23.07.2011 22:55
Postet av Stig Arild Gulbrandsen / ARMY-NEWS

...Sirkus Jenssen er tilbake
Gammel kjærlighet ruster aldri...

 

(Romolslia barnehage) Som breddefotballens svar på Asbjørnsen & Moe var han en av de to som skrev første kapittel i fabeleventyret IL Tempo. Han hadde også hovedrollen i fortellingen de første årene, før han selv skrev sin egen skjebne og dramatiske avgang fra klubben. Men, alle gode historier, eventyr, sagn, fabler, fortellinger og romanser har en lykkelig slutt.

Gammel kjærlighet ruster åpenbart aldri og et rykte sprer seg raskt som en brann - det er klart for comeback for Vidar Vaffelmann

“Aldri mer Tempo” har jeg hørt i noen år. Den er bedårende denne kjærligheten, en konstant balansegang på en mager linje mellom elsk og hat. Når den tar slutt forkynner man sitt “hat” i det offentlige rom samstundes som man har fuktige drømmer om det samme på sitt eget soverom. Problemer med å sluke sin egen arroganse gjør veien tilbake lang - men det er vel så besværlig å gå videre med en stor klump i hengemagen og en hjertedør som ikke lar seg låse for godt.

Det svir som salt i vidåpne sår og bråttoppstå fra drømmelandet vel vitende om at man må krype til korset og igjen forfattes inn i historien. En fatal skilsmisse som etter atskillige tunge år ender i en hjertelig og glødende omfavnelse. Sirkuset er i byen igjen, det blir liv og (vaffel)røre – både på treningsfeltet og i kamp.

Undertegnede har vært en av mange som i flere år har slått seg til ro med Sirkus Jenssens ugjenkallelige oppbrudd med sitt kjære IL Tempo. Med skrekkblandet fryd, begeistring, sjokk og vantro hører man ryktene - overgangspapirene er en underskrift unna en sensasjon på overgangsmarkedet.

Sjokkbølgene forårsaket en tsunami av følelser hos fans, lagkamerater, mødre, fedre og rivaler.  Man skal ikke tro alt man hører og bare halvparten av det man ser, men med episenter et langt avspark fra bloggers residens, kan jeg sertifisere ryktet - han er tilbake.

Comeback-kapittelet kunne ikke vært skrevet bedre. Der sitter jeg på plankegjerdet og bevitner det jeg aldri trodde jeg skulle se igjen - Vaffelmannen trener med klubben i sitt hjerte. Smilene, stemningen, begeistringen og den yndige kveldssolen gjør opplevelsen jeg har så ulidelig vakker. For første gang i livet fornemmer jeg et mirakel- jeg må tørke en tåre bak de mørke pilotbrillene, som jeg for anledningen, prøver å kamuflere meg bak.

Etter en time på gjerdet går jeg med et smil om munnlæret på vei hjem. Beruset på opplevelsen bruker jeg lengre tid enn vanlig - men det er helt greit - jeg har fått oppleve et mirakel. Litt omtåket og i følelsesmessig ubalanse gjør spaserturen meg godt, tåken letter og jeg reflekterer over det jeg nettopp har vært vitne til. Det slår meg hodekulls at proporsjonene av dette comebacket er uvurderlig.

Det sportslige aspektet av comebacket kan drøftes, men som T-shirt og medie/hjemmesidemat- er det en gullgruve og et underholdningsbidrag som hadde splittet gullrekka til NRK med glans. Jeg øker marsjtempoet, låser meg inn og logger meg på www.iltempo.no  - og visst faen - det første som kommer opp er et foto av Vidar Jenssen fulgt av en lengre kronikk.

It’s showtime…

Kjært barn har mange navn - El Gazelle, Sirkus Jenssen, Serber’n, og comebacket var ikke mange timer gammelt før ilddåp og nytt navn var født – Vaffelmannen. Jeg smiler, gapskratter og hygger meg. Det er sirkus og underholdning, det er flere treff på nettsidene enn noensinne, gigantene ruver i terrenget, de er på kartet. Det konverseres om IL Tempo igjen.

Mission accomplished…

Gamle travere og lesehester vil nok kanskje ha merket seg at Vaffelmannen fremstår noe lettere i skrotten nå enn sist han var i klubben.  Hvis webmaster sjekker arkivene sine, så vil det med et søk på Vidar Jenssen komme opp flere artikler hvor den aldrende IL Tempo-legendens strabas mot kiloene stadig er nevnt. 

Så kan man nå undres hvorfor gentlemanen, etter minst 10 år på feil side av vekten, har funnet matchvekta på tampen av karrieren og ikke minst hvordan han har gjort det. Onde tunger påstår å ha observert Sirkus Jenssen ustanselig, forhenværende vinter, i kondomdress på ski- med den korpulente, solbrune Michelinmannen på slep - eller var det omvendt?  Sikkert et syn for Guder. Mirakelkur eller skitur, kiloene er erstattet med femiknekk, hardt arbeid, tunge løp og nytt fintereportoar.  Bruddet har utvilsomt gjort begge parter godt, Jenssen blomstrer og klubben er i vinden som aldri før. I gode og onde dager, til døden skiller dere ad.

Snipp, snapp, snute, eventyret var ikke ute.

Feit eller slank, øl eller dram, bak eller fram, svai foran og bak - samme faen, han er tilbake.

Ingen spillere er større enn klubben, men Sirkus Jenssen har gjort klubben større.

Ringen er sluttet - Comebacket kan starte.