 H - Humor
U - Underholdning
M - Motivasjon
Ø - Øving
R - Respekt
Også var det endelig klart for tidenes første offisielle fotballkamp som ikke var seriekamp. Cupspill, 1/8-delsfinale, åpning av ny hjemmebane og spente IL Tempo-spillere. Spørsmålene var mange etter Vestbyen-kampen: Var skuldrene senket siden den gang, var finspillet tilbake, var det en fordel med "kun" 3 innbyttere (kontro 9 mot Vestbyen), var spillerne edru etter seiersfesten og hvordan ville laget takle å spille sin første kamp på sin nye hjemmebane?
Vel. Svaret skulle komme raskt. For ingen skulle bry seg nevneverdig om at cup var cup, at Kattem 3 hadde spart krefter i flere uker etter å ha avgjort serien for lengst, og ingen virket heller arrogante til tross for at IL Tempo slo Kattem 3 med åtte mål i sommerferien i fjor. Da skulle det heller vise seg at det var Kattem 3 som slet med nerver, motivasjon og troa på at dette skulle og kunne gå.
For kampen ble på forhånd spådd å bli en jevn batalje. Kattem 3 ble skrytt på seg gode tekniske ferdigheter og kvantesteg i kollektiv samhandling siden fjorårssesongen. Bak gode resultater ligger skjulte forklaringer, og det kan neppe være noen tvil om at IL Tempos avdeling 4 nok var adskillig flere hakk bedre enn Kattem 3 sin denne sesongen. Til det var tempoet i IL Tempo-spillet aldeles for høyt for bortelaget.
IL Tempo stod høyt fra første sekund, og tok denne gangen også med seg backene i presset. Resultatet var så godt at man på forhånd ikke ville turt å håpet på noe i nærheten av det engang. Antall ganger Thyge Nielsen og Mjølhus 2 brøt foran og satte igang kontringer til løpskåte spisser kan ikke telles på to hender, ja, kanskje ikke på 4 engang. Kattem 3 ble løpt overende, i forsvar, på midtbanen. I angrep var de ikke engang...
Ironisk nok kom ikke ledermålet som resultatet av godt press. Ja, ikke noe som helst egentlig, kun en god dommer. Kattem-keeperen skal skyte ut, men ombestemmer seg, slipper ballen til bakken og tar den opp igjen. Dobbelsprett heter det, på håndballspråket. I fotball kalles det indirekte frispark og scoring. Bruno Coelho døffer ballen en halvmeter til Eikebrokk som skyter stang inn via keeper.
2-0 målet kommer etter en kanonovergang. Kattem 3 forsøkte til det kjedsommelige å spille seg ut langs bakken i eget forsvar, og mislyktes så det sang, gang på gang. Denne gangen vinner IL Tempo ballen på midtstreken og Marius Larsen Strand slår en pasning Svindal Larsen ville vært stolt av. Solem er på sprang og kommer alene med keeper. Mjølhus 1 har tap-in på åpent mål, men Solem gjør som en spiss i form skal gjøre. Han gjør det selv. 2-0.
De neste 10 minuttene skal være IL Tempos verste (og eneste dårlige) minuttene i kampen. Kattem begynner å slå mer langt og IL Tempo faller litt ut av rytmen. Det blir litt dårlig stemning i laget for overambisiøse IL Tempo-spillere og Kattem kommer litt inn i det. Bortelaget kommer ikke til de store sjansene, men skulle kanskje hatt et straffespark. Men det skulle også IL Tempo hatt minutter før. Christian Mjølhus lirker seg gjennom og forbi to Kattem-spillere og blir høvla ned bakfra alene med keeper. Hvordan dommer kan finne på å ikke dømme straffespark er en gåte. Dermed luktet det kompensasjon da Thyge ikke ble straffet for sin strengt tatt ureglementære forsvarsjobb.
Kampen ble avgjort minutter før pause, ikke fordi IL Tempo helt hadde fått igang spillet igjen. Eikebrokk skjøt i stanga fra 10 meter og Mjølhus 2 dunket et skudd over til field goal og 3 poeng. Dette var starten på noe godt for IL Tempo og en corner skulle gi uttelling. Corneren løftes på bakerste hvor Ketil Thorsø ofrer nakkefileten i en duell og header mot mål. Vegar Olsen står på 1,5 meter og flukter ballen videre over Kattems to spillere på streken. Thorsø går i bakken, men rister fort av seg smerten. 3-0 til pause.
