(Malvik/Romolslia) For snart 12 år siden kom Bruno Coelho til Norge, uten å forstå ett ord norsk. I går ledet han IL Tempo for første gang - til seier 6-1 over Kolvereid IL - etter det Vidar Guttormsen beskrev som "tidenes lengste pep-talk".
MANGE SJEFER, MEN BARE ÉN LEDER
I Erik Hoffs påskefravær har laget denne sesongen blitt ledet av både Jørn Ove Asklund, Magnus Sarheim og Odd Iver Røstad. I 2015 fikk Håkon Hiller tilsvarende ansvar. I 2014, John Johnsen og Emil Hauge. Før dét igjen, Erik Eikebrokk.
|
|
Jeg hadde
en taktikkbok og en plan |
– Ingen Hoff. Ingen Sarheim. Ingen Asklund. Ingen Røstad. Ingen Johnsen. Ingen Eikebrokk.
Da navneleken omsider var over, stod ett navn tilbake: Bruno Coelho, fra Funchal, en liten by på den portugiske øya Madeira.
– Jeg hadde en taktikkbok og en plan, forteller Coelho til IL Tempo PLAY dagen etter dagen.
PLANEN
– Planen var å stå samlet sentralt i banen og tvinge Kolvereid til å slå langt eller mye sideveis.
Bortelaget eier ballen de første ti minuttene, men Coelhos soldater får til slutt betalt for tålmodigheten.
– Det gikk helt etter planen; det var bare et spørsmål om tid før vi skulle få en farlig kontring.
Tre strake tap ga seg forrige uke utslag i høy temperatur på trening, da flere spillere røk i tottene på hverandre. Spillerne kranglet åpenlyst, først på trening - så i media - og meningene var delte om dette var 'årets beste' eller 'årets verste trening'.
Med mange forfall i dagene før kampen var det usikkert hvor smart det egentlig var å legge en treningskamp så tett på påskeferie og nasjonal kvikk lunsj-epidemi.
– Det var godt humør, mye prating og god defensiv jobbing fra samtlige, hevder Coelho.
|
Jeg hadde
glemt at laget
var norsk |
HVIS DET FUNKER - IKKE FIKS DET
Coelho må takke keepervikar Robert Preller for at Kolvereid ikke scorer i første omgang. Med ledelse 3-0 ved pause føler spillergruppa seg sikker på seier, og etterspør en mer offensiv spillestil.
–
Jeg er mer vant til Salazars (tidligere totalitær leder i Portugal) diktator-stil, så noen taktikk-forandring kom ikke på tale.
Når lagene tusler ut på banen for de siste 45 minuttene, er Coelho sikker på at han har spillergruppa bak seg.
Men...
– Jeg hadde glemt at laget var norsk og at nordmann ikke har noe særlig tro på énmannsshow.
STRUKTUREN FALLER
IL Tempo-spillerne begynner å presse høyere i jakten på flere scoringer, og Kolvereids friske innbytterbein får boltre seg i nye og store rom på midtbanen.
Og verre skal det bli.
|
Tilfeldig sier
noen; genialt
sier jeg |
– Da jeg byttet ut meg selv, ble det anarki!
Kolvereid kjemper seg inn i kampen. Til tross for iherdig og oppofrende forsvarsspill fra midtstopperduoen Eirik Ness Skåren/Guttormsen og keeper Preller skjer det uunngåelige: Kolvereid reduserer.
Fra benk roper Coelho strenge instruksjoner, og flytter en mer løpssterk og lydhør Martin Husevåg opp som indreløper. Portugiseren mener justeringen viser prov på hans ledertalent.
–
Den taktiske forandringen fikk kampen tilbake på riktig spor. Tilfeldig, vil mange sikkert påstå; genialt, påstår jeg.
SPARER DET BESTE TIL SLUTT
På stillingen 4-1, med mange slitne bein på banen, åpner kampen seg endelig opp. IL Tempo-spillerne får endelig løpe fra seg som de vil, og Coelho entrer banen for å sette prikken over i'en. Anledningen er et noe tvilsomt straffespark som dommeren har tildelt hjemmelaget.
– Fabian legger seg ned i feltet og får straffe. Det var aldri noen tvil om hvem som skulle ta den.
|
Jeg var kald
som en diktator på sju meter |
Dette til tross for at Coelho ikke har scoret siden juni 2008 - nesten 3000 dager.
– Keeper gikk én vei, ballen gikk selvsagt en annen vei, forteller målscoreren, som om det var den naturligste ting i verden.
– Jeg var kald som en diktator på sju meter, legger han til uten å utbrodere ytterligere.
Med Coelho inne på banen igjen tar IL Tempo frem det beste av det beste. Ballen går innom alle hjemmelagets ledd før den ender hos evighetsmaskinen Andreas Gullaksen.
– IL Tempo har stått opp fra de døde, og en ny diktator er født, sa Coelho.
---
Følg IL Tempo på Facebook:
