
Fyren brekker nesa og blør både
fra munn, nese, kinn og øre, mens
han piper ut. "Er du psykopat eller?"
Gult kort og frispark imot Erik.
