IL TEMPO
1-0 Coelho 17' (Preller)
2-1 E. Hoff str 81' (Eikebrokk
3-1 Larsen 82' (Preller)
4-1 Larsen 86' (Preller)

NIDAROS
1-1 52'

Sjansestatistikk: 18-9
Forhold: Med årets første flombelyste IL Tempo-kamp kunne det ikke bli annet enn god underholdning på Nissekollen. Tilskuerne stormet banen umiddelbart etter kampslutt og ville autografjegere besørget tilstander vi har hatt til gode å oppleve så langt denne sesongen. Spillerne måtte geleides av sikkerhetsstyrker før de kom seg trygt inn i garderoben, som dessverre var låst for andre kamp på rad.

Flere profilerte IL Tempo-stjerner glimret med sitt fravær og unnskyldningene var like fargesprakende som alltid. Den ene overgikk den andre i troverdighet, men felles for dem alle var at vi hadde hørt dem før - om man ser bort i fra Eivind Bjaalands vel og merke som denne helga var i Verdal, ikke Meråker...Frank Halvei spilte sin andre kamp på rad - sin andre for sesongen og Erik Hoff returnerte til sin anker- og kapteinrolle.

Nidaros hentet som vanlig en rekke ex-stjerner, spillere som de eldste IL Tempo-spillerne husker fra Boing-bladene og Buster - uten at man på noen måte kan hevde at de er like hardtskytende som Super Mac, like målfarlig som Jon Stark og like hårfin som Jimmy Grant. En rekke av Nidaros-spillerne lider av den smittsomme sykdommen høy alder og symptomer som kort hår, tunge fall og spisse knokler var tydelige. Men humøret har i alle fall Nidaros-spillerne på sin side, disse gutta er alltid like hyggelige å spille imot, i sterk kontrast til de kyniske sutrekoppene i Lade FK - som denne uka gjennomførte ny Cooper-test for å holde løpsgjennomsnittet oppe utover sesongen. Teknikktrening er et fremmedord. Takle for faen! TAKLE! JaquesJaguesfillebombombom! Scheisse! Ich bien niederlender und neanderitalanic.

Dommer Nils Strømsvik kunne før kampen informere om at han ikke hadde dommerkort, men glemte å bemerke at han ikke møtte opp til kampen. Derfor var det særdeles sporty av Joar, som var assistentdommer i kampen før, og ta på seg jobben som hoveddommer i dette oppgjøret. Joar holdt fløyta varm og satte ny norgesrekord 51 offsider i samme kamp. Noen bedre? Steinar Larsen stod for 43 av dem. Preller 7 og Vegar Olsen 1. Nidaros gikk aldri i offside, men slo mye langt og hadde en god keeper.

IL Tempo åpnet kampen noe usikkert, spillerne virket ikke helt trygge på egen kvalitet, men i takt med tilskuernes taktfaste sarkastiske tilrop supplert med trampeklapp og Tottenham-latter, begynte IL Tempo-spillerne å få tro på egen underholdningsverdi og viste seg frem med frekke veggspill, mislykkede tunnelforsøk og flikker. Robert Preller fikk før kampen forbud mot å flikke og fikk en skikkelig skyllebøtte etter at han flikket en ball med hæla rett før pause. Preller flikket ikke mer etterpå.

I en god IL Tempo-periode tidlig i 1. omgang trekker Robert Preller seg fri på venstresiden, mottar ballen helt ute ved linja og avanserer frekt og freidig innover. Preller legger etter læreboka til Morten Berg ballen 45 (fem-og-førti) grader ut til en umarkert Bruno Coelho som ligger og vaker rundt 16-meteren. Coelho klinker til ballen med leggen og ballen skreller seg nedover leggen til portugiseren og ballen går i en herlig bue over keeper og i lengste kryss. Ballvirtuosens første nettsus for IL Tempo. Coelho korset seg et utall ganger, slik baskere har for vane og jogget uanfektet tilbake til egen halvdel.

