SERIEKAMP #9

IL Tempo (4-3-1-2):
16. Ove Hoff
6
11. Eirik Rønning
8
5. Magnus Sarheim
7
14. Vegar Olsen
8
13. Fredric Edw. Dahl Vogel
7
12. Ben Shlomi Holan -> 74. min
8
<- 74. min 17. Frank Halvei
6
2. Erik Hoff
7
0. Erik Eikebrokk
7
77. Geir Bekken ©
8
10. Tor H. Bjørgum -> 67. min
6
<- 63. min 7. Steinar Larsen
7
22. Eirik Bjørnhaug -> 67. min
6
<- 63. min 6. Morten Berg
6
Malvik FK 2 (4-4-2):
1. Arnstein Hansen
-
2. Thomas Haugen
-
3. Ståle Ålberg
-
4. Marcus Josnes
-
5. Peder Setsaas
-
6. Kevin Ingebrigtsen ©
-
7. Geir Olsen
-
8. Lars E. Skutle
-
9. Karl M. Skutle
-
10. Frode Krogstad
-
11. Erlend Husby
-
<- 12. Kurt Hoel
-
<- 13. Egil Volle
-
Formasjon:

Dagens Kinderegg:
Erik Eikebrokk

Ettersom det ikke var så mye å velge i blandt kinderegg i dagens oppgjør, da moralen var høy og disiplinen enorm, må kinderegget gå til Erik Eikebrokk som allerede etter 5 minutter av kampen kalte dommeren for et fetthøl. Herfra og ut fikk IL Tempo så og si alle frispark de ville og innkast. Selv når de beinet ballen til skogs etter corner, ble IL Tempo tildelt innkastet.

Defensivt/Offensivt
Defensivt:
Kun på dødballer skapte Malvik muligheter og i realiteten kun på frispark fra kanten av 16-meteren skapte de to store muligheter på. Den ene gikk i mål bak en forfjamset Ove som nok hadde stilt opp muren feil, den andre gikk i tverrliggeren og ned, før den spratt ut og vi fikk avklart. Taktikken som vi la opp til på forhånd fungerte fra 25 minutter og ut til fulle. Malvik møtte IL Tempo-veggen på 35 meter og greide aldri å bryte gjennom. Til slutt endte de opp med å kyle ballen i retning IL Tempo-målet nærmest fra midtbanen.


Offensivt:
Gjennom å ligge såpass lavt som vi gjorde, underholdt vi ikke i like stor grad høyt på banen som i tidligere kamper, men ettersom vi spilte på oss selvtillit utover i 2. omgang, spilte vi Malvik regelrett av banen. Det var bare ett lag på banen og selv om Malvik fikk gå relativt upresset frem til over midtstreken, står det vel ikke i noen regelbøker at det er ulovlig å ligge med et kompakt lag...For når vi vant ballen var vi dødelige, selv om midtbanespillerne ofte måtte dra av en mann ekstra eller slå en tuttis på feterte Malvik-spillere. Kampen ble avgjort på et Bekken-gjennomspill til Haaken, før innbytterne Larsen og Berg satte farge på det hele med to lekkerbiskener av noen scoringer.
 
 

Harde fakta:

MALVIK FK 2
1-0 Ingebrigtsen 10. min

1
(1)

IL TEMPO
1-1 Sarheim 16' (Eikebrokk)
1-2 Holan 20' (Bekken)
1-3 Bjørgum 66' (Bekken)
1-4 E. Hoff 69' (Berg)
1-5 Larsen 73' (Holan)
1-6 Bekken 87'

6
(2)
Kampreferat:

Sjansestatistikk: 4-10
Forhold: Flott vær og kampen ble som forventet spilt på kunstgress. For mye gummi i matta gjorde det litt vondere å takle enn vanlig. Var som å løpe på bølgepapp.

I tradisjons tro var det lagt klare planer for hvordan oppladningen til denne viktige kampen skulle være. All flatfyll samme døgn var det nedlagt veto mot og overdreven inntak av brus og karameller fra smågodthylla var forbudt, især for Magnus Sarheim, Frank Halvei og Joakim Rønning. Sistnevnte taklet hverken frelserstemplet på sin person, samt at trangen etter sukker og saltsnop ga Rønning abstinenser i så stor grad at han allerede før kampen måtte melde pass. Derimot var det var en smørblid bayonne-skinke som utover i 1. omgang fant ut at Roger Kværnø hadde en pose kamferdrops på innerlomma, som Kværnø delte ut til alle som ville ha, og ikke ville ha. Likevel ble det ikke bruk for Rønnings triks og finesser selv om formen var på opptur.

