 Når utgangspunktet er at minst ett av to følgende scenario må skje for at IL Tempo skal bli nummer 3 eller bedre, er det kan hende ikke så lett å motivere seg:
1) IL Tempo må vinne og Bjørgan må tape. Målforskjellen på 15 fordel Bjørgan må også utjevnes. I det lengste kan IL Tempo håpe at Fosen slår Bjørgan med 5 mål hjemme, slik som Fosen slo IL Tempo, og at IL Tempo vinner 10-0 mot et for lengst ødelagt Byåsen.
2) Åfjord avgir poeng hjemme mot Rissa, IL Tempo vinner.
Hvilket av scenariene som var mest realistisk og om IL Tempo hadde spesielt stort håp om å realisere noen av dem, vites ikke, men IL Tempo greide i alle fall å la seg motivere til å gjøre sin jobb skikkelig. Så fikk det gå som det måtte gå på andre siden av fjorden.
For IL Tempo ville jo med seier ha nok poeng til å bli nr 3, men Fotballkretsen steppet som vanlig inn og forskjellsbehandlet IL Tempo og trakk 3 poeng. Etter at Start fikk 1 poengtrekk for samme forhold som IL Tempo, ligger det likevel an til at siste ord ikke er sagt i denne saken.
Mer om jussen senere.
Et lett halvsløvt IL Tempo mobiliserte til å vinne størst mulig. 10-0 hørtes kanskje umulig ut, men skulle i ettertid vise seg å være gjennomførbart, hadde avslutningene stått i stil med resten.
For etter noen små offensive startvansker, for mange direktepasninger i bakrom og passivt gjenvinningsspill, kontrollerte IL Tempo kampen de siste 70. Yavus, som spilte sin beste kamp for sesongen, fikk æren av å score 1-0 målet etter pasning fra Solem fra venstre. Samme mann hadde muligheten til å doble minutter etterpå, men keeper reddet fra 6 meter.
At det stod bare 1-0 til pause ødela heldigvis ikke IL Tempo sin motivasjon. Bare minutter ut i 2. omgang stod det nemlig 2-0. Eikebrokk spilte gjennom Solem, som pilte fra forsvaret og spaserte ballen i mål. Deretter burde det blitt scoringsshow. Byåsen sendte folk i angrep, IL Tempo spilte seg til uhorvelig mange scoringssjanser og det burde blitt målkalas. I stedet for å utnytte overtallet og sikre flere scoringer ved å trille ball i hatt med Byåsen, velger IL Tempo å skyte fra lange avstander og gjøre ting på egen hånd. Spesielt Robert Kristiansen kommer inn og spiller mer for seg selv enn for laget.
Da er det kanskje greit å tenke på i ettertid at det ikke spilte noen rolle, ettersom Åfjord vant 2-0 og Bjørgan 1-0.
Om ikke annet kan Robban K være stolt av pasningen som førte til sesongens siste IL Tempo-scoring. Og selvsagt var det Eikebrokk som fikk æren. For etter å ha bommet på to opplagte 100 %-sjanser etter forspill fra Solem, spurtet Eikebrokk gjennom alene med keeper og satte 3-0.
Herfra og ut florerer det med sjanser, men en flaggkåt linjedommer vinker på alt som er. Og ikke minst det som ikke er. I tillegg skyter Robban K fra mulige og umulige vinkler og bommer på åpent mål. De siste 15 blir ren hawaii-fotball og Tor Martin Olsen viser at han ikke har sovnet til tross for lite å gjøre så langt. "Zalo" gjør flere solide redninger og sikrer seg sin 7. smultring for IL Tempo.
Uten at man skal legge føringer for håp om videre 4. divisjonsspill, kanskje er det ikke engang ønskelig med 4. divisjon neste år, er en meget vellykket sesong over, men det er fortsatt én kamp igjen. Mellom IL Tempo og NFF, og selv om IL Tempo kanskje ikke vinner akkurat den kampen, er det i alle fall motiverende nok av prinsipielle årsaker, å utkjempe den.
Til neste gang: So long!
IL Tempo Futsal neste.
|
Assistent- dommeren som etter alle solemerker må ha spilt på 3-0 seier til IL Tempo på Oddsen. Vinket i hytt og gevær i 2. omgang i tide og utide, offside eller 5 meter onside, spilte ingen rolle. I jakten på 10-0 seier ble IL Tempo heldigvis ikke skadelidende på grunn av fyrverkeriet av en linjedommer.
80' Gult kort Byåsen (Robert Kristiansen tatt bakfra som han liker det) 
69' Mål 0-3 Erik Eikebrokk. Gjennomspill fra Robert Kristiansen () 
59' Bytte IL Tempo (Kristiansen inn) 
