(Magnus Sarheims vei) Han har enda ikke fått en vei oppkalt etter seg, men i Sigurd Munns vei er han nærmeste nabo til Magnus Berrføtts vei. Hvis en barfoting kan få en vei oppkalt etter seg, kan vel en barhoding få det også. IL Tempo.no er ikke snauere enn at vi mener Sigurd Munns vei burde endret navn til Magnus Hårsårs vei, for det er ikke bare i IL Tempo Strete Magnus nå er øverste sjef, han er det i Sigurd Munns vei også. Han er sjefen over alle sjefer, han er sjef over Asgeir, han er helt sjef, han er i det hele tatt sjefen. Han er mafia. Han er "The Boss." Han er Magnus Sarheim og er nær venn med både Van Morrison og Jack Daniels.

• (Poesi) Magnus Sarheim - Den Sterkestes rett

Vi er midtveis i oppgjøret mellom Lade FK og IL Tempo. IL Tempo sliter med dårlig kondisjon og mange nye spillere. 1-0 ledelsen henger i en syltynn tråd og det finnes få eller ingen grep å gjøre fra sidelinja. Han kan bytte inn Eirik Rønning og be om bedre vær, men det vil bare ende opp med en Oscar for beste filming. Han kan sende en sms etter Haaken, men det ender bare med tabloidoppslag på VG sine nettsider. Han kan fiske frem en kamferdrops og få Beider på glid, men det vil bare ende med skuldra ut av ledd, "Hjelp, hjelp" og et kontrollert fall mot høyre.

Magnus tenker en tanke, kanskje to, hvordan skal IL Tempo ri stomen av? Hvilket grep kan han gjøre for at IL Tempo, hans hjertebarn, skal vinne denne kampen. Han er i ferd med å innse det, han river seg i en smule fortvilelse i håret han har på brystet, i fravær av noen på hodet, og innser at jakka må av. Magnus skal dømme 2. omgang av treningskampen mellom arvefiendene IL Tempo og Lade FK.

Historien kjenner vi alle, Ole Indergård faller lett innenfor 16-meteren, Magnus Sarheim blåser straffe, Eivind Bjaaland scorer, IL Tempo vinner og alle er fornøyde.

Var det straffe?
Sarheim fnyser av vår utsendtes spørsmål. Jekker en øl og titter dagdrømmende ut av vinduet. Om han fantaserer om en gang å få en vei oppkalt etter seg, vind i håret eller en pose smørbukk er ikke godt å si, men at han tenker på noe godt er det ingen tvil om.

Vi spør om Haaken. Idyllen brytes, Sarheim titter ned i baken, fikler med klokka, veier sine ord. Det er tydelig at saken er betent. Haaken er en legende, men oppfører seg som en drittunge.

-Haaken. Haaken er Haaken. Han er en målscorer av rang, en vi virkelig kan benytte til noe positivt i IL Tempo. Men han kan ikke drive på å sette seg selv foran laget, forvente å starte kamper uten å være på trening. Han må ha lyst til å spille, ikke ha lyst til at vi skal behandle han som en stjerne.

En stjerne?

- Ja, en stjerne. Det er ikke plass til stjerner i IL Tempo i år. Vi er et lag, skal jobbe sammen i med- og motgang. Bygge opp hverandre i motgang, holde hverandre på bakken i medgang. Vi skal le, jobbe, vi skal blø, juble. Vi skal bygge et lag, vi skal være et lag. Vi skal være ett. Vi er spartanere for pokker, for heder og ære. Haaken oppfører seg som Xerxes, menneskeguden. Og Xerxes mistet sin trone fordi han ble stormannsgal.

En klokke ringer, Sarheim spretter opp fra lenestolen. Bollene er ferdige. Klokka er 18:30, det er Søndagsåpent på TV2. IL Tempos lille Buddha har blitt troende.

Religiøs?

- Nei, troende. Det er en forskjell. Egil Svartdahl er en menneskekjenner, jeg forsøker å finne en link mellom Svartdahls budskap og Guds hånd (se: Maradona i 1986).

Finner du en link? Er Haaken linken?

- Nei, Erik Hoff er linken. Han er bindeleddet. Mellom forsvar og midtbane, altså mellom defensiv og offensiv. Det er viktig. Å finne en balanse. Hoff har funnet den før, i 2004, da han styrte det som var i IL Tempo, som kaptein, anker, ja, det som var. Jeg savner Erik Hoff anno 2004.

Sportslig management
Om sin egen rolle, sier ikke Magnus stort. Han er ikke så opptatt av det. Hans rolle er å finne en passende karakter til en passende rolle. Han ser på seg selv som en regissør.

- Jeg er regissøren, spillerne er castingen og IL Tempo er filmen. Oscar-utdelingen er i september, da gjelder det å vinne flest priser.

Vi spør Magnus om hans tips til Oscar-utdelingen. Herunder følger et utvalg:

Beste kvinnelige hovedrolle: Lade FK
Beste mannlige birolle: Eirik Rønning
Beste komedie: Eivind Bjaalands 5-metere
Beste regi: Magnus Sarheim
Beste utenlandske film: Bruno Coelho
Beste soundtrack: Darth Nielsen

IL Tempos utstendte takker for budskapet, for bollene, for intervjuet og forlater Magnus Hårsårs vei for denne gang.