SERIEKAMP #16

IL Tempo (4-3-1-2):
18. Ronnie Gjevik -> 15. min
5
<- 15. min 7. Steinar Larsen
5
5. Magnus A. Sarheim -> 45. min
5
23. Vegar Olsen
6
7. Steinar Larsen -> 15. min
4
<- 15. min 18. Ronnie Gjevik
5
16. Ove Hoff
6
6. Morten Berg -> 45. min
6
<- 45. min 14. Snorre Vikdal
4
2. Erik Hoff ©
4
0. Erik Eikebrokk
6
8. Fredrik Lamøy
5
4. Joakim Rønning -> 45. min
6
<- 45. min 22. Eirik Bjørnhaug
5
23. Robert Preller
3
Formasjon:

Dagens Kinderegg:
Fredrik Lamøy

Presterte etter kampslutt å slakte den personen som hadde satt opp kampen til å begynne kl. 13:00. "Idiotisk kamptidspunkt på en søndag," mente Lamøy og det falt han tydeligvis ikke inn at hans eget tidspunkt for hjemkomst tidligere på morgenen, nok var en del ganger mer idiotisk.

1. OMGANG/2. OMGANG
1. omgang :
Gikk ut med troen på at dette skulle resultere i seier. Rullet ball som vanlig og innså aldri Lade FKs taktikk med ultralavt press og lite bakrom. Likevel fant vi bakrommet ved noen anledninger og burde selvsagt scoret. Lade FK hadde ingenting utenom scoringen som kom etter feil i IL Tempos høyre pressledd.


2. omgang :
Ingen større bekymring ved pause, men 10 minutter ut i omgangen innser alle at katastrofen er et faktum. Sarheim og Larsen misforstår hverandre og det står 2-0. Da begynte det å synke inn i alle og enhver hva som var i ferd med å skje og IL Tempo var aldri i nærheten av å komme inn i kampen hva scoring angår. At visse spillere begynner å fjase med omrokeringer og formasjonstull er med å prege siste halvtimen av kampen svært negativt for vår del.
 
 

Harde fakta:

IL TEMPO

0
(0)

LADE FK
0-1 9'
--- --- --- --- --- --- --- --- ---
0-2 58'

2
(1)
Kampreferat:

Sjansestatistikk: 9-4
Forhold: Lade FK bemerket før kampen at forholdene var elendige og at dreneringen i banen var skandaløs. Samme lag mente Lade kunstgress helt klart var å foretrekke. Det skulle Kong Salomo ha hørt...

Til tross for at sesongen på mange vis allerede var over for Lade FK, var dette en kamp de skulle vinne, koste hva det koste ville. Her skulle forkjærligheten for spillet drepes, samt den respekten IL Tempo eventuelt måtte ha for Lade FK. For første gang gjennom 5 sesonger opplever IL Tempo å møte et lag som går på banen for å skade motspillere. Men taktikken skulle vise seg å fungere for Lade. Oppskriften var enkel. Komprimere forsvaret rundt egen 16-meter, midtbanen noen meter foran, mens spissene skulle presse rundt midtbanen og følge ballfører ned i midtbaneleddet.

Et annet poeng for Lade-suksess denne kampen, var temaet ingen ønsker å snakke om, men som må komme for dagen. Faktum er at fylleturen til 60% av laget er det eneste essensielle etter denne kampen, for uten alkohol i blodet hadde vi vunnet denne kampen enkelt. Nå ryker etter alle solemerker opprykket, og det får disse spillerne stå til ansvar for. En ting er å komme påvirket til kamp, noe annet er å ikke engang forsøke å skjule det, men i stedet drive rundt på banen som en annen idiot.

Nok om det. Det henger nok sinne og frustrasjon i lufta allerede.

Kampen åpnet som de fleste kamper denne sesongen, hvor IL Tempo har et stort ballinnehav fra start av og bare venter på den første åpningen og første muligheten. IL Tempo har for vane å ta ledelsen tidlig i de fleste kamper, noe som gir laget en enorm ro og selvtillit. Dette skulle ikke skje i dag, etter at pressleddet på høyresiden roter det fullstendig til for seg. Morten Berg greier fortsatt ikke, selv etter utallige oppfordringer, å låse av backen for å forhindre korte igangsettinger fra keeper og kommer på mellomdistanse. Pasningen går likevel rett til Berg, som lar den gå under foten. Sarheim er nestemann som kommer altfor sent inn i sikringsrommet og ender til slutt i en løpsduell med Lade-vingen. Denne stormer ned til dødlinja, før neste sikringsspiller begynner å nærme seg. Foran mål er en stakkarslig Lade-spiller, som måtte ha hjelp til å knyte skoene før kampen, men Ove Hoff greide ikke å få bort ballen i løpet av de 3-4 sekunder ballen lå der og ventet på å bli sparket bort...1-0 og frustrasjonen begynte allerede nå å bli merkbar.