Pausen er lite konstruktiv og fornøyde IL Tempo-spillere skriver autografer, vinker til publikum og svarer på sms'er. Morten Solem forteller om den gangen han hoppet i Planica, og at oppgaven Kattem 3 nå stod overfor var like bratt som bakken opp til avsats 23. Metaforen Solem nå presenterte laget var passende nok. All den tid IL Tempo nå lå i vannrett v-stil og hadde alle utsikter til et hopp godt over 200 meter, gjenstår det fortsatt å lande stående. Det er to måter å lande på, ifølge Solem, det er jamsies og det er telemarknedslag. Det første er stilløst, det siste er i Arne Scheie-ånd. Solem pratet og pratet til ingen orket å høre på hoppgnålet hans lenger og ble byttet ut. Haaken inn.
Og Haaken skulle presentere seg raskt. For etter å ha stormet opp og ned venstresida som en bulldoser et par ganger, slo pulsen dobbelt på god vei mot 200 slag i minuttet. Og belønninga skulle komme. Haaken mottok ballen på venstresida, vinkla innover, og satte opp det som skulle bli et ypperlig triangel-spill. Eikebrokk spilte tilbake til Haaken, som satte opp Mjølhus igjen, sistnevnte flikket ballen gjennom til Haaken, som fikk kastet frem en fot akkurat foran keeper. Bjørgum var raskest oppe og kunne bredside ballen i mål. Ingen fingerpiruett denne gangen.
Så måtte Haaken ut. Svimmelhet og for lite væske, skulle være forklaringen.
Robert Preller kom også inn til sin første kamp siden august og var motivert for å gjøre en jobb. Prellers inntreden ga ny gnist i laget og det var opplagt at laget ville gjøre alt for at også Preller skulle komme på scoringslista. Eikebrokk og Solem hadde tydeligvis scoret seg ferdig og bommet på en hel rekke utrolig opplagte scoringsmuligheter.
"Det var litt som å lede etter 1. omgang i Planica, men å glemme å møte til 2. omgang" sa Solem. Som om han noen gang har ledet i Planica...
Solem skulle få sin revansj. Men først var det Thomas Mjølhus som skulle score sitt andre for sesongen. Den "nye" høyrevingen i IL Tempo skulle markere en solid kamp med et godt timet løp fra ytre høyre og avslutningen alene med keeper stang inn var det ingenting å si på.
Solem skulle første bomme på en opplagt scoringssjanse etter innlegg fra samme mann, kanskje ikke første gangen spensten har sviktet Solem, men var i sitt ess da han endelig fikk beina ned på jorda igjen. Akkurat som mot Vestbyen tidligere i uka snappet Solem ballen fra en litt halvsløv midtstopper og gjorde ingen feil alene med keeper.
Endelig var det Robert Preller som skulle få sette siste spiker i Kattem-kista. For etter å ha satt verdensrekord i innbytterpuls og dagens suverent dårligste avslutning fra 4 meter, skulle Preller si at nok var nok av dårlige fremspill og gjorde jobben selv, med litt hjelp av høyreback Thyge, som plutselig ble libero. Thyge vant ballen sentralt og spilte Preller. Preller avanserte og var plutselig fri. Ingen innhenter Preller i den farta og avslutninga alene med keeper var en fryd for øyet.
Nå venter Åfjord i kvartfinalen på lørdag. Da forventes det enda mer. For når Erik Hoff møter på flere treninger og kamper på rad, da vet man at sesongen er igang.
|
Kom inn ved pause, scora etter noen minutter, jagde et par håpløse baller og var plutselig borte. Etter hvert fant vi han igjen i sittende fosterstilling ved innbytterbenken - svimmel og dehydrert. Toppidrettsutøver sa du? 
88' Mål 7-0 IL Tempo (Robert Preller. Pasning fra Andreas Thyge Nielsen
62' Gult kort Robert Preller (Negerhals)
56'
Bytte IL Tempo (Coelho ut) 
