(MERÅKER) Aldri har sesongforventningene til IL Tempo vært større. Stallen er allerede satt - med dobbel dekning på samtlige plasser - treningsleir i Barcelona er spikret og skissene for det sportslige opplegget står ikke tilbake for noe verken på denne eller den andre siden av ekvator. I den årlige «Minnecup’en» i Meråker skulle laget teste sosiale og sportslige krefter mot nordtrøndersk stålgranitt, og vise at hype’n ikke var ubegrunnet og at «snakket» var berettiget.
Trener Erik Hoff kjørte strekningen Trondheim-Meråker på rekordtid og var bare sekunder unna den magiske 30 minutters-grensa. En likblek og tydelig preget Håkon Hiller var dokumentasjon nok for at det hadde gått unna.
Med spirittusj, strekmenn og laminerte pappskisser tegnet og forklarte trenerfunnet om hvordan IL Tempo skulle komme langt, og lenger enn langt, i cupen. Hoff siktet seg inn på tangering av det tidligere kvartfinalebeste, og skal i dagene forut ha drømt om trenergiganttreff i finalen mot Nils Arne Eggens Orkla.
› GRUPPESPILL
Første kamp mot Tangmoen åpnet med straffescoring imot før det var spilt ett sekund. Det var likevel liten tvil om hvilket lag som var det beste - IL Tempo kom stadig nærmere utligning. Den kom midtveis etter at innbytterne Stokland og Eikebrokk kombinerte seg imellom med 5 cornere på 15 sekunder. Robert Preller fikk æren av å avgjøre helt på tampen, etter at Fabian Gomez hoppet over et innlegg fra Magnus Sandnes.
Dermed var takten satt, det kunne vel bare gå én vei heretter? I kamp to mot lokallaget Hegra ble den litt lille colombianeren helten med et kanonskudd fra 20 meter. Også i denne kampen lå IL Tempo under før ett sekund var spilt - etter nok en straffescoring.
Kamp tre var helgas klart dårligste fra IL Tempos del. Svenske Järpen flakset inn en tidlig scoring, og til tross for markant press greide ikke IL Tempos sorte menn å utligne.
Dermed var seier i siste kamp avgjørende for at IL Tempo skulle realisere topp 2 i gruppa - og en spesielt gunstig vei videre i cupspillet.
Hommelvik var ingen match - og den store helten ble Erik Eikebrokk med tre mål fra distanse.
Merk: Emil Hauge fikk fyrbøterrollen i maskinrommet, og leverte fra seg en tilnærmet vedlikeholdsfri IL Tempo-maskin til Jørn Ove Asklud, som senere skulle ta over rollen fra og med søndag morgen.
› MALE BONDING
Etter en i overkant intim og elskverdig dusjseanse - med både håndsåpe, ryggvasking og GoPro-kamera, bar turen til Sverige for nødvendige forbruksvarer. Hoff kjørte på under 20 minutter, resten på en drøy time.
Hjemmelagede og overdramatiserte anekdoter satte en perfekt standard for resten av kvelden, som ble tilbragt på Sissels kro og på Teveltunet hyttefellesskap. Mangt kunne vært skrevet om strippingen, syngingen, sjekkingen, fisingen, snorkingen, drikkingen, spillekortmarineringen, forelskelsen mellom Magnus og Fabian, Payman, Frankrike 2011, men som moralen sier: «Det som skjer i Meråker, det blir i Meråker».
Liten tvil om at ytterligere kameraderiske bånd ble knyttet og at utgangspunktet for søndagens sluttspill neppe kunne vært bedre. Tanksenter Sandnes kunne kan hende spart seg for den siste sjekkereplikken blant Studio G sine kvinnelige fotografer, og kunne med hell også ha spist litt mindre ostepop før han slapp løs sin indre flatulens og i overkant løse mage i offentlighetens rom.
Med kollektiv drikkestopp og curfew ved midnatt var det helt innafor at samtlige spillere var i seng litt over halv to. Hva som utspilte seg bak låste dører på Sandnes/Gomez’ rom vet antagelig bare Payman.
Hvilken rolle Payman spiller i alt dette, vet antagelig kun Erik Hoff, Vidar Guttormsen, Erik Eikebrokk, Emil Hauge, Magnus Sandnes, Fabian Gomez og Håkon Hiller.
› SLUTTSPILL
Grytidlig søndag morgen ble kopper og kar ryddet, svette fotballklær hentet frem fra varmeskapet og rumper, tasker og føtter smurt klare for en siste avgjørende innsats.
I Meråkerhallen ventet en utålmodig Jørn Ove Asklund på å sette sitt preg på laget - og måtte umiddelbart finne sin plass på benken. Motstander var Lånke, et lag IL Tempo har delt både tap og seirer med tidligere i samme cup.
Matchen blir avgjort av Trond-Erik Skåren, som i all tydelighet hadde spart toppformen til søndagen. Seieren burde vært større, men Lånke kunne, med litt mer hell, også slumpet inn et mål eller to.
Dermed var IL Tempo klare for 1/8 delsfinale, motstander her var Tangmoen jr. Hvordan sistnevnte hadde kommet seg så langt, er vanskelig å forklare, men er på mange måter sjarmen med turneringsformatet - som gjør det mulig for de små å spise kirsebær med de store.
IL Tempo forsynte seg godt av kirsebærfatet mot juniorene og vant overbevisende. Robert Preller, Gomez, Skåren og Sandnes stod bak hvert sitt mål og sikret med det kvartfinaleplassen.
Her ventet fjorårsfinalisten Neset. 3. divisjonslaget ble regnet som storfavoritt blant både oddssettere og lokale, men Erik Hoff hadde en annen plan. Et avansert taktisk manifest ble forelagt spillerne i halvtimen før avspark. «Følg dette og vinn kampen,» proklamerte en storøyd Hoff.
Fulle av entusiasme og nyvunnen selvtillit dundret IL Tempo-spillerne løs på Neset, med høyt press og gjenvinningsvilje - noe helt annet enn det Hoff hadde instruert om. En fortvilet Hoff innså raskt fra sidelinjen at den noe alternative slagplanen fungerte strålende: Neset ble fullstendig tatt på senga, og ble tilnærmet avkledt de første tolv minuttene.
Hele tre ganger smalt ballen i metallet rundt Neset-keeperen, i tillegg til tre andre enorme muligheter. At IL Tempo ikke ledet var 20% udyktighet og 80% utrolig uflaks. Jo lenger kampen gikk, jo større vokste følelsen og sannsynligheten for at Neset kom til å få én sjanse - og utnytte den.
Og slik gikk det. Én corner var alt som skulle til. Første avslutning blokkeres av Hauge, men returen faller til den sålangt oppskrytte og usynlige Neset-spissen, totalt latterliggjort av super-Hiller. Med to minutter igjen å spille har IL Tempo hastverk. Et par halvsjanser er alt laget klarer å skape, kanskje ikke så rart, all den tid Neset kastet bort 90 sekunder på uthaling av tid, unfair play og en særdeles usmakelig opptreden.
› KANONHELG
Tapet til tross, helgen var et usedvanlig suksessfult evenement - like mye sosialt som sportslig. Laget viser at med innstiling, holdning og en én for alle, alle for én-innstilling kan laget spille jevnt med topplag i 3. divisjon.
Barcelona neste - og for en tur dét skal bli!!!
