IL Tempo Country Club - et 3 stjerners stjernelag for små og mellomstore idrettsutøvere
« 26/05/15 Oppsummering av 4. serierunde: Vestbyen vant "seriefinalen"

   ‹ STRAFFETRENING. MED SIN FEMTE STRAFFESCORING PÅ 5 KAMPER FIKK EMIL HAUGE ENDELIG SIN REVANSJ (Foto: Erik Eikebrokk)

  VIKVARVET 1-3 IL TEMPO
Straffehelten fikk sin strafferevansj

29/05/15 › Sist gang Emil Hauge spilte fotballkamp i Selbu, bommet han på straffespark og ble syndebukk. Torsdag ettermiddag, 14 år senere, fikk han muligheten til å ta revansj.


 
 
 
Skrevet av
Erik Eikebrokk
 
   
 
 
 

   ‹› LES OGSÅ
   › Statistikk › 5. divisjon avdeling 2: Tabell og resultater
   › Aktivitetskalender › IL Tempo-kalender for 2015-sesongen

   ‹› RELATERTE SAKER
   › 29/05/15 › Selbyggen: Vikvarvet spilte i går sin første hjemmekamp
   › 26/05/15 › Oppsummering av fjerde serierunde: Vestbyen vant "seriefinalen"
   › 24/05/15 › Etter kampen: IL Tempo 1-3 Vestbyen

 

 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 › KAMPFAKTA
   28/05/15 Rødmyra gras

   VIKVARVET
 
  IL TEMPO

1
3

   4° 1-0
   61° 1-1 Erik EIKEBROKK (Solem)
   68° 1-2 Erik EIKEBROKK
   86° 1-3 Emil HAUGE str (Eikebrokk felt)

  › IL TEMPO 4-5-1
1
Bård HAUGVIK
6
3
Andreas THYGE NIELSEN
7
4
Vegar OLSEN
6
17
Håkon HILLER
4
6
Ketil THORSØ ‹ 45°
4
16
Emil HAUGE
5
26
Kristian SKJETNE
7
8
Vidar JENSSEN
6
30
Jørn Ove ASKLUND ‹ 45°
5
7
Bruno COELHO ‹ 45°
5
13
Magnus SANDNES
5
  › BENKEN
22
Morten SOLEM › 45°
7
29
Thomas LERVIK › 45°
6
33
Erik EIKEBROKK › 45°
7
avr (11)=5,45 » avr (14)=5,71
T
Erik HOFF
5

  
› Dommer: Stig Tore LAUGEN, Neset FK

  › Gult kort IL Tempo: (1) Andreas THYGE
    NIELSEN
  › Gult kort Vikvarvet: (3)

  › Tilskuere: 39

3
   
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
KAMPREFERAT

 

(Vikvarvet) En merkelig blanding av bark, vaffel og gjødsel svir i neseborene. Matta surkler som høstlig multemyr og det pissgule gresset viser tydelige tegn på vinterskade, isbrann og varierende vekstvilkår.

Nede ved det ene cornerflagget er billettluka i ferd med å settes opp. Den består av to plaststoler og et campingbord. De som ikke betaler får ikke komme inn.

Et skrapende høyttalersystem hoster to ganger. Etter en lang vinter i dvale tar det tid før det endelig kommer til seg selv.

En som ikke har kommet til seg selv, er Erik Hoff. Etter det skuffende tapet for Vestbyen tyder lagoppstillingen og utgangsformasjonen på at IL Tempo-treneren har fått det - for å bruke termer kjent fra utholdenhetsidretter som sykkel og langrenn.

Det har aldri vært stillere i garderoben enn da Hoff offentliggjorde utgangsformasjonen 4-5-1, med Bruno Coelho på venstre ving og Emil Hauge på høyre.

Genial desperasjon eller desperat dumskap?

Fire minutter ut i kampen kunne det minne mest om det siste. For da ledet Vikvarvet allerede 1-0. En klarering bak Ketil Thorsø - en løpsduell mot Håkon HIller - pasning inn - og skudd på direkten.

Midtveis i omgangen var ikke kampbildet helt ulikt det mot Vestbyen på søndag. Et IL Tempo-lag som kommer til mange nesten-sjanser. Mer av kjemping og tilfeldigheter enn godt spill. En gjenvinning, en duell, en dødball - en sjanse.

Men verken Håkon Hiller eller Magnus Sandnes makter å omsette gode muligheter i tellende resultat. Vikvarvet er ikke usynlige og tannløse, men det er ikke langt unna. Etter 30 minutter henger de allerede i tauene, gispende etter pause.

Men så skjer det noe. Kan hende noe av det samme som mot Vestbyen. IL Tempo mister det. Laget henger ikke lenger sammen - pasninger begynner å slås for tidlig, for sent. Slurv på midten gir Vikvarvet mer ballinnehav, og flere halvfarlige situasjoner gir hjemmelaget overganger til å få mange klumper i halsen av.