Hva nå? Skulle IL Tempo gå i den klassiske fella og legge seg for lavt, eller skulle kampen avgjøres før dommeren blåste for pause? Ingen av dele skjedde helt, men Nidaros fikk etter hvert mer ballbesittelse, IL Tempo-midtbanen ble sliten og det ble som vanlig fullstendig kaos både i presshøyde, bredde og formasjon. Sikringsjobb var fraværende, men Nidaros' bakromsforsøk ble gang på gang stoppet av en utmerket forsvarsfirer bestående av unge Hoff, lettbente Jenssen, Jern-Olsen og dandy-Rønning.

Magnus Jystad hadde stort sett kontroll og lagene gikk til pause på stillingen 1-0 til IL Tempo. I pausen omtaler Vidar Jenssen seg selv som den nye Ballack og nærmest krever at han får sjansen på midtbanen. Larsen går ned som stopper og Jenssen ser sitt snitt til å imponere. Larsen hopper og hopper der bak, men altfor tidlig og Nidaros slår ballen over gang på gang. Etter hvert faker Larsen skade og hopper på ett bein av banen før han senere skulle gjøre sin inntreden som spiss.

Starten på 2. omgang åpner som den første og IL Tempo misbruker en rekke sjanser. Dommeren markerer offside gang på gang og det var neppe fordi forsvarsfirern til Nidaros var spesielt linjebalansert. Preller misbruker sjanse på sjansen og kommer alene med keeper hundrevis av ganger uten at han greier å somle ballen over linja. Nidaros utligner etter at IL Tempo ikke følger mann etter første klareringsforsøk og en Nidaros-spiller setter enkelt ballen i mål fra 2 meter.

IL Tempo-spillerne henger med hodet og igjen ser laget ut til å rote bort enkle poeng. Men plutselig skjer det noe igjen. Nidaros begynner å slå veldig mye langt og blir slitne. Olsen og Jenssen vinner alt på hodet og Eikebrokk får plukke ned andreballene helt umarkert. Angrep etter angrep blir rullet opp på venstresiden, til høyreback Ove Hoffs store frustrasjon. Presisjonen er bare sånn passe, men laget vinner ballen tilbake mye høyere oppe på banen enn tidligere. Og når Eikebrokk vinner igjen ballen på 16 meter og kommer alene med keeper, måtte bare dommeren blåse straffe når Eikebrokk blir klippevinget bakfra. Ponytail! Erik Hoff omsetter straffen på ypperlig vis mens Erik Johansen brøler fra tribunehold at den hadde han tatt enkelt.

Nidaros virker slukøret i et par sekunder, før de blir enda mer slukøret. For på disse to sekundene har Preller rukket å stjele ballen, stormet i angrep, spilt til Larsen på 18 meter som dundrer ballen i tverra - ballen ned på linja og ut igjen til en aggressiv Larsen som takler ballen imål med knottene fra 5 meter. 3-1 og kampen er kjørt. IL Tempo tar sin første seier på 5 kamper. Men dramatikken var ikke over. Om det var et taktisk trekk fra Nidaros å kutte strømmen for å i ettertid kreve omkamp, eller om det var utenomjordiske vesener som trengte Nissekollens strømkilde eller om det var fundamentalistiske opprørsgrupper fra Othilienborg-området som sa takk for sist etter at fotballgruppa i laget ble lagt ned for to år siden, vites ikke. Men det som er sikkert er at kanskje tidenes flotteste IL Tempo-mål ble scoret akkurat idet lyset gikk. Ifølge eget utsagn tok Larsen ned ballen på brystkassa, hoppet flere meter opp i været og brasset ballen i mål fra godt og vel 30 meter. Andre hevder han taklet keeper på 10 meter og med en stor mengde hell og flaks greide å determinere ballens retning slik at den gikk i mål. Heldigvis filmet IL Tempo scoringen og den vil i sin helhet legges ut ekslusivt her på c53twve0h_db478742.no i morgen. Følg med!

Med 3 minutter igjen på klokka tok Nidaros-spillerne kveld i takt med lyset, mens IL Tempo-spillerne bar legendariske Steinar Larsen på gullstol til garderoben, som fortsatt var låst...

PS: Robert Preller skrev seg inn i rekordbøkene med 3 målgivende i samme kamp og deler nå rekorden med Erik Eikebrokk, Tor H. Bjørgum og Erik Hoff som har oppnådd tilsvarende tall.