» IL TEMPO 2-1 NARDO 3
02/03/14 › Etter flere måneder med cageballtrening og noen få innendørsturneringer var endelig tiden kommet til årets første treningskamp. På andre siden av banen skulle det i utgangspunktet stå et godt kjent Fosenlag, men på grunn av sykdom i motstanderens leir ble i stedet Nardo 3 dagens motstander.

› Skrevet av Bruno Coelho › bruno.teixeira19@gmail.com › Facebook/Bruno.J.Coelho
 › 02/03/14 › VIDEO: Coach Johnsen spår IL Tempo-seier i årets første treningskamp
 › 02/03/14 › VIDEO: Magnus Sandnes lover målshow i årets første treningskamp
 › 02/03/14 › VIDEO: Trond Erik Skåren nøktern optimist før møtet med Nardo 3

Og selv om IL Tempo aldri før har spilt mot Nardos tredjelag var det likevel kjente fjes på den andre siden av banen - nemlig Jørgen Schjølberg og Ole Bruseth. Ingen av de to spilte lenge for IL Tempo, men for årets signeringer Magnus Sandes, Trond-Erik Skåren og Bård Haugvik var dette plutselig en kamp som handlet om mye mer enn å finpusse formen. Dette var en kamp for IL Tempos historie. Kunne trioen alene få laget tilbake på topp eller hadde turen nedover begynt?

Kampen startet som det ofte gjør for IL Tempo så tidlig i sesongen - med en god del feilpasninger og en del ballmist, men med et ganske så stor forskjell likevel: Det var ingen kjefting. Ingen sutring. Ingen klaging. Ikke en gang når en håpløs tversoverpasning blir plukket opp av en Nardo-spiller og gir bortelaget kampens desidert største målsjanse så langt. Istedet for scoring, blir sjansen merkelig nok et vendepunkt i kampforløpet. For etter denne målsjansen var Nardo 3 omgangen ut, og i store deler av andre omgang, ufarlige. Den smårustne IL Tempo-motoren kom endelig i gang og etter noen ”nære på”-gjennombruddspasninger var det med ett IL Tempo som styrte kampen og presset høyt på banen. Riktignok med stort sett én mann: Magnus Sandnes!

Spissen hadde lovet supporterne to mål rett før kampen, og slik tar man tydeligvis ikke lett på. Og det skulle faktisk betale seg. Etter nok et ”idiotisk” løp (som minnet litt om Morten Solems gale løp) vinner Sandnes ballen høyt i banen og er gjennom på høyre side. Innlegget kommer som det står i bøkene at det skal gjøre, i 45 graders vinkel og Trond-Erik Skåren trenger bare å dytte den kontrollert i mål. Lagets to nye fjes hadde skrevet seg inn i IL Tempos historie. Ole og Jørgen var nå bare et glemt kapittel.

IL Tempo bruker resten av første omgang til å spille på seg selvtillit, og bortsett fra en gedigent mulighet for Magnus Sandnes (bommet så å si på åpent mål) hadde de første 45 lite mer å by på. Hjemmelaget går til pause i ledelse og taktikken for andre omgang var enkel: Det skulle presses høyt i banen, som et lag, slik at Sandnes kunne få pusten tilbake og ikke bomme på neste gedigne mulighet.

Andre omgang starter på samme måte som enden av første. IL Tempo har ballen og triller den sikkert frem og tilbake i egen halvdel i håp om å få gjennombrudd, mens Nardo 3 venter på en feil å utnytte. Noe som aldri skjer. Isteden får Magnus Sandnes tilbake pusten, vinner ballen på egen halvdel (etter nok en villmansjakt), tar den med seg 30 meter fremover og setter Skåren alene med keeper - som gjør ingen feil. Jørgen og Ole er nå visket bort fra historien og Magnus Sandnes og Trond-Erik Skåren har presentert seg til de grader.

IL Tempo leder 2-0 og det er knapt 20 minutter igjen av kampen. Nok tid til at Nardo 3 får et trøstemål og er par bortkastede IL Tempo-halvsjanser. IL Tempo imponerer ingen, men bedre enn så: De skuffer heller ingen!

Laget (4-1-4-1): Bård Haugvik 6 - Emil Hauge 5 (Robert Preller 5), Vegar Olsen 7, Vidar Jenssen 6, Ketil Thorsø 5 - Bruno Coelho 7 (John Johnsen 6) - Odd Iver Røstad 4 (Tor Martin Olsen 5 (Fabian Abueg Gomez 4)), Øyvind Stokland 4 (Kristian Skjetne 5), Vidar Guttormsen 5, Trond-Erik Skåren 8 - Magnus Sandnes 7 (Tor Haakon Bjørgum)