Slagplanen som ble lagt nærmere midnatt mandag av Geir Bekken og Erik Eikebrokk gikk ut på at presset skulle settes litt foran midtsirkelen, samt at duoen på topp skulle presse Malviks ballfører til å sette fart midt i banen. Med en overbefolket midtbane og stor løpskapasitet skulle IL Tempo ta luven av Malviks mer propsjonerte ungdom og tvinge dem til å forsøke å spille fotball på vårt nivå, nemlig med teknikk og spilleforståelse. Dette mestret Malvik på ingen måte etter at IL Tempo-taktikken ble mer satt i laget og kampen utartet etter hvert i så stor grad at det kun var et spørsmål om hvor stor seieren skulle bli...

Men det så ikke så lyst ut. Tonen var allerede halvveis til amper, presset fungerte ikke og Malvik tok ledelsen etter 10 minutter da de fikk et billig frispark rett utenfor vår 16-meter. Ove Hoff ble lurt opp i stry av brorsan og beveget seg bak egen mur fremfor å dekke keeperhjørnet. Malvik-kapteinen lot seg ikke be to ganger og satte ballen på Zidane-vis i nota. Stakkars Ove ble nærmest hundset av egne medspillere etter den såkalte tabben, ingen sa noe om skuddet som var helt inne ved stolpen eller noe om personen som forårsaket det livsfarlige frisparket.

Det var da kaptein Geir Bekken tok ansvar. Han krevde ro i rekkene, bedre humør og mer engasjement i spillet. Vi skulle tørre å spille eget spill, selv på egen banehalvdel og få igang de hurtige angripene med presisjon og dødelig effektivitet som vi har gjort oss viden kjent for. Og hvor mye skulle det ikke løsne..? Først serverte Bekken corner på hodet til Eikebrokk som igjen bommet på åpent mål fra to meters hold. Igjen traff ballen tverrliggeren, men heldigvis gikk returen ut til Magnus Sarheim som fra 3 meter ut greide det Eikebrokk ikke maktet. Utligningen var et faktum og som så mange ganger før i fotballen er et mål forløsende for et annet.

Oppskriften var den samme ikke lenge etterpå. IL Tempo spilte seg til en corner etter en overgang med kombinasjonen gode løp og presise langpasninger. Malvik måtte gi til corner og igjen la Geir Bekken ballen til rette. Denne gang for flying Ben Holan som knallet ballen i mål med skuldra. Hvor keeper var ved begge nevnte tilfeller vet i ettertid egentlig ingen. Men at han stod for kveldens redning sekunder før etter at Tor Haakon Bjørgum testet skuddfoten, er det liten tvil om. Tror du ikke at den lille tassen greide å fiste Bjørgums forsøk over tverra og til corner, ikke at det hjalp så mye dog.

Herfra og omgangen ut preget IL Tempo kampbildet i mye større grad, dog uten helt å tørre å fortsette det offensive spillet, være seg kontringsspillet. Fremfor å gamble på tidlige oppspill mot bakromshungrige spisser, valgte vi å gå hjem mot eget mål, eller spille oss ut gjennom triangler med back eller Bekken. I og for seg ikke et dårlig valg med så ballsikre fotballspillere, men vi truet sjelden Malvik-keeperen etter Holans mål. Det ble med ett og annet innkast, et soloraid eller dødballer som ikke ble til noe spesielt. I pausen ble Bekken og Eikebrokk enig om å foreta et par nye justeringer, nemlig skjerme Malviks ballfører til en side, slik at det skulle bli lettere for sikrende indreløper og vinne en eventuell 2. ball. Taktikken slo til så det suste igjen og 2. omgang viste seg etter hvert å være ren plankekjøring for IL Tempo-moralistene. Alle hadde en intensjon om å legge igjen en del kilometer på Viksletta, til og med innbytterne som varmet opp i lange og breie, under sarkastiske kommentarer fra Kamfer-Kværnø.

kampen ble avgjort midtveis ut i omgangen, da Bjørgum plutselig fattet mistanke om et nært forestående innbytte og fikk plutselig fart på føttene. Etter først å ha bommet alene med keeper, scoret han et fantastisk mål minuttet senere, etter å ha blitt spilt gjennom av Bekken, som til tross for sin spede kroppsbygning, vokste seg større og større utover kampen. Bjørgum skjermet av oppasseren sin og kom alene med keeper. I ubalanse sendte "Haaken" avgårde ei skikkelig blemme som såvidt rullet inn til keeper. Keeperen på sin side dundret ballen opp i krysset med innsida. Bjørgum sprang rett i garderoben etter å ha antydet til Bekken at han følte et bytte kunne være lurt. Onde tunger hevder forholdet mellom Bekken og Bjørgum ikke lenger er det beste, men Bekken sa i en kommentar etter kampen at Bjørgum dro rett i garderoben for å be om IL Tempo-seier.

Ut gikk også Eirik Bjørnhaug som hadde en tung dag på jobben etter lekestua mot Lensvik, inn kom majoren Morten Berg og flamboyanske Steinar Larsen. Mens Roger Kværnø klukklo og nesten satte det siste kamferdropset i halsen satte Erik Eikebrokk igang et fantastisk angrep med en 70-meters pasning til Ben Holan som stormet igjennom alene med keeper. Uegoistisk som han er la han ballen inn foran mål til "Steinaldo" som scoret med et av sine første touch på ballen.

I mellomtiden hadde Olsen Brothers hatt sin egen duell i IL Tempo-forsvaret. Meritterte Geir Olsen mot juvelen Vegar Olsen. I ettertid skal man ikke snakke om hvem som vant duellen, for det var egentlig aldri en duell. Likevel vil IL Tempo stille klare spørsmålstegn ved Malviks taktiske substitusjoner. For en klarere 1'er på børsen skal man lete lenge etter. Til Geir "Magic" Olsens forsvar skal det dog sies at han fikset et frispark midtveis i 2. omgang.

Men lekestua var ikke slutt av den grunn. Morten Berg ville også være med på moroa og til enorm forbauselse fra alle sine medspillere (og motspillere) curlet Berg et fantastisk innlegg over hele Malvik-forsvaret til Erik Hoff som dunket ballen i nota på hel volley på bakerste stolpe. Midtbanejernet hadde fått sin velfortjente belønning etter en kanoninnsats i ankerrollen. Berg ble hyllet fra sidelinja og det ble dratt utallige sammenligninger til bl.a. Frank Strandli, Geir Frigård og Geirmund Brendesæther. Selv om referenten nå plutselig innså at Erik Hoff-scoringen kom før Steinar Larsen-scoringen, legger ikke det noen demper på humøret. Ben Holan gikk ut til fordel for Onkel Frank Halvei og Halvei svarte for tillitten med å sette inn et par dundrende, men velmenende taklinger. Malvik-spillerne spratt hit og dit som takkedukker og Mammas armkrok var nok et yndigere sted å være enn rundt det tidligere Malvik-esset Halvei.

Halvei stod også bak presset som førte til Malviks feilpasning på egen banehalvdel som Geir Bekken snappet opp. Kapteinen var ikke snauere enn at han benyttet seg av anledningen til å lobbe over en keeper som stod på halvdistanse. Ballen dalte i regnbuens bue inn i hjørnet og lykkens dag nådde nye høyder. Selv om dette var en stor prestasjon av IL Tempo og Malvik nok fikk noe å tenke på, er det slik innsats og moral man burde kunne forvente i hver kamp. Finn den IL Tempo-spilleren i dag som ikke fant glede i å jobbe ved siden av medspilleren og blø for seieren. Denne kampen stod ikke kun for 3 poeng, men like mye for viljen til å jobbe for hverandre, ha tro på hverandre og å ta muligheten når den er der. For som Kong Salomo sa det en gang: "På et godt fotballag er reservene de viktigste spillerne."

Kuriositeter:
Steinar Larsen kronet selvsagt sin 50. IL Tempo-kamp med scoring. Ove Hoff stod sin fjerde kamp i mål denne sesongen. Alle er endt med seire og nå med målforskjell på 13-3. Erik Hoff scoret sitt 30. mål for IL Tempo. Erik Hoff spilte sin 60. kamp for IL Tempo.

Les også Malvik FK sitt referat fra kampen.

Forum
 
Det skjedde