|
Sjansestatistikk:
6-3
Forhold: Forholdene lå til rette
for en absolutt gysare på Nissekollen
kunstgress denne søndags ettermiddagen.
Publikumsoppmøte var rekordhøyt
for 2005-sesongen, ryktene må
ha gått etter storspillet IL
Tempo viste i perioder på fredag.
IL Tempo gikk hardt ut på forhånd
og satte fokus på at Øya
FC var ubeseiret så langt denne
sesongen. Laget var også det
første som slo IL Tempo og
samtidig sendte "Gigantene"
ned i en gjørme laget først
nå er i ferd med å komme
opp av.
Geir Bekken besørget sitt sedvanlige
uanmeldte forfall, mens Fredrik Lamøy
besørget viktig garderobekultur
og klassisk male bonding-humor. "Ingenting
er som en naken gutterumpe" humret
Lamøy før kampen og
blunket i retning Vegar Olsen. Kenneth
Aalbu dukket også opp, men uten
fotballsko og nikkers, da han hoppet
for høyt i en hodeduell i fredagens
kamp mot Nidaros og pådro seg
den klassiske, men ufarlige, fotballskaden,
jumpers knee.
På spillermøtet før
kampen ble det gjort flere overraskende
taktiske grep og en sen forandring
i startellvern. En strekkskadet Johnsen
måtte stå for en sen,
men hurtig, oppvarming grunnet Aalbus
fravær og til tross for mye
bra i den klassiske IL Tempo-formasjonen
4-3-1-2 mot Nidaros ble det lagt om
til en tilsynelatende mer defensiv
formasjon i dag med 4-4-1-1 med Joakim
Rønning alene på topp
og Lamøy og Preller på
vingene. De 5 bakerste på banen
var de samme som startet mot Nidaros,
det er viktig med kontiunitet og samhandling
i det bakerste ledd.
Steinar Larsen og Bruno Coelho varmet
benken, til Buvikkjempens store forargelse.
"Jeg er ingen benksliter,"
utbasunerte Larsen og kylte en vannflaske
over hekken og ned på E6'en.
Sekunder etter, under pep-talken,
ble Larsen omtalt som joker og smilet
bredte seg igjen over Nidaros-heltens
ansikt.
Kampen åpnet med mye upresset
ballføring i den bakerste firer
for begge lag. Ingen av lagene ønsket
enkle målsjanser imot grunnet
for mye bakrom og spillet ble merket
av dette. Likevel demonstrerer IL
Tempo en langt høyere ferdighet
med ball i beina og spiller seg tidvis
flott ut av vanskelige situasjoner
og er nesten ikke til å kjenne
igjen fra kampene før sommerferien.
Ballen går hurtig i kort-kort-lang
mønster ved gjentatte anledninger
og Øya FC-spillerne må
virkelig slite for å vinne tilbake
ballen. Det er en flott følelse
i IL Tempo-laget, viljen til å
løpe, takle og vinne tilbake
ballen er enorm og alle spillerne
ser i tillegg ut til å kose
seg på banen. Det er frihet
under ansvar, det er arbeidslivspedagogikk
på høyt nivå. Det
oser klasse, det oser svette, men
Joakim blir etter hvert skadet og
må forlate banen.
Dette skjer typisk nok etter at Joakim
har gått på et av sine
klassiske tur/retur-løp. Først
brøyter han vekk det som er
av Øya-forsvarere. 1-2-3-4-5,
tar sistemann på ryggen og fyrer
av et skikkelig sleivspark alene med
keeper. Sekunder etter jager han keepers
5-meter helt ned til garderoben og
later som han har sting og får
endelig viljen sin. Inn kommer Buvikas
største sønn denne helga,
Steinar "Steinaldo" Larsen.
Det lukter ny scoring og denne gangen
er det ikke drakt nummer 4...
Fredrik Lamøy aner at Larsen
er på vei inn på banen
og mer enn antyder at han liker det
han ser. Larsens drakt nr. 7 har krympet
adskillige størrelser i vasken
og viser navlen på frekkeste
playboy-vis. Jentene på tribunen
viner og motspillerne inngår
slagplan og legger feller for hvordan
de skal få lagt kjempen i bakken.
Dagens lyrare Eikebrokk boltrer seg
i plassen mellom Øyas midtbane
og angrep og kommer til 3-4 skuddmuligheter
før pause, likevel ender det
bare med halvsjanser da siktet ikke
virker å være stilt inn
skikkelige. Lamøy er livlig
på høyresiden og terroriserer
en stakkars Øya-back som utallige
ganger blir overlatt helt til seg
selv. Øya FC på sin side
har 1 skudd på mål i løpet
av de første 45 minuttene,
mens IL Tempo har 3-4 brukbare muligheter.
IL Tempo vinner utvilsomt flest dueller
i forsvar og på midtbane, mens
Øya gjør en god jobb
defensivt samtidig som IL Tempo sliter
litt med timingen av pasning/løp.
Derfor er det høyst ulykkelig
og høyst ufortjent når
IL Tempo-wannabe'en Igor altfor enkelt
drar seg forbi Eirik Rønning
og slår ut fem-og-førti
grader forbi Vegar Olsen. Ove Hoff
kommer for sent inn og en Øya-spiller
for lykketreff og beiner ballen tett
oppunder tverrliggeren bak en forfjamset
Magnus Jystad som måtte ta elefanthopp
for å holde seg varm i trøya.