Vikvarvet drømmer om vaffel i pausen - IL Tempo drømmer om forandring.

Vikvarvet drømmer om vaffel i pausen

Slagplanen for andre omgang er en diametral motsetning av første omgangs. Thorsø, Asklund og Coelho går ut. Inn kommer Eikebrokk, Lervik og Morten Solem - sistnevnte i et slags comeback og sesongdebut.

Nå skal det angripes for alle penga - i noe som minner om 4-2-3-1. Med Sandnes på topp og innbyttertrioen i leddet bak.

Skiftet sviser seg effektfullt umiddelbart. IL Tempo eier ballen. Vikvarvet kriger og takler - puster og peser. Alltid på etterskudd, alltid med en holding i trøya. Desperate klareringer og altfor lite restitusjonstid mellom slagene.

De første små slagene kommer hjemmelaget vinnende ut av, men krigen kan de aldri vinne. Tendensen er for tydelig.

Solem og Lervik stuper inn i bakrom. Eikebrokk forsøker å sikte inn dødballfoten med varierende dødballer. Det er et varsel om det som skal komme.

Etter kvarteret får IL Tempo endelig den fortjente forløsning. Et langt utspill fra Bård Haugvik spretter over alt og alle. Solem går i bakrom og er i posisjon litt skrått ute fra keeper. Skuddet blokkes av en forsvarer, men returen faller ned på 6 meter. Til Eikebrokk, som bredsider inn utligningen.

Er det noen vei tilbake for vaffellaget?

Minutter etter blir Lervik felt for 6. gang på 6 minutter - med frispark fra 18 meter som resultat. Eikebrokk treffer rent med vrista for første gang siden siden Olsok falt på en torsdag. Skuddet går i keepers hjørne, men er for hardt til at sistnevnte rekker å få hanskene i posisjon.

Kampen er snudd. Er det noen vei tilbake for vaffellaget?

Vikvarvet går tilbake til oppskriften fra scoringen i første. Langt i bakrom, over IL Tempos venstreback. Spiss ut på løpetur, og innløp foran mål.

Håkon Hiller sliter med å holde følge. Kroppen er ikke så lett som mot Vestbyen, og sikringsspillet på innsiden er under enhver kritikk. Det begynner etter hvert å lukte uttelling for hjemmelaget.

Da - etter 65 minutter gjør Erik Hoff endelig grep. Håkon Hiller går ut - Vidar Jenssen går ned som midtstopper.

Og med dét er kampen avgjort. For heretter og ut er Jenssens spill en oppvisning i sikringsspill. Vikvarvet kles nakne - med den konsekvens at IL Tempo får overgangsmulighet på overgangsmulighet. At sjansene likevel ikke florerer får utålmodighet og dårlig presisjon ta skylden for.

Ingen tvil om hvem som skal ta straffen

Fem minutter før slutt avgjøres kampen. Solem mottar ballen på venstre. Eikebrokk stikker som vanlig i bakrom, og kommer alene med keeper. Sistnevnte kan vanskelig klandres for ikke å gå på ball, men dommer dømmer likevel straffe.

At avgjørelsen er diskutabel er hevet over tvil. Hvem som skal ta straffen er det derimot ingen tvil om.

Siden serieavslutningen i 2014 har Emil Hauge spilt 5 kamper - og tatt 4 straffer. Med 100% uttelling.

Tema før kampen har likevel vært forrige gang Hauge spilte kamp i Selbu: Den gang for Kvik. Hjemmelaget den var Selbu, og banen var Selbu gress. På stillingen 0-1 får en til da bombesikker Hauge muligheten fra straffemerket.

Alt går galt. Tilløp. Treffpunkt. Keeperhøyde. Ballen når såvidt frem - og er siden blitt nominert som et av tidenes dårligste straffespark.

Spørsmålet nå er om revansjens time er her. Takler Hauge presset eller blir minnene om fortida for sterke?

Denne gangen plasserer Hauge ballen 10 cm bak krittmerket - der hvor matta er jevnest, tørrest og pissgul. Intet sjansespill denne gangen. Ingen usikkerhet. Ingen negative tanker.

Ingen feil. Og 3-1.

"The Streak" continues. 5 av 5. Dét er 100%. Akkurat som Rekdal vil ha det.

Jonsvatnet. Vær advart.

DETTE BETYR BØRSKARAKTERENE:
1 HORRIBEL 2 FORSØKTE, MEN MISLYKTES 3 DÅRLIG 4 UNDERKJENT 5 MIDDELS 6 SOLID7 FORMIDABEL 8 MEGET GOD 9 DOMINERENDE 10 LEGENDE

 

Utviklet av IL Tempo for IL Tempo Fotball ved Sheriff Consulting