Fyllesvinene merket ganske fort at de ikke kom til å prege kampen og Steinar Larsen var den første til å ta til vettet. Etter å ha spilt noen forferdelige åpningsminutter, blitt dratt av 4 av 5 ganger og bommet på 6 av 5 pasninger, skyldte han på skade og ba om å bli byttet ut. BRA! Inn kom Ronnie Gjevik og Eirik Bjørnhaug gikk i mål. Ikke at det ble stort bedre, for Gjevik virket ikke å ha vært mindre på fylla enn noen andre. Men trolig ikke fullt så mye som Robert Preller, som alene kunne scoret 4 mål i løpet av 1. omgang. Han scoret ett, men etter at Joakim Rønning gikk ned til dødlinja og la inn til Preller som puttet i åpent mål, fant kampens elendige dommer ut at dette måtte være offside, siden Preller stod så alene.

Det må være lov å rette kritikk mot dommeren etter en slik kamp. En ting er å generelt ha dårlig syn og gangsperre, noe helt annet er å ikke kunne reglene. Offside-regelen er rimelig elementær og kan man ikke den, burde man sterkt vurdere å dømme 7'er-fotball i stedet. Samme dommer viste seg å være totalt uinteressert i dialog og provoserer begge lags spillere enormt gjennom hele kampen. Ved kampslutt kommenterer dommeren, halvt forskrekket, "ja, det va no my kjæftbruk ja, vart da nån kort og ja, plei itj å vær så mang kort nei." Det er ikke mange jobber du ikke trenger å gå gjennom en kvalitetssikring for å få betalt, i alle fall ikke når du kjenner såpass bra som 250 kr/timen.

Preller "utlignet" som sagt til 1-1, uten at Lade FK hadde vært over midten med ball. Bortelaget drev gjøn med idéen om fotball og ofret alt for tre poeng og seier. IL Tempo skulle tas og det skikkelig. Her ble alle virkemidler tatt i bruk og lagkameratene egget opp hverandre til å takle styggest mulig. Spesielt den hårfagre spissen lot seg inspirere, uten at dommeren så ut til å bry seg i større grad. "Vi tar no et innkast her ja, dåkker hadd no fordel." Ja, vi hadde fordel. Væpsbol! No vil æ færra te Mexico.

2. omgang og dommeren skulle igjen slå til med en av dagens beste vitser. Vegar Olsen løper hjemover med ball og skjærer ut mot sidelinjen foran en motspiller. Med ball, husk det. Dommeren blåser obstruksjon! Akkurat det samme som han gjorde i 1. omgang da Preller var alene med keeper. I det Preller gikk forbi keeper, skjærte han inn foran en motstpiller og dommeren blåste igjen obstruksjon. Tilbake til Olsens forseelse som endte med frispark mellom 16-meteren og sidelinja. Det blir slått hardt, men dårlig, rett på Steinar, som stilste seg i mål ved pause. Steinar roper "æ harn...ikke!" Og Lade får etter hvert pirket ballen i mål. Spørsmålstegn må likevel stilles ved hvor resten av IL Tempo-laget var. Foran eget mål var de i alle fall ikke, for her var kun Vegar, Erik, Ove og Sarheim. Hvor var resten?

Herfra og ut spiller IL Tempo sin dårligste fotball, en fotball bare de kan, hvor absolutt alle utvikler seg til parodier på Beckham. Alle skal slå langt, uten at noen går i duell eller stikker i bakrom. Ingen jobber hjemover og hadde det ikke vært for Morten Berg kunne dette endt med stygge tall. Selv om Lade står med 4 sjanser i vår oversikt, stemmer vel egentlig ikke det. Bortelaget hadde vel kun en kvalifisert sjanse i hele kampen og det var ved førstemålet. Likevel fortjener Lade FK all ros for måten de gjennomfører kampen på. De gir IL Tempo lite rom i de rommene IL Tempo er best i og får belønning selv i form av scoring etter hard kjemping. Kjemping er for tiden et fremmedord for IL Tempo dog. Tidligere i år jobbet alle for én, en for alle, men nå når vi er blitt verdensmestere, trenger vi ikke jobbe lenger. Vi trenger ikke jobbe, ikke varme opp, ikke møte opp til rett tid, ikke dra hjem fra byen litt tidligere enn vanlig osv...

Vi er rett og slett verdensmestre uten medalje.

PS: Til Lade FK: Så lenge dere slår Nidaros, kan dere slå oss når som helst, hvor som helst! Og tilbudet står seg selvsagt enda.

Forum
 
Det skjedde