IL Tempo-spillerne henger med hodet
og aner en ny nedtur etter å
ha sluppet inn det første målet.
Vi snakker nye 45 minutter uten scoring,
vi snakker toppscorersavn, vi snakker
enkle baklengsmål, vi snakker
i det hele tatt...
Et par forandringer i pausen. Larsen
inntar høyrevingen, Bruno går
på topp sammen Eikebrokk, Johnsen
går ut og Lamøy overtar
sentralen sammen med Erik Hoff. Trekker
skulle i ettertid vise seg å
være genialt og bar umiddelbare
frukter. Før 5 minutter har
gått får IL Tempo corner
fra venstre. Lamøy og Hoff
brøler på ball i returrommet,
men corneren slås knallhardt
på førstestolpe. Her
står jokeren Steinar Larsen
og scorer sitt 4. mål for sesongen
og er med det toppscorer. Larsen forsøker
så godt han kan å gjøre
seg liten, men mislykkes totalt. Larsen
snur på en femøring,
står med ryggen mot både
mål og ball og klinker den i
mål med baksida av leggen. 1-1
og en enorm kollektiv vitamininnsprøytning
har truffet et virusinfisert IL Tempo.
Barnesykdommene virker nå å
være totalt fraværende
og det lukter seier mot topplaget."
Kanskje hjalp det å ha en fysioterapeut
på benken, selv om det må
stilles klare spørsmålstegn
ved brødrene Rønnings
plutselige skader...Hvor var issprayen?
Lamøy brøler på
midtbanen, Larsen elger oppover høyresida
og Jenssen tar piruetter som bakerste
mann. Eikebrokk går tilbake
får å slå 5-metere,
Olsen takler medspillere, motspillere
og ballen, gjerne alle tre samtidig.
Preller brøler noe om muren
som ingen oppfatter og Bruno brøler
også. "Herregud,"
brølte han. Fy! Bruno. Slike
kraftuttrykk hører ikke hjemme
på en fotballbane. Venga! Venga!
Venga!
Vi nærmer oss midtveis i 2.
omgang og Øya FC begynner å
bli merkbart slitne på midtbanen.
Angrepsspillerne går knapt nok
på løp lenger og bakrommet
vokser for IL Tempo. Dessverre har
ikke IL Tempo noen typiske bakromsspillere
i laget for tiden, men det har definitivt
gjort seg utslag i et mer variert
spill og langt høyere ballinnehav
enn kampene i vårsesongen. Øya
løper vettet av seg for å
vinne igjen ballen, men lykkes kun
sporadisk når IL Tempo-spillerne
blir for eplekjekke og tror de er
Ballack og Marco Bode.
Så går Eikebrokk på
sesongens eneste løp forover
i banen. Ove Hoff mæler ballen
i retning Lerkendal. Eikebrokk vender
magisk av to mann og klinker ballen
i lengste hjørne. 2-1 til IL
Tempo og Ove Hoff hoier, jubler, korser
seg og gjør tegn med fingrene
til publikum. Umiddelbart etter kampslutt
dukker Veivesenet opp på Nissekollen
og henger opp "Fare for elg"-skilt
borte ved tribunseksjonen.
Lamøy brøler igjen og
løper enda mer. Johnsen kommer
inn for Eirik Rønning og Erik
Hoff går ned som venstre back.
Kapteinen benytter anledningen til
å pole ballen til himmels så
fort sjansen byr seg og blir etter
hvert avvist som noe godt venstreback-emne.
Inn kommer Joakim Rønning som
faktisk debuterte som fotballspiller
på den plassen i 1998 for Strindheim
2.
Gutsen vokser og vokser i IL Tempo-laget.
Til tider faller presset i midtbaneleddet,
men Øya-spillerne er for slitne
til å utnytte det. Det blir
med ufarlig ballrulling på 40
meter og lange baller i bakrommet.
Vidar Jenssen tar seg av det meste
i lufta med sine effektive bakhodeklareringer.
Farligst er Øya på sine
frispark fra rundt 20 meter, men de
kommer ikke nærmere enn et skudd
som sneier oversiden av tverra. Kampen
ebber etter hvert ut uten spesielt
store sjanser til noen av lagene.
PS: På overtid koker det over
for Erik Hoff, Øya-spillere
og Øya-benk. Det er uvisst
hva som skjedde ettersom lyset på
Nissekollen skal ha gått akkurat
i denne perioden, men det skal også
ha kokt litt for en ellers meget god
dommer, Erlend Fitje, som glemte å
vise ut Øyas spiller nr. 16,
som ifølge sikre kilder skal
ha blitt tildelt to gule kort. IL
Tempo vil selvsagt ikke gjøre
noe mer ut av dette, om det skulle
vise seg korrekt, da fotballkamper
alltid er morsomt med 11 mot 11. Takk
for kampen Øya, fotball skal
spilles med temperatur og vinnervilje,
hvis ikke blir det fort kjedelig.
Etterpå er vi alle venner og
neste helg skåler vi sammen
på Monte. Lykke til med jakten
på Ørland. Vi slår
dem og...
Jubileum: Steinar Larsen scoret sitt
10. mål for IL Tempo i sin 70.
kamp. Eirik Rønning spilte
sin 50. kamp for klubben. Vi gratulerer. |
