BYÅSEN
1-0 20. min
2-1 43. min (str)
3-1 52. min
4-1 59. min
5-1 65. min
6-4 83. min
7-4 86. min

IL TEMPO
1-1 Arne Aaslid (32.)
(Erik Hoff)
5-2 Erik Hoff (68.str)
(Per Pettersen)
5-3 Arne Aaslid (76.)
(Ben Holan)
5-4 Ben Holan (79.)
(Steinar Larsen)

Sjansestatistikk: 15-9
Tilskuere: 2

Utrolig nok greide IL Tempo i dag å starte med 11 mann, men uten Eirik Rønning, Frank Gunnar Dahl, Fredrik Lamøy Andreas Dahl, Magnus Sarheim og Tor Haakon Bjørgum. Man skulle kanskje tro at utgangspunktet for seier da var dårlig. At vi ferdighetsmessig stod så mye tilbake for topplaget i serien at vi i realiteten ikke hadde trengt å spille om poengene, at de allerede var utdelt. Sjelden har vi fra sidelinjen i større grad opplevd at man kommer usedvanlig langt med vinnervilje og innsats.

For det som skjedde på Lade Kunstgress utover i 2. omgang denne onsdagen var intet mindre enn høyst overraskende og ganske så imponerende. Faktum er at de nevnte spillerne som ikke spilte kampen, skal slite ganske mye med å spille seg inn i førsteelleveren, i alle fall med det første. Men la oss ta det hele fra starten av:

2 minutter til kampstart, 10 mann, nok en gang uten keeper, Erik Hoff hadde fortsatt ikke dukket opp, ingen varmet opp og Byåsen-spillerne formerlig florerte. Likevel åpnet vi også denne kampen som de tre foregående. Med godt forsvarsspill, disiplinert bakover på banen og noe forsiktig fremover, før vi tidvis eksploderte. Sistnevnte ble også vår bane for 1-0-målet, dog burde Fredric Vogel med enkelhet avverget målet, da han ble med vingen ut mot cornerflagget i stedet for å markere sentralt.

Vi følte oss snurt og lurt, ettersom Byåsen ikke hadde hatt noen sjanser på dette tidspunktet. IL Tempo hadde hatt halvsjanser ved Joakim og Hoff, uten at de gav den ønskede uttelling. Midtbanen fikk mye skryt underveis, også fra bortelaget. Balansen var god og den defensive jobbingen var utmerket. Så hvorfor slipper vi da inn 7 mål ? hvis midtbanen spiller bra og forsvaret ikke er skyld i målene ?

1) Dødballer. Straffesituasjonen var totalt unødvendig av Fredric, da han holder en feilvendt Byåsen-spiller i armen. På corner i 2. omgang får en av banens minste spillere gå umarkert opp og heade i mål fra 4 meter.

2) Selv om vi jobber godt tilbake, er det vanskelig å forsvare seg om vi har for få menn tilbake. Vi må bli flinkere til å holde igjen på motsatt side og trekke inn for å sentralisere den defensive delen av laget.

3) Overganger. Vi unngår tunge jobber bakover på banen hvis vi er flinkere til å avslutte angrepene, eller fyller bedre etter med laget for så å vinne igjen ballen høyt på banen.

Som tidligere nevnt lagde Fredric straffespark på overtid i 1. omgang, etter at Erik Hoff hadde sendt avgårde en kanon, som Byåsen-keeperen fomlet vel lenge med og kunne ikke forhindre Arne Aaslid i å dunke returen i mål. Hva som fikk Arne til å gå på et løp som så så håpløst ut, er foreløpig ukjent, men viser en vinnervilje og instinkt som gjerne må etterfølges. Arne gjentok bedriften i 2. omgang...

2-1 ved pause og keeperbytte. Ove tok over hanskene fra Halvei som entret banen som høyre midtbane. Hvorfor IL Tempo plutselig mistet grepet om kampen, kom nok trolig som et psykisk resultat av straffesparket rett før pause. Selv om Fredric bedyret sin uskyld kunne vi vanskelig si oss uenig med dommerens avgjørelse. Byåsen scoret på sine 3 eneste sjanser den første halvtimen av 2. omgang og kampen så avgjort ut.

Heldigvis ga ikke IL Tempo opp. I angrepsposisjon besørget først Erik Hoff redusering til 2-5 etter at debutant Per Pettersen filmet seg til straffe, før Ben Holan og Arne Aaslid reduserte en gang hver. Uheldigvis følte IL Tempo med ett presset og redselen for å miste grepet om kampen, ble med ett større enn ønsket om å vinne og angrepsspillet mistet raskt sitt tempo og presisjon. Selv om vi hadde et par muligheter på stillingen 4-5, avgjorde Andreas Thyge Nielsen kampen for Byåsen da han bommet på ballen langt nede på egen banehalvdel og tillot Byåsen overtall innenfor 16-meteren og muligheten til nærmest å gå ballen i mål.

7-4 ble kampens siste mål, men totalt sett ga kampen nok en gang troen på at en seier er i emning. Med så mange sentrale spillere ute av laget, en enorm innsats og mye utsøkt pasningsspill, selv under press, kan man vanskelig se for seg at et Flatås-lag uten moral, i elendig forfatning skal være noen match for et seierssugent IL Tempo-mannskap, som forøvrig stiller mannssterkt på søndag. Hele 15 mann skal visstnok være klar til dyst. Onde tunger har også spekulert i om kometen "Dalorna" slår ned med et brak på Nissekollen søndag og lager solide etterskjelv som skal gi Flatås-spillerne store problemer med å holde seg på